Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø Av lege Signe Lohmann-Lafrenz, Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Arbeidsmiljøfaktorer Eksponeringer Organisatoriske/ psykososiale Biologiske Fysiske Kjemiske Ergonomiske

redegjøre for arbeidslivets betydning for helsa på individ- og samfunnsnivå ta opp en arbeidsanamnese for å kjenne igjen en arbeidsrelatert sykdom/lidelse og kjenne til forebyggende tiltak i arbeidsmiljøet.

Case: Eksponering og helse i legeyrket Disposisjon Bror med tidligere depresjon Tidligere sykdommer Operert for discusprolaps i 2014, trent opp til fult funksjonsnivå, men fortsatt noen kroniske smerter på natta. Medisin ibux ved behov Tobakk, alkohol, misbruk 3-4 enheter alkohol pr uke Sosialt Gift med lege, 3 barn på 1, 3 og 6 år. Mye logistikk med barn og arbeid og harakkurat kjøpt seg hus. Fritid Trener 2-3 ganger for uken. Liker å drive med fjellklatring og være på turer med familien.

Anamnese Aktuelt Over en lenger periode vært irritabel og hatt dårlig hukommelse, men ellers fungert godt i jobb. I sin ferie i juli måned satt han på hytta og så utover vandet og opplevde da han ble redd. Han hadde fascikulasjoner på underbeinene og i løpet av dager ble han redd for å ha multippel sklerose. Gikk hele tiden og så på sine bein og prata til alle om sin frykt for multipel sklerose samt om en voldsom episode på jobb. Begynte å sove dårlig på natta – vansker med å sove, våknet opp mitt på natta og gikk rundt i stua. Fikk totalt sammenbrudd og gråt og hadde hjertebanken. Oppsøkte lege for å få beroligende medisin. Legen undersøker han og konkluderer med at fascikulasjonene i beina kan skyldes discusprolaps i ryggen. Han ble lettet og redselen forsvant. Etter tre dager kom angsten igjen, han fikk beroligende medisin og ble anbefalt å reise hjem og starte utredning ved egen fastlege. Objektiv undersøkelse med fokus på objektivt psykisk Fremstår trist og gråtlabil. Ser flere ganger på hendene og underarmene – angir at han synes å se atrofi av tenar regionen på hånden. Prater mye om sine plager. Fremstår utålmodig for å få svar via nevrofysiologen.

Anamnese Arbeidsanamnese : Medisinstudent : Turnus + pappapermisjon : Kirurgisk avdeling + pappa permisjon : Lege i spesialisering i gyn-obs inkl. pappapermisjon 1. juni 2015: ½ års sideutdanning i indre medisin. Sykmeldes fra jobb, henvises til nevrofysiolog, fysioterapeut og oppstartes i forløp ved bedriftshelsetjenestens psykolog og lege.

Effekter av organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøpåvirkninger. Negative helseeffekter - patogenese Positive helseeffekter - salutogenese

Organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og helse Psykososiale/organisa toriske stressorer Helse Personlighet Coping strategier Stressreaksjoner Andre reaksjoner Sykdom Konstitusjon

Hva er psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø? Organisatorisk arbeidsmiljø Arbeidstidsordninger –Nattarbeid –Lange arbeidsuker/overtid Midlertidige stillinger Omstillinger/nedbemanninger Lønning – ex. akkordlønn Psykososialt arbeidsmiljø Høye krav –emosjonelle krav –hendelser Lav kontroll –når pause? –hvordan utføres arbeidet? Rollekonflikt Ensidig arbeid Faglige utviklingsmuligheter Sosial støtte –støtte fra leder/kollegaer –konflikter –vold/trusler –trakassering og mobbing

STAMI og NOA Statens arbeidsmiljøinstitutt Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og - helseNasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og - helse

Sykepleier

Renholder

Leger

Reaksjoner i kroppen Psykososiale/organisa toriske stressorer Helse Personlighet Coping strategier Stressreaksjoner - Fysiologiske - Psykiske - Atferdsmessige Andre reaksjoner Sykdom Konstitusjon

Akutt og kronisk stress Stress: en tilstand som indikerer økt aktivering av det autonome nervesystem. Stressorer: 1. fysiske: for eksempel: ex. støy, kulde 2. psykososiale/organisatoriske: ex. mobbing, arbeidstempo, nattarbeid Stressrespons 1. Fysiologisk 2. Kognitivt/psykisk 3. Atferdsmessig

Krav/kontroll-modellen Karasek/Theorell Angi hvor man kan tenke seg at følgende yrker plasserer seg! 1. Reparatør 2. Dørvakt 3. Direktør 4. Lege

Tempo / arbeidsmengde Innflytelse / egenkontroll Sosial støtte/ belønning Negativ stress Positivt/ stimulerende Sløvt/ ustimulerende Kjedelig Krav/kontroll/støtte

Sykdom Psykososiale/organisa toriske stressorer Helse Personlighet Coping strategier Stressreaksjoner - Fysiologiske - Psykiske - Atferdsmessige Andre reaksjoner Sykdom Konstitusjon

Årsakssammenhenger + Lineær sammenheng Objekt + eksponeringutfall

Forstyrrelse av døgnrytme og brystkreft? Resultatene viste at sykepleiere som hadde jobbet i over 30 år med nattarbeid, hadde en økt risiko for brystkreft. Jo lenger man jobbet med nattarbeid, desto høyere var risikoen. Man vet ennå ikke om det kan skyldes skift og nattarbeid eller er om det er andre faktorer ved arbeidet, eller livsstilen.

Hjerte-karsykdom »Lærebok: Miljø- og arbejdsmedicin 1998: »Sammenhengen mellom belastning, stress og hjerte-karsykdommer er i dag bekreftet i adskillige undersøkelser. »Lærebok: Miljø- og arbejdsmedicin 2010: »Den vitenskapelige dokumentasjonen for en årsakssammenheng er dog tvilsom, og mekanismen uavklart.

Psykisk sykdom PTSD Tilpasningsreaksjon Depresjon Utbrenthet Angst

Case fortsatt: Organisatorisk arbeidsmiljø Arbeidstidsordninger –Nattarbeid –Lange arbeidsuker (47,5 time/uke) 130 timer på to uker innen ferien. –Lange økter (16 timer) –Utvidet arbeidstid (frivillig?) Midlertidige stillinger Lav bemanning Høyere avlønning for UTA-tid God betaling for ekstravakter Psykososialt arbeidsmiljø Høye krav –emosjonelle krav –hendelser Lav kontroll –Mangel på opplæring –Vanskelig å få pauser Faglige utviklingsmuligheter –Utfordrende og meningsfull jobb –Erfaring fra tidligere Sosial støtte –Støtte fra leder –Støtte fra kollegaer –Konflikter –(Vold/trusler) Rollekonflikt

Case fortsatt Etter oppstart hos psykolog, fysioterapeut, fastlege og etter medisinering dempes redselen for MS. Han begynner på jobb igjen og får det tilrettelagt slik at han kan delta på sin behandling og at han foreløpig ikke går vakt. Han håper snarest å bli innkalt til nevrofysiolog for å få avkreftet nervesykdom..

Case fortsatt Du er fastlege/bedriftslege og tar opp anamnese på denne pasient. Hvilken retning tenker du i forhold til diagnose? Melding til Arbeidstilsynet? Kan han få godkjent dette som yrkessykdom?

Hvordan forebygge? Psykososiale/organisa toriske stressorer Helse Coping - Strategier - Reaksjoner Stressreaksjoner Andre reaksjoner Sykdom Konstitusjon

NivåForebygging Primær (før sykdom) Sekundær (på vei til å utvikle sykdom) Tertiær (etter sykdom er oppstått) Samfunn Arbeidsmiljøloven Informasjon Fagforening KampanjerIA-avtalen Uføretrygd Melde på blankett 154b Virksomhet Systematisk HMS Ledelse Sosial støtte Verneombud Tillitsvalgte Rutiner for varsling Kartlegge dårlig organisering av arbeid og sette inn tiltak (ex. spørreskjema QPS- nordic) Program for håndtering av sykdom Reintegrering av arbeidstakere Individ Mestringstrening Opplæring Arbeidstakers medvirking til organisering av arbeid StresshåndteringUtredning Behandling Rehabilitering

Effekter av organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøpåvirkninger. Negative helseeffekter - patogenese Positive helseeffekter - salutogenese

Helseeffekter av å være i arbeide Sterke holdepunkter for at beskjeftigelse Reduserer risikoen for depresjon Forbedrer det generelle mentale helbred »Occup Environ Med.2013 Review Health effects of employment: a systematic review of prospective studies Maaike van der Noordt et al Maaike van der Noordt

Oppsummering Kunne oppta arbeidsmedisinsk anamnese i forhold til organisatoriske og psykososiale faktorer. Symptomer på stress. Karasek og Theorell’s krav & kontroll modell inkl. sosial støtte. Negative helseeffekter og kunne melde disse på 154b. Forebyggingsprinsipper på primært, sekundært og tertiært nivå. Vite at arbeide er helsefremmende

Slutt Takk for oppmerksomheten! Kilder Arbeidsmedisin av Håkan Lasse Leira Miljø- og arbeidsmedicin av Jens Peter Bonde og co. – versjon fra 1998 Diverse artikler STAMI NOA Videnscenter for Arbejdsmiljø

Arbeidsmiljøloven § 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten. Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Enkeltmennesket må selv skyve på sin helse, som avhenger av individets: –Forståelse, opplysning omkring situasjonen –Mening og opplevelse –Håndtering og tiltak Ressurser og mobilisering av ressurser på rette tidspunkt hos det enkelte menneske er bestemmende for hvor langt mennesket klarer å fremme sin egen helse.

Sosial kapital

Arketypemodellene av Helle Hein

Melding om arbeidsrelatert sykdom Ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom, da melde på 154b til Direktoratet for Arbeidstilsynet : – innmeldinger pr. år på blanket 154b om arbeidsrelatert, psykisk sykdom Men sykdommer som følge av organisatoriske og psykososiale eksponeringer er ikke godkjent som yrkessykdommer

Kartlegging Lite beskrevet i arbeidsmedisinske bøker QPS-nordic Spørreskjema - validert kartleggingsverktøy for psykososialt arbeidsmiljø Mye brukt i forskning og HMS-kartlegging Eksempler: –Jeg har for mye/lite å gjøre –Vet du nøyaktig hva som forventes av deg i jobben? –Er du fornøyd med kvaliteten på arbeidet som du utfører? –Om du trenger det, kan du få støtte og hjelp i ditt arbeid fra dine arbeidskolleger? –Blir dine arbeidsresultater verdsatt av din nærmeste sjef? –Har du selv blitt utsatt for mobbing eller trakassering på arbeidsplassen i løpet av de siste seks måneder? –Oppmuntrer din nærmeste sjef deg til å si fra når du har en annen mening?

Anamnese 1/3 Disposisjon Tidligere sykdommer Medisin Tobakk, alkohol, misbruk, mosjon Sosialt –Oppvekst, utvikling, skolegang, gift, barn, fritidsinteresser Aktuelt –Symptomutvikling –Aktuelt funksjonsnivå Objektiv undersøkelse med fokus på objektivt psykisk –Fremtreden i forbindelse med undersøkelsen –Stemningsleie, angst, depresjon –Personlighet –Konsentrasjon og hukommelse Arbeidsanamnese Organisatoriske og psykososiale faktorer:

Ananmese 2/3 Kontroll og innflytelse –Når tar man pause? –Hvordan utføres arbeidet? –Kan man velge hvilke redskap/metoder som skal brukes? Over- eller understimulering (krav) Forutsigbarhet –Vet du hva arbeidsoppgavene skal være de neste dagene/timene/ukene? –Får man opplæring? –Når har man ferie? –Når slutter arbeidsdagen? –Får jeg sparken?

Anamnese 3/3 Meningsfylt arbeid –Arbeidet tjener et godt formål (utover lønnsslippen) –Er det kvalitet over arbeidet man utfører? Sosial støtte –Får man hjelp når man trenger det? –Forskjell mellom sosiale relasjoner og støtte Kollegial støtte =|= vennskap Belønning Konflikt –Ikke nødvendigvis et onde – Uenighet er nødvendig –Sjikane, trakassering og mobbing er farlig

1. Fysiologiske reaksjoner Kortisolhypotesen - den kroniske stressreaksjonen –Hypotese om at stress over tid ledsages av hyppig aktivering av kortisolfrigivelse Fedme Osteoporose Forhøyet blodtrykk Sukkersyke Endrede fettnivåer i blodet Hjerte-karsykdom Nedsatt immunforsvar, infeksjoner Psykiske forandringer m. søvnforstyrrelser, dårligere hjernefunksjon, samt depresjon h?v=RyP8L3qTW9Qhttp:// h?v=RyP8L3qTW9Q

2. Kognitive/psykiske reaksjoner Hukommelsesbesvær Konsentrasjonsbesvær Nedsatt humør Jobbutilfredshet Manglende lyst og motivasjon til og gå på jobb Nedsatt energi Trøtthet Angst Sosial isolasjon Passive copingsstrategier – unngåelsesatferd De personer som har liten innflytelse på arbeidslivet, mener heller ikke de kan påvirke andre forhold slik som egen helse.

3. Atferdsmessige reaksjoner Sykefravær Livstilspåvirkning Kost Manglende mosjon Tobakksrøyking Risikoatferd Utbrenthetssymptomer: –Nedsatt yteevne –Distansering –Følelsesmessig utmattelse

Hva gir stress på jobben? Flere modeller, teorier: –Krav/Kontroll (Karasek/Theorell) Sosial støtte –Andre teorier Innsats/belønning (Sigriest) Krav/Ressurs/Mestring (Lazarus) Organisatorisk urettferdighet CATS – Cognitive Activation Theory of Stress

Case 29 år gammel LIS-lege ansatt i 3 mdr’s ansettelse på kvinneklinikken. Er veldig stolt over at hun ut av 45 søkere fikk jobben. Kjent fra studietiden som veldig engasjert student. Frisk fra tidligere, ingen arvelige sykdommer i familien, bortsett fra at der er mange leger i hennes familie. Hennes mor er obstetriker. Hun bor med kjæreste som har fast jobb i byen Ingen opplæring i jobben. Koder til pc’en fungerte ikke. Fikk calling på første dag, da der igjen var sykdom på avdelingen. Kittelen var tung med bøkene i lommen, fikk spenningshodepine etter første uken der. På poliklinikken er det ofte overbooket med pasienter. Mye papirarbeide og oppfølgning på kreftsvar – ”gjør jeg det her riktig? Blir jeg forlenget?” Ja, forlenges, og får ½ års ansettelse. Begynner å miste kontakten med tidligere studiekammerater – det er så mye overtid, kjæresten snakker om å få barn, hvilket ikke passer i forhold hennes utdanningsløp. Hun blir ofte irritert på ham over at han presser på med det. Blir mitt vikariat forlenget? Ja. Går sine første vakter med selvstendige fødsler og keisersnitt. En natt sitter en baby fast og vil ikke forløses. Bakvakt tilkalles. Babyen overlever, men skalp-ph’en i tiden etter var veldig dårlig. Bakvakt ble utilfreds fordi hun ikke ble tilkaldt før. Foreldra oppretter sak.. Hun opplever ikke å kunne snakke om hendelsen med kollegaer. Vansker med å sove. Mer hodepine. Tror ikke lenger på seg selv. Tar ikke initiativ til å se venner. Kjæresten avslutter forholdet. Hun blir sykemeldt. Fastlege henviser henne til arbeidsmedisinsk avdeling. Arbeidsrelatert sykdom? Hvilken type reaksjon kan der her være snakk om?