Forelesning i Ungdomskunnskap 15. september 2004

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

Verveaksjon mars starter verveaksjonen i morgenrushet på Oslo S • Øke medlemstallet med 1% årlig • 8. – 24. mars ekstra innsats • Filmsnutter.
Samhandling.
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
OBSERVASJON.
Mindreårige mulige ofre for menneskehandel
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Hvordan intervjue en forsker?
Pedagogisk analyse.
MOT til å LEVE MOT til å si NEI MOT til å BRY SEG
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Generelt ved medarbeidersamtaler
Veiledning av elever / lærlinger
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
GROW modellen.
- roller og forventinger
Verveaksjon mars starter verveaksjonen i morgenrushet på Oslo S • Øke medlemstallet med 1% årlig • 8. – 24. mars ekstra innsats • Filmsnutter.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Håndverk Tro Makt Symbolikk Noe å leve av? Identitet Periode Stil Funn
Noen illustrasjoner til Svebaks foredrag (NB
Leken i et samfunnsperspektiv
Goffman, Garfinkel og Giddens
Etnografi: studiet av folks levesett og kultur
Kulturhistorisk perspektiv
Kvalitativ metode i markedsforskning
Om å skrive om litterære tekster
KOMMUNIKASJON Samling 3 Stabsutvikling.
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
LØFT ER TØFT særlig i SFO
Utforskeren.
Samhandling og kommunikasjon
I dag snakker vi om psykiske problem:
Kvalitative og kvantitative metoder
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Induktivt og deduktivt design, metodevalg.
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Den bevisste opplevelsen av seg selv som menneske
Kommunikasjon Kristin Bie Høsten 2014.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Peace Research Institute Oslo Fordommer Fordummer Oslo, 23. november 2010 Rojan Ezzati.
Livskvalitet og antistoffsvikt
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Sammenhenger, problemstilling og forklaringer Forelesning 6/
Kvalitativ metode i medisinsk forskning
Carina Fjelldal-Soelberg
Lek og Læring i barnehagen
Brukermedvirkning In 140 Forelesning. Historie Skandinaviske tradisjon Sosio-teknisk metode NJMF-prosjektet( ) –Dataavtalen LO-NAF(i dag NHO) –Arbeidsmiljøloven.
Workshop, Dokka – 9. nov
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
MÅLRETTET MILJØARBEID
Kvalitative forskningsmetoder
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Forskningsopplegg og metoder
SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått.
Det vurderende øyet. Observasjon Intervju Spørreskjema Logg
Sosiologiske metoder. Kvantitative metoder: ulike metoder for å måle mengder og er underlag for statistikk. Kvalitative metoder: et mangfold av teknikker.
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
Sosiologiske metoder. Kvantitative metoder: ulike metoder for å måle mengder og er underlag for statistikk. Kvalitative metoder: et mangfold av teknikker.
Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016.
Asperger syndrom og ADHD
Periodeplan for Minsten Uke Sansing, fysisk aktivitet og karneval
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Forelesning i Ungdomskunnskap 15. september 2004 Observasjon Forelesning i Ungdomskunnskap 15. september 2004

Observasjon som metode Systematisk innsamling av informasjon om den fysiske og sosiale verden Slik den viser seg for oss direkte Slik den oppfattes og registreres gjennom våre sanser Egnet til å beskrive hverdagslige hendelser, atferd, sosialt samspill og samhandling

Hva gjør personene egentlig her? Forutsetter at personene har en annen forklaring på det de gjør – og at det er en underliggende forklaring som ikke er bevisst eller åpenbar. Eks. relasjoner, makt: vennskap, allianser

Utfordringer Sentral utfordring: avgrense fokus Hva ser vi etter? Hvilke redskaper tar vi i bruk for å se? Definere rammer: Hva vi undersøker, hvor lenge, med hvilket fokus, hva registreres, hvordan…

Begrensninger Hvor lenge vi kan observere Hva vi kan se Hva det er mulig å observere

Oppgave i dag Legge plan for passiv observasjon Arbeidsfordeling – hvem ser etter hva? Prøve ut ulike teknikker Synlighet Begrensninger: Tid: 1 ½ t 14.00-15.30 Sted: Busstasjonen evt. Greveskogen vgs Metode: naturalistisk (passiv, skjult) observasjon

Rolle Passiv observasjon ”Flue på veggen” Ikke deltager i det som skjer Påvirker vår tilstedeværelse? Deltagende observasjon Forskeren er med som aktør i det som skjer

Bevissthetsgrad Høy Lav Høy Lav Terapeutisk samtale Dybdeintervju/ livsløpsintervju Laboratorie- eksperiment Spørreskjema- undersøkelse (Surveyteknikker) Deltakernes bevissthet om forsøket Journalistisk intervju Strukturert intervju Feltobservasjon Felteksperiment Strukturert samtale Lav Forskerens grad av kontroll Høy Lav

Perspektiv Med konkret fokus på et element? Med fokus på gruppering av elementer? Med fokus på mønstre?

Å observere ”ingenting” ”Henge med venner” Hva skjer? Kroppsspråk – dominerende, passiv, usikker osv Posisjoner, relasjoner Stil – estetisk prosjekt, rolle (den tøffe, den deilige, den overlegne…) Språk, samtale – funksjon? Hvem er disse personene?

Eksempler Kjønnsperspektiv – element som utspilles kjønnet Stil-elementer – gruppering av ”typer” ut fra egne kriterier Kartlegging av fenomen

Eks. Konkret fenomen Fysisk kontakt – betinget av kjønn? Eks. Ta i hånda, sitte på fanget, klemme, kysse I hvilke situasjoner Eks. som del av hilse-/avskjedsrituale) På hvilken måte – lett eller intimt, hånd, ansikt eller kropp generelt Hvem – gutt/jente, jente/jente, gutt/gutt, venner/bestevenner/kjærester Synlighet - diskret eller åpenlyst

Kategorisering Lage kategorier (grupper med bestemte egenskaper) Definere kategoriene Se etter hendelser som passer i kategoriene Ulempe: kan overse viktige elementer som ville utfordret kategoriene

Eks Øia Ungdomsgrupper laget ut fra statistisk analyse av data samlet inn i 1992 ”Mainstream”-ungdom Tradisjonalister Trendy Ungdom Radikal Motkultur Høyrepopulister

Grunnlag Undersøkelse av ungdommers samfunnsmessige verdier Forhold til politikk, moteklær, alkohol, fysiske aktiviteter, kultur (bøker, musikk, museer osv.) Kategoriene framkommer etter sortering av ”typer” – der de samme faktorene går igjen i stor grad.

Usikkerhet Hva med dem som faller mellom? Hva med dem som kan tilhøre flere kategorier? Ladede variabler som endrer verdi i tiden Kartet preger ungdoms syn på seg selv og samfunnets definisjoner av ungdomsgrupper.

Teknikk Grad av strukturering Skjema med egenskaper Løse notater Synlighet og mobilitet Oppsøkende – passiv/aktiv Tilfeldig - passiv

Konfidensialitet Feltnotater ikke tilgjengelig for andre Anonymisering – sted, person Diskret hvis naturalistisk observasjon Åpenhet i forhold til prosjektet, men ikke nødvendigvis til prosjektets detaljer.

Å bli observert The mere presence of others Økt prestasjon ved kjent aktivitet Redusert prestasjon ved ukjent aktivitet Virker når personer føler at noen vurder deres innsats

Liking Vi liker ikke å bli observert og vurdert når vi ikke kjenner hensikten med eller kriteriene for vurderingen. Ved overinformasjon kan deltagerne endre atferd etter forventningene dine… Debriefing – eks. jeg har observert deg og sett etter… Da fant jeg at… Hensikten var å … (noe som bidrar positivt for personen) Informasjonen gis videre til… fordi…

Holdninger Observere i beste mening Observere uten verdifargede briller Observere med velbegrunnet hensikt Observere med nytt blikk Observere personer

Hvis noen spør: - si at du øver deg på å gjøre en observasjonsstudie – at du lærer deg om hvordan du kan lære om noen ved å se hva de gjør. – si at du ønsker å lære mer om hvordan ungdommer er, hva de gjør og hvorfor de gjør som de gjør. - si at det ikke er nødvendig å vite hvem du studerer og at det er viktig at de du studerer gjør som de pleier å gjøre. - si at resultatene bare skal snakkes om i klassen og ikke skal offentliggjøres på noe vis. - smil og spør om de synes det er greit at du bruker dem som eksempel. Hvis de sier nei: - si at det er ok og at du skal finne noen andre.