Media – et kulturelt skattekammer for unge Hvordan kommuniserer mediebilder mot unges identitetskonstruksjon? (Roth 2007)

Hovedspørsmål 1.Hvilke sentrale samfunnstrekk har betydning for unges identitetskonstruksjon? 2. På hvilken måte kommuniserer mediebilder mot unges (kjønns)identitetskonstruksjon? 3. Hvordan kommuniserer en musikkvideo – med en artist imagekonstruksjon – mot unges (kjønns)identitetskonstruksjon?

Å være ung Unge er forskjellige Egen livsfase Handlinger skal utføres for første gang

Det senmoderne samfunnet Media fungerer som motor for samfunnsendringene Giddens 1991 Ziehe 1984 Mühleisen 2003

Konsekvenser for unge Unge er i en mellomposisjon (mellom ny og gammel modernitet) (Krange 2004) Motsatt rettede prosesser; Tradisjon og fornyelse (Drotner 1999) Endret sosialiseringssituasjon - krysspress (Roth 2007)

Identitet - identitetskonstruksjon For individet innebærer det å ha en identitet en følelse av at jeg er en og den samme, det er en kjerne i mitt vesen og denne kjernen er meg” (Krange 2004)

Ulike former for identitet Kulturell identitet, sosial identitet, psykologisk identitet De tre identitetsformene formidles gjennom de tegn som artikuleres, utveksles og deles i den kulturelle dimensjonen Unge bruker kulturelle tegn til å definere seg selv (Drotner 1999)

Identitet og selvrefleksjon I følge Giddens (1991) må identitet produseres av den enkelte. Det forutsetter en refleksiv bevissthet om selvet, om hvem man er, og er ikke noe som er gitt eller dannet i løpet av det livet den enkelte har gjennomlevd. Den enkelte må selv knytte sammen fortid, nåtid og fremtid i en koherent fortelling om selvet.

”Endret” sosialisering Krysspress på unge mellom ”gamle” og ”nye” normer som kan forvirre i selvskaperprosessen ”Hvem er jeg eller vil jeg være sett i relasjon til den jeg faktisk er” (Roth 2007)

Ungdomskultur og identitet Kultur relatert til identitet utgjør et råstoff den enkelte bygger sin identitet opp omkring (Drotner 1991)

Ungdomskultur Ungdomskultur kan oppfattes som aktiviteter, holdninger og verdier som danner sammenhengende mønstre som blir uttrykk for kultur når den faller inn i en intersubjektiv sammenheng Felles stil og opplevd felles identitet er ingen garanti for at det bakenfor symbolene (artefaktene) er en felles kultur med sammenfallende verdisett (Krange 2004)

Fra subkultur til livsstil I en flertydig verden benyttes begrepet livsstil; Unges erfaringer av sosialt liv er å finne i skjæringspunktet mellom det strukturelle (makthierarkier; foreldre, skole) og det kulturelle Betyr ikke nødvendigvis opprør; Unge aksepterer status quo (Miles 2000)

Livsstil Livsstil sees som et materielt uttrykk for et individs identitet. Forbruk ses som en ressurs for å uttrykke identitet Fokus legges på ungdom som en måte å leve på – en livsstil – konstruert gjennom sosiale prosesser som familieforhold, skole, trening, arbeidsmarked – uttrykt ved kulturelle midler (Miles 2000)

Unge og mediekulturen Unge eksponeres for en strøm av kommersiell mediekultur Multimediegenerasjonen; bruker flere medier samtidig, ny teknologi (Tingstad 2006) Medienes dagsorden virker forlokkende fordi den spiller på underholdning, tankeflukt, drømmer Gir tilfredsstillelse på det ubevisste plan; det sensuelle og kroppslige. Gir kontakt med følelser og begjær (kontrast til skolekulturen) (Vettenranta 2007

Kulturell fristilling Individualisering og selvrealisering uttrykkes i takt med fremveksten av den globaliserte økonomien som kulturelle verdier i mediene. Slik fungerer mediene som motor i den kulturelle fristillingen (Erstad og Slaatta 2003)

Unge - kulturell fortropp Tidlig brukere av alt som er nytt Reklameinntekter – mål for markedsføring Mediene vektlegger foryngelse Oppgradering av unge som kulturell kategori - foryngelse kulturelt ideal (Erstad og Slaatta 2003) Gir økt fokus på kjønn og seksualitet (Roth 2003)

Kjønn som teater og estetikk Poststrukturalisme – et kritisk perspektiv Fokus på hvilken betydning kjønnskonstruksjoner blir tildelt, og hvordan kjønn produseres som kulturell diskurs; Ambisjonen ligger ikke i å avsløre (den biologiske eller sosiale) sannheten bak kjønn som iscenesettelse, men å undersøke hvordan, med hvilke virkemidler og effekt kjønn produseres som kulturell diskurs (Mühleisen 2003)

Kjønn og seksualitet ”As sex goes, so goes society” (Stanton 1992)

Musikkvideo Visuelle medier har hatt betydning for utvikling av en egen ungdomskultur Musikk og rock – utgangspunkt for musikkvideoen Med musikkvideoen endret popmusikken karakter; estetikk, mindre opprør, androgyne trekk

Musikkvideo i dag Lek med pornografi Barn og unge utsatt for ufrivillig eksponering av sex Seksualiserte bilder av jenter skadelig for selvbildet Lek med porno – bryter konvensjoner ifht nye kjønnede handlinger

Mytisk imagekonstruksjon Markedsføring: Image kan forstås som alt publikum vil forbinde med artisten; fakta, forestillinger, og følelse som angår utseende, påkledning, musikk, tekst, uttalelser. Image er konstruksjon fordi det brukes bevisst til markedsføring (Augestad 1996) Mv - Interessen knyttes til personer og miljø; artisten blir utstyrt med idealtypiske trekk; mytiske personer som ikke skal forandre seg (Roth 2007)

Modell-leser (målgruppe) Det sett av kompetanser som forfatteren forutsetter eller bygger opp gjennom teksten (sender planlegger sin mottaker) (Eco 1979) Flere modell-leser i en tekst: flerstemt (Tønnesson 2004) Målgruppe som skal nås for salg: ”Inspirert”, ”reflektert”, ”konsument”, ”opprørsk” Artistene retter seg mot følelsesmessige opplevelser: -Det (ubevisste) estetiske (sensuelle, kroppslige) som kjønn -Det (ubevisste) opprørske (aggressiv/selvbevisst seksualitet, gi blaffen i hovedkulturens verdier, rus, fest, penger) som kjønn

Tema: Om Eminem og vennen Doggs opplevelser på en strippeklubb; sex, rus, fest (til man spyr), hvordan lure jenter (til sex) med inn i en stor ”hummer truck”, ”beklager” at han har utlevert en jente til Dogg.. ”Shake That” (2006) av Eminem