Spesialpedagogisk forskning i Norge Solveig Holen og Gunnar Sivertsen Forsknings- og utviklingsarbeid innenfor det spesialpedagogiske fagområdet Litteraturhuset, 15. januar 2014

Agenda Mål med studien Bibliometrisk undersøkelse −Metodisk tilnærming −Forskningen i Norge −Internasjonal sammenligning Intervjuundersøkelse –Metodisk tilnærming –Kjennetegn ved spesialpedagogisk forskning i Norge –Utvikling de siste 15 år –Utfordringer og utviklingsbehov framover Oppsummering Spesialpedagogisk forskning3

Mål med studien: Beskrive hvilke fagområder, tematikk, målgruppe, samfunnsområde og metode som forsknings- og utviklingsarbeidet er konsentrert om Identifisere fagmiljøer med særskilt god publiseringstakt og beskrive deres faglige hovedanliggende. (Identifisere faglige konsentrasjoner) Beskrive utviklingen og eventuelle endringer i forsknings- og utviklingsarbeidet på området de siste 15 årene i Norge og internasjonalt Gi en vurdering av forskjellene mellom forsknings- og utviklingsarbeidet i Norge i forhold til land det er relevant å sammenligne seg med Gi en overordnet vurdering av kvaliteten på den forskningen som er gjort på dette området i Norge de siste 15 årene Spesialpedagogisk forskning4

Tilnærming: 1.Bibliometrisk analyse Formål: Kartlegge publisering av vitenskapelige tidsskriftsartikler for å identifisere hvor det er spesialpedagogisk forskningsaktivitet samt internasjonale sammenligninger 2.Intervjuundersøkelse ved et utvalg virksomheter med vitenskapelige publikasjoner Formål: Å få mer kunnskap om spesialpedagogisk forskning i Norge, utover det som er mulig å kartlegge ved å søke i ulike databaser Spesialpedagogisk forskning5

Metodisk tilnærming, bibliometriundersøkelse Formål: Kartlegge publisering av vitenskapelige tidsskriftsartikler for å identifisere hvor det er spesialpedagogisk forskningsaktivitet Undersøkelsen dekker ikke all vitenskapelig publisering, men et representativt utvalg av tidsskrifter: Datagrunnlag, periode : –Spesialpedagogiske tidsskrifter som indekseres i kategorien «Special Education» i Web of Science, –To norske tidsskriftene Spesialpedagogikk og Norsk tidsskrift for logopedi, som indekseres i Nasjonalbibliotekets artikkelindeks Norart, indeksert i perioden –Tre internasjonale tidsskrifter (British Journal of Special Education, European Journal of Special Needs Education og International Journal of Special Education) som indekseres av The Education Resources Information Center (ERIC) Spesialpedagogisk forskning6

Institusjonstyper og andeler av norske artikler

Relativ publiseringshyppighet (andel i spesialpedagogikk dividert på generell andel i Web of Science)

Relativ siteringshyppighet (andel av siteringer i spesialpedagogikk dividert andel av artikler)

Relativ publiserings- og siteringshyppighet for 17 land.

Oppsummering - Norge Den vitenskapelige publiseringen innenfor spesialpedagogikk er i stor grad konsentrert ved universitetene. Dernest bidrar – i denne rekkefølgen – Statped, høgskolene, helseforetakene og forskningsinstituttene. Universitetene og helseforetakene er best representert i internasjonale tidsskrifter. De hyppigste samarbeidsrelasjonene er mellom universitetene og Statped. En del institusjoner som utdanner i spesialpedagogikk, har relativt liten forskningsaktivitet på feltet, bedømt ut fra publisering. En del av de aktive forskningsmiljøene er uten spesialpedagogisk utdanning

Oppsummering – internasjonal sammenligning Norge har hatt økende grad av internasjonal publisering og har nå høy publiseringsaktivitet relativt til andre land (og størrelse). Norske og svenske artikler blir særlig mye sitert sammenlignet med andre lands artikler. Også her har det vært en positiv trend for Norge. Norge har relativt mye internasjonalt samarbeid (målt i artikler med flere forfatteradresser) med andre aktive land på feltet som USA, Australia, Sverige, Nederland og Italia.

Intervjuundersøkelse –Utvalg og metode –Kjennetegn ved spesialpedagogisk forskning –Utvikling de siste 15 år –Utfordringer framover –Oppsummering av studien Spesialpedagogisk forskning13

Metodisk tilnærming, intervjuundersøkelse Formål: å få mer kunnskap om spesialpedagogisk forskning i Norge, utover det som er mulig å kartlegge ved å søke i ulike databaser Ut fra resultatene fra første del av den bibliometriske kartleggingen kontaktet vi fagmiljøene som driver aktivt med forskning og inviterte dem til intervjuundersøkelsen. Intervjuet to til tre nøkkelpersoner (fortrinnsvis instituttleder og en til to sentrale fagpersoner) ved seks virksomheter. Utviklet en semistrukturert intervjuguide som ble sendt til informantene i forkant Spesialpedagogisk forskning14

Deltakere i intervjuundersøkelsen InstitusjonEnhet Antall deltakere Universitetet i Oslo Institutt for Spesialpedagogikk3 NTNU Pedagogisk Institutt 3 Universitetet i Bergen Institutt for biologisk og medisinsk psykologi 1 Universitetet i Stavanger Nasjonalt senter for leseforskning og leseopplæring 1 Statped Sørøst Fagavdeling for språk og tale, tidligere Bredtvet kompetansesenter 2 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for pedagogikk og sosialfag Spesialpedagogisk forskning

Hva kjennetegner spesialpedagogisk forskning? Et vidt og sammensatt felt, som det var vanskelig å gi en presis definisjon eller beskrivelse av. To ulike tradisjoner innen spesialpedagogisk forskning, både internasjonalt og nasjonalt: –Vanskeperspektivet/Fokus på ulike fagområder –Det inkluderende perspektiv eller «inclusive» perspektivet Ulike forskningsinstitusjoner vektla disse forskjellig Alle enige om at å kombinere perspektivene var viktig – men hvordan? Spesialpedagogisk forskning16

Hva kjennetegner spesialpedagogisk forskning? Skillet mellom spesialpedagogisk forskning og forskning på andre, beslektede fagområder, handler mye om tema og hva man fokuserer på. Fikk ulike svar fra ulike virksomheter, men også ulike svar innenfor samme virksomhet. –Noen var sterkt opptatt av å beskrive det særegne ved spesialpedagogisk forskning, og hvordan spesialpedagogikk skilte seg fra andre fag –Andre fokuserte på det som var felles og hvordan de ulike fagene utfylte hverandre Spesialpedagogisk forskning17

Hva kjennetegner spesialpedagogisk forskning? Forskningen går ofte på tvers av ulike fagfelt; som for eksempel medisin, psykologi, pedagogikk og sosiologi – mye felles med flere fagfelt Fokuset innen spesialpedagogikk tradisjonelt har vært nettopp det at man er opptatt av å tilrettelegge for barn eller mennesker med en eller annen utfordring. I tillegg til fokus på individnivå: trenger å undersøke hvordan man kan legge til rette for gode betingelser i skole og samfunn for øvrig for at personens utfordringer skal bli minst mulig Spesialpedagogisk forskning18

Praksisnær eller systemorientert? Praksisnær forskning - i hovedregel vanske- eller fagspesifikt orientert Systemorientert forskning fokuserer sterkere på inkluderende opplæring – ikke i like sterk grad praksisorientert Enighet om: Det har vært, og er - variabel kvalitet i spesialpedagogisk forskning. Positiv utvikling: stadig sterkere fokus på god forskningskvalitet. –Økt publisering –Økt internasjonalt samarbeid –Økt tverrfaglig samarbeid –Større metodefokus Spesialpedagogisk forskning19

Forskning ved virksomhetene Utdanningsinstitusjoner vs. Kompetanse-/nasjonalt senter Spesialpedagogisk forskning20 Kompetansesentre «skal» ikke forske, men gjør det likevel: Forskningen er tett knyttet til den daglige virksomheten - praksisorientert Det inkluderende perspektivet er mer dominerende ved utdanningsinstitusjonene Utdanningsinstitusjonene om å være en del av et annet faglig institutt: Positivt for samarbeid på tvers av fag Kan redusere spesialpedagogikkens egenart

Forskning ved virksomhetene Utdanningsinstitusjoner vs. Kompetanse-/nasjonalt senter Spesialpedagogisk forskning21 Spesialpedagogiske forskningstema: Mangfold (Adopsjon og migrasjon, afasi, dysleksi, flerspråklighet, hjerneslag, inkludering, tilpasset opplæring, lesing, hørselshemming, synsvansker, matematikkvansker, psykososiale vansker, uro i skolen, psykisk utviklingshemming, språkutvikling og språkvansker, utdanning i fengslet m.m..) Vanligst å forske på temaer innen språk, lesing og skriving Relatert til både utdanning og til helse Grenser til andre fagområder som psykologi, medisin og lingvistikk Størst grad av tverrfaglig samarbeid på kompetanse- og nasjonale sentre

Utvikling de siste 15 år Utviklingen beskrives ulikt avhengig av virksomheten informanten representerer. Utviklingen er til dels politisk styrt gjennom bl.a. bevilgninger Men likevel: lite endringer i forskningstema Spesialpedagogisk forskning22

Utvikling de siste 15 år Økt fokus på forskning og publisering – tellekantsystemet Mer publisering i internasjonale, fagfellevurderte tidsskrift Større fokus på forskningsmetode Mer internasjonalt og tverrfaglig samarbeid Økt bruk av kvantitative metoder – økt fokus på evidens Spesialpedagogisk forskning23

Spesielle utfordringer framover Blandede, politiske signaler: –St. meld.18 - det skal satses på spesialpedagogikk –Behovet for spesialpedagogisk hjelp vil og bør minke i fremtiden Spesialpedagogikk som fagfelt er blitt litt borte. –Et eksempel er den nye planen for lærerutdanning, der det pedagogiske faget er styrket mens spesialpedagogikk ikke er det Behov for fokus på økt kvalitet i spesialpedagogisk forskning –Handler mye om å få nok tid, ressurser og ikke minst midler til å gjennomføre solid forskning Spesialpedagogisk forskning24

Spesielle utfordringer framover Har vært – og er – fragmentering av undervisning og forskning Mange små forskningsmiljøer – sårbare Flere jobber med å bygge opp større fag- og forskningsmiljøer – en forutsetning for god forskning: Fagmiljøene har blitt bygget opp og bygges fortsatt opp, gjennom bevisst satsing på utdanning, kompetanseutvikling og sentralisering Spesialpedagogisk forskning25

Oppsummering De bibliometriske analysene viser at Norge har en høy publiseringsaktivitet inne spesialpedagogikk, både i nordisk og internasjonal sammenheng. Publiseringene er også hyppig sitert av andre forskere. Norge har relativt mye internasjonalt samarbeid med andre aktive land på feltet som USA, Australia, Sverige, Nederland og Italia. Forskerne beskriver gjennom intervjuene at kvaliteten i spesialpedagogisk forskning har blitt bedre de siste årene, både når det gjelder metode, internasjonalt og tverrfaglig samarbeid Spesialpedagogisk forskning26

Oppsummering, forts. Mange ulike temaer og tilgrensende fagområder innen spesialpedagogisk forskning – men fokusområder er i stor grad politisk styrt Opplevelse i fagmiljøet av at spesialpedagogikk som fagfelt har lav prioritet, både i form av lite forskningsmidler og lite fokus. En av de største utfordringene som beskrives av forskerne: Geografiske fragmenteringen av spesialpedagogisk undervisning og forskning i Norge - mange små miljøer kan redusere kvaliteten og gjøre forskning inne ulike spesialpedagogiske temaer sårbar Spesialpedagogisk forskning27