Muntlig produksjon og samhandling Høgskolelektor Svein Erik Svendsen (c) Lenguasol

Kilder: Propuesta curricular y Marco común europeo de referencia David Nunan: El diseño de tareas para la clase comunicativa Teresa González Sainz: Juegos comunicativos Karen Lund: Er kommunikativ undervisning kommunikativ? (Sprogforum nr. 14) Birgit Henriksen: Mundlighed (Sprogforum nr. 14) Ulrika Tornberg: Språkdidaktikk (Fag og Kultur) Ranan Schlichter (OH) Egen idébank (c) Lenguasol

KOMMUNIKATIV KOMPETANSE Effektiviteten og graden av suksess i språklæringen er sterkt avhengig av at eleven har lært å lære med alt det innebærer (= læringskompetanse = elevautonomi) Graden av autonomi i språkopplæringen er i stor grad forbundet med graden av kommunikativ kompetanse Kommunikativ kompetanse innebærer, i følge Ulrika Tornberg, det å forstå og selv gjøre seg forstått på et fremmed språk, samt evnen til å bruke språklig korrekte ytringer i en sammenheng. (c) Lenguasol

KOMMUNIKATIV KOMPETANSE OPTIMAL KK IFØLGE EUROPARÅDET: *Lingvistisk kompetanse *Sosiolingvistisk kompetanse *Diskurskompetanse *Strategikompetanse *Sosiokulturell kompetanse *Sosialkompetanse (c) Lenguasol

KOMMUNIKATIV KOMPETANSE Kommunikativ kompetanse omfatter kompetanse i alle fire ferdigheter, såvel de produktive som de reseptive Kommunikativ kompetanse omfatter også interaksjon og digital kompetanse (c) Lenguasol

LINGVISTISK KOMPETANSE I hvor stor grad en språkbruker kan fortolke og formulere setninger i en normal kommunikasjonssituasjon. Omfatter riktig bruk av grammatiske regler, ordforråd, uttale, intonasjon og det å kunne sette sammen ord og setninger på en riktig måte (syntaks). = Grammatikk, vokabular og uttale (c) Lenguasol

SOSIOLINGVISTISK KOMPETANSE Omfatter forholdet mellom lingvistiske tegn og deres betydninger i en normal kontekst. Språkbrukeren må kunne velge mellom flere måter å uttrykke seg på for å kunne tilpasse seg den aktuelle situasjonen. = Tolke og bruke et passende språk i ulike sammenhenger (c) Lenguasol

DISKURSKOMPETANSE Evnen til å kunne lage og fortolke tekster i en gitt kontekst (= tekstforståelse) NB! TEKST = Noe som er talt, inntalt, skrevet eller trykt. Logisk sans viktig for tekstforståelse = Oppfatte og selv oppnå sammenheng i tale og skrift Språket i en hyggelig samtale med venner er helt forskjellig fra offentlig språk: bank, legekontor, arbeidskontoret osv. Det er helt nødvendig å ta hensyn til konteksten, den sosiale rammen for en samtale (c) Lenguasol

STRATEGIKOMPETANSE Evnen til å kunne anvende passende strategier (alternative kommunikasjonsmåter) for å kompensere for språklige mangler. = ”Gå omveier”: ”Necesito esas cosas que usan los niños cuando no saben ir al baño”. Bruk av ikke-verbale uttrykksmåter (c) Lenguasol

SOSIOKULTURELL KOMPETANSE Graden av kjennskap til målspråkets sosiokulturelle kontekst og evnen til å anvende sosiale strategier for å kunne kommunisere Det er ikke likegyldig hvordan vi sier hva til hvem og hvorfor:”¡Ay, que florero más bonito!” Mañana-myten og tilsvarende i andre språk (c) Lenguasol

SOSIALKOMPETANSE Evnen til å forstå og ta hensyn til den sosiale situasjonen språkbrukeren befinner seg i Du/Sie? Tu/vous? Tú/usted? Bruk av imperativer Uttrykksmåter Benytte sin språklige kompetanse (c) Lenguasol

Forutsetninger for god kommunikativ aktivitet og læring Karen Lund: ”Stoffet må settes inn i en kommunikativ kontekst. Det er gjennom kommunikative aktiviteter at selve tilegnelsen av det nye språket skjer. Når man må forstå og fortolke det en annen sier og må formulere seg så mottakeren forstår det, får man de beste forutsetningene for å lære. Som mottaker ber man om forklaringer og utdypninger, som avsender klargjør man det man sier”. (c) Lenguasol

KOMMUNIKATIV AKTIVITET Kommunikasjon er ikke bare målet, kommunikative aktiviteter er selve midlet for å lære det nye språket. Man lærer å kommunisere ved å kommunisere En undervisning hvor elevene skriver, snakker, lytter og leser uten å ha noe formål med det (bortsett fra å tilfredsstille lærerens krav) er ikke kommunikativ. (c) Lenguasol

LYTTE Å lytte er ofte viet for lite oppmerksomhet. Ren lytting er sjeldent, men bør stimuleres. Bruk av læreverkenes lyttemateriale Mange lettlestbøker har godt lydmateriale Sanger, lær teksten TV, filmer Fysiske samtaler Vis fram Utdanning 15/08 side 20, ha gjerne med Ipod. (c) Lenguasol

SNAKKE Kun interessant hvis det er til nytte. Lydcelle. Noen har stor glede og nytte av å lære tekster utenat (sanger, skuespill, roller, historier, vitser...) Øker gleden og selvtilliten! Jfr. egen språklæring. Søk på nettet! ”Snakk i mobil” VOLAPYK letter på trykket! En metode for monolg/dialog som er ganske morsom og som gir god innsikt i egn språkferdighet, er å late som om man snakker i mobilen. Du kan ringe til hvem du vil nesten når du vil og hvor du vil. Du kan fortelle vitser, avtale besøk, be om informasjon, bestille billetter... Ingen mistenker deg for å snakke med deg selv. Sørg bare for å ha en propp i øret og/eller en mobil opp til øret, så er alt greit. Alle som har en tendens til å snakke med seg selv, er heretter reddet! Nevn ”samtalepartneren” fra USA, ei dokke som gjentok de siste ordene du sa: ”I dag har jeg veldig vondt i hodet” ”Veldig vondt i hodet?” ”Ja, jeg var på fest i går, og det ble litt for mye rødvin””Litt for mye rødvin?”... Lag en slik samtale med deg selv! Kommentér det du hører på Ipod, bilradio, ser på TV: Ap etter dem, skjell dem ut, vær hjertens enig, motsi dem... Lag imaginære samtaler med deg selv i egenskapte situasjoner: Du er på ferie i utlandet og blir frastjålet mobil, penger. Vi hadde ALDRI gruppearbeid på skolen (satt på rekke og rad i alle år), så jeg hadde gruppearbeid med meg selv, og spilte alle rollene i egne ”skuespill”. (c) Lenguasol

INTERAKSJON =SAMHANDLING (Den 5. ferdighet) Dette er en ”ny” ferdighet. (Dialog). Den er sterkt vektlagt i LK 06, som i sin tur er basert på det europeiske rammeverket. All muntlig øving må ha samhandling og interaksjon som endelig mål! Interaksjon = dialog er fjernere fra skriftspråket enn monologen. For å beherske dialogen, må man kjenne spillereglene for replikkskifte. Man må vite når og hvordan man tar ordet og gir det fra seg igjen. For ikke å bli en passiv deltager, må man ta initiativ, dvs. introdusere emner, og man må lære å holde ordet inntil man har fått sagt det man ville. Kun da er man på like fot med sine samtalepartnere. (c) Lenguasol

FORMÅL OPPMERKSOMHET BEVISST FOKUSERING Hva vil jeg med det jeg skal si? Informere? Overtale? Glede noen? Bestille noe? Vi lærer ikke noe med mindre vi tror vi får nytte av det, først da blir vi oppmerksomme. Vi må ha en god grunn til å lytte eller snakke (c) Lenguasol

Kriterier for gode kommunikative aktiviteter Pica, Kanagy & Falodun (1993) stiller opp følgende kriterier for å vurdere kommunikative aktiviteter: 1: Krever aktiviteten toveis-kommunikasjon – skal begge parter bidra for at oppgaven skal løses? 2: Har partene samme mål? 3: Skal partene nå fram til en felles løsning? (c) Lenguasol

Kriterier for gode kommunikative aktiviteter Jo flere av disse punktene vi kan svare ja til, desto større er mulighetene for at elevenes aktiviteter krever at: - de forstår det input de utsettes for - de gir seg i kast med betydningsavklaring når det er noe de ikke forstår - de gir feedback på det de hører/sier (c) Lenguasol

Oppgavetyper Birgit Henriksen nevner tre typer oppgaver som er velegnet i språkopplæringen: Problemløsningsoppgaver (utveksling av informasjon: pusleøvelser, informasjonskløftoppgaver, manipulasjons- eller kategoriseringsoppgaver, bildebeskrivelse) Holdningskløftoppgaver (motsatte synspunkter) Sosiale interaksjonsoppgaver (rollespill, improvisasjoner, trene til ”det virkelige liv”) Pusleøvelser kan f.eks. være å klippe opp en tekst (sang, dikt) og sette teksten riktig sammen igjen ved å lytte til sangen. Manipulasjons- eller kategoriseringsoppgaver. ”Skipsforliset” inneholder f.eks. 15 gjenstander som skal rangeres etter viktighet. Det kan f.eks. være snakk om å sortere ord for dyr i grupper, f.eks. insekter, fugler, pattedyr, å finne beskrivende ord for et bilde (c) Lenguasol

PROBLEMLØSNINGSOPPGAVE ”Luftskipet” Du er passasjer på et luftskip over Nordpolen. Dere mister stadig høyde. Alt unødvendig er allerede kastet over bord, og en av dere må hoppe for at resten skal overleve. Fortell kapteinen (som bare snakker målspråket) hvorfor du ikke kan hoppe. (c) Lenguasol

Sosiale interaksjonsoppgaver Rollespill og improvisasjoner Trening av ”autentiske” samtalesituasjoner Mange problemløsningsoppgaver er samtidig sosiale interaksjonsoppgaver Ofte er ikke hverken mål er interaksjonskrav innlagt Autentiske samtalesituasjoner (= samtaler de kan få bruk for i virkeligheten): Bestille mat på restaurant, ringe til en venn, gjenfortelle hovedinnholdet av en avisartikkel, ”oversette” til tysk/fransk/spansk en fortelling (min dagbok fra Nicaragua) (c) Lenguasol

ROLLESPILL Mange bøker om dette! Simulering med og uten rollekort Forberedt eller ikke? (c) Lenguasol

Variasjon er viktig Mange øvinger kan inneholde forskjellige typer oppgaveelementer. Aktiviteter som fremmer flytende språk vil ofte gå på bekostning av korrekthet og omvendt. Vi må derfor variere mellom oppgaver som har hovedvekt på å øve enten form eller innhold Ofte er oppgavene en kombinasjon av disse to. (c) Lenguasol

Oppgaver med hovedvekt på form Disse finnes det mange av i øvingsbøkene til de forskjellige læreverkene. Eksempel: Klokkebingo (c) Lenguasol

Klokkebingo (c) Lenguasol

Automatiseringsoppgaver Helt nødvendig oppgavetype for å få flyt i språket. Vi må bygge opp et repertoar av automatisert språk, slik vi har det i vårt morsmål. Eksempel: Hva liker du å gjøre? (c) Lenguasol

(c) Lenguasol AUTOMATISERING Jeg elsker Jeg liker Jeg er likegyldig Jeg liker ikke Jeg hater AKTIVITET   Stryke tøy Skrive dagbok Snakke om politikk Honning Klassisk musikk Gå på museer Store byer Eksamener Moteklær Mobiltelefoner Sminke Gjøre reint i huset Frokost på senga Fart Shoppe Snakke om problemer Fotball Musikkfilmer Gå tur alene (c) Lenguasol

Samtaleregulerende fyllord Chunks Samtaleregulerende ”fyllord” viktig i interaksjon: ”Vel”, ”la meg se”, ”når jeg tenker meg om” osv. ”Chunks”: Bitte,s’il vous plaît, por favor. ”Etuva?”, ”Ædriveme?” har en sentral funksjon, og er helt nødvendig i all språklæring. Syntaks og morfologi helt uvesentlig her! Disse ordene har en sosial funksjon som ikke må glemmes Ufullendte setninger er tillatt i interaksjon! (c) Lenguasol

Oppgaver med hovedvekt på innhold De skrivesvakes favoritt ”Skrivefeilene synes ikke i lufta” Eksempel: Musikkmeditasjon (c) Lenguasol

Musikkmeditasjon 1 La elevene roe seg helt ned med lukkede øyne og dyp pusting med magen. Musikken må ikke ha tekst på kjent språk Klassisk musikk er godt egnet Viktig at du selv har et godt forhold til musikken Ikke oppgi data om musikken som skal spilles, det gjør elevene forutinntatte (c) Lenguasol

Musikkmeditasjon 2 La elevene produsere helt fritt fra det de opplevde under meditasjonen. La dem få noen minutter på å skrive ned sine opplevelser, gjerne i stikkordsform. Dere vil bli mektig overrasket over resultatet! (c) Lenguasol

Musikkmeditasjon 3 Denne øvingen bør være først og fremst muntlig. Ikke rett på noe underveis, med mindre det er helt uforståelig, og/eller eleven ber om hjelp. Godta korte svar. Hvis eleven ikke har ”sett” noe, be ham/henne om å dikte en historie. Hva skjer? Hvor? Når? Hvem? Miljø? En flott oppgave for de teknisk interesserte (alle) vil være å la dem høre melodien en gang til etter at presentasjonen er ferdig. Gi dem i oppgave å finne ut hva melodien heter, hvem som synger/spiller, hvem komponisten er, i hvilken sammenheng (f.eks. film) den er brukt, laste ned teksten fra Internett, oversette den, skrive resymé, skrive om til prosa, fortsette fortellingen... Elevene vil da bruke ”Track ID” eller lignende på mobilen. Dette synes de er gøy! (c) Lenguasol

Oppgaver som øver både form og innhold Denne oppgavetypen krever ofte skriftlig forarbeid. Et case kan f.eks. være ”Turistbesøk på bensinstasjonen”. Fordeler: Elevene ”eier” oppgaven, fordi de selv har forfattet den. Elevene bestemmer selv innhold. Lærer retter form før framføring, slik at ikke feil innøves. Ulemper: Interaksjonen er ikke spontan. (c) Lenguasol

Turistbesøk på bensinstasjonen CASE: Du jobber på en bensinstasjon. Inn kommer en turist som klager høylydt på den vanvittig høye bensinprisen i Norge. Deretter ber han om unnskyldning, for det er jo ikke du som bestemmer bensinprisene. Så spør han om hva som er verdt å se i byen din/bygda di. Du forteller ham det, og forteller ham om severdigheten(e) og hvordan han skal komme dit. Han sier takk, og synes det er fint at også ungdommen på en bensinstasjon kan være et lite, lokalt turistkontor. Han sier takk og adjø, og det gjør du også. (c) Lenguasol

Turistbesøk på bensinstasjonen Denne måten å arbeide på har også den store fordelen at arbeidsmengden er fri. Derved kan også svake elever føle at de makter noe. De kan også være flere enn to om å skrive teksten, og man kan legge inn flere personer. Selvsagt kan man sette en nedre/øvre grense for hvor lang samtalen skal være, men det beste er å la det regulere seg selv. (c) Lenguasol

Spontan muntlig aktivitet med utgangspunkt i egne tanker og følelser Oppgaver som tar utgangspunkt i elevens egne tanker og følelser trenger ikke ytterligere formål 1. person entall er den viktigste for de fleste Eksempel: OH-kort (c) Lenguasol

OH-KORT En ressurs i språklæringen! 1-4 spillere. Billedkort og rammekort utarbeidet av gestaltterapeut Raman Schlichter. En spiller kan velge å stå over sin tur. Spillerens fortolkning er suveren, den er hans eiendom. Andre spillere kan kommentere. Ypperlig til impulsiv føljetong, slipp fantasien løs! Uendelige muligheter, individuelt eller i gruppe. (c) Lenguasol

OH-KORT Hver spiller trekker etter tur et bildekort og et rammekort Du beskriver bildekortet detaljert. Deretter leser du teksten på rammekortet og forteller hva ordet betyr, og hva det betyr for deg her og nå (assosiasjoner, reaksjoner). Det finnes ingen ”riktige” tolkninger! Deretter beskriver du hvordan du tolker bilde og tekst sammen. Vær personlig og subjektiv! Hva har skjedd? Hva skjer? Hva vil skje? Husk det gode humøret! Tillat løssluppenhet! Bare fantasien setter grenser for bruken! (c) Lenguasol

OH-KORT 10 minutter spontan muntlig aktivitet OH-kort kan bestilles på tysk, fransk og spansk gjennom Marja Schriever [marja@ko.no] Se også vidakine.com (c) Lenguasol

”SKUDD FRA HOFTA” Ofte har vi bruk for korte oppgaver som stimulerer til spontan bruk av språket uten at målet nødvendigvis er tydelig definert. Eksempler: A: ”Få dem til å si det” B: ”Lapp i panna” C: ”Ryggen mot tavla” D: ”Slangen” (c) Lenguasol

”Få dem til å si det” A1 Materiell: Papirlapper på størrelse med visittkort, PostIt e.l. Nivå: Begynner – avansert Tid: 10 – 15 minutter Mål: Muntlig produksjon, resepsjon og interaksjon Forberedelse: På lappene skriver lærer og/eller elev ord og uttrykk som skal være svar på spørsmål, f.eks.: ”i går”, ”blå”, ”mandag” osv. (c) Lenguasol

”Få dem til å si det” A 2 Framgangsmåte: Del elevene inn i par, A og B. Hver elev skal ha et visst antall ferdigskrevne lapper med svar på et tenkt spørsmål. Ingen andre skal se hva som står på lappene. Nå skal A stille spørsmål til B på en slik måte at B svarer det som står på kortet til A. (Men B skal selvsagt ikke vite på forhånd hva som står der!) Det er viktig at A stiller sitt spørsmål så presist at han får nøyaktig det svaret som står på kortet (c) Lenguasol

”Få dem til å si det” A 3 Eksempel: A har et kort hvor det står ”blå”. Kom med forslag til spørsmål h@n kan stille B for at B skal svare ”blå”. På viderekomne nivå kan svarene for eksempel være: ”Ja, det skal jeg gjøre”. (c) Lenguasol

”Få dem til å si det” A 4 Det er viktig å demonstrere denne aktiviteten først for klassen, slik at elevene blir klar over at de må stille presise spørsmål for å få presise svar. (c) Lenguasol

”Lapp i panna” B 1 Grupper på 2-4 A får en lapp i panna uten å vite hva som står på den, f.eks.”Alexander Rybak”. A skal nå stille spørsmål til de andre i gruppa for å finne ut hva som står på lappen. De andre kan bare svare ”Ja” eller ”Nei”. Så er det nestemanns tur. Denne øvingen kan virke lett, men er en utfordring større enn de fleste tror. Stimulerer godt til muntlig resepsjon/produksjon. (c) Lenguasol

”Lapp i panna” B 2 ”LAPP I PANNA”: Hvem er jeg? (Tarzan, dronning Sonja...) Den som har lappen vet ikke hvem han er, og må finne det ut ved å stille de andre spørsmål som bare kan besvares med ja eller nei: Er jeg en mann? Er jeg norsk? ... (c) Lenguasol

”Med ryggen til tavla” C 1 Grupper på 4 velger hver sin leder. Lederen setter seg med ryggen mot tavla, hvor læreren skriver et ord, f.eks. AVIÓN. Resten av gruppa skal uten fakter forklare lederen med andre ord hva AVIÓN er: ”una cosa en el aire”, ”transporte a Gran Canaria”, ”máquina que vuela” etc. (c) Lenguasol

”Slangen” D 1 (JC 28) ”Ett spontant minutt” (=”Slangen”): Elevene trekker kort/kaster terning, og må snakke spontant: Jeg/ Min favorittmat/ Hva vil jeg bli?/ Mitt idol/ Mine favorittklær /Familien min/ En vanlig dag / Hva jeg gjorde i ferien osv. Lærer går rundt og veileder. (c) Lenguasol

Variér rammene, vær fysisk Bruk aktivt og presist de forskjellige kommunikasjonsmodellene Fysiske rekvisitter engasjerer og forplikter mer enn bare ordre (Vis og fortell) Variér bevisst mellom auditiv, visuell, taktil og kinestetisk læring Suggestopedi (Lozanov) Språkbad, lær mens du går Vis og fortell: La eleven ta med seg en gjenstand som betyr noe spesielt for ham/henne og fortelle historien rundt den, hvordan h@n fikk den, når, hvorfor den betyr så mye... Det kan være hva som helst. Viktig at eleven eier språket! (c) Lenguasol

Hva kjennetegner en god kommunikativ språktime? Autentiske kilder Problemløsningsaktiviteter Virkelighetsnære og meningsfylte oppgaver Slippe eleven løs, hjelpe med å lære å lære og å gi innsikt i egen læring Variere mellom aktiviteter og ferdigheter Stimulere kreativitet og elevautonomi Et grunnprinsipp for aktivitetene i de kommunikative tilnærmingene er at oppgavene oppleves som meningsfylte, og da går det ikke bare på innholdet, men også på formen. Refleksjon rundt hvordan de lærer, og fokus og oppmerksomhet rundt det som læres er mer i fokus nå enn tidligere. Det avgjørende kriterium på at man har lært et nytt ord eller uttrykk, er at man kan bruke det i en ny sammenheng: ”Hadde ikke det vært romantisk, da?” (Julie, 3) (c) Lenguasol

BØNN FRA ELEVEN Legg til rette for variasjon – for all del! Gi meg stimuli og oppmerksomhet, la meg komme mer på banen La meg heller lære lite og grundig enn mye og overflatisk Hjelp meg til å få innsikt i egen læring La meg få snakke mye, still åpne spørsmål og gi meg tid til å tenke La meg få bestemme mer! Stol på meg! La meg få lære på den måten jeg helst vil, men hjelp meg når jeg trenger det Vær streng og still krav til meg Vær rettferdig! Innsikt i egen læring er en helt nødvendig forutsetning for elevautonomi! Alle er enige om at elevdeltakelse er viktig. Allikevel viser undersøkelser at læreren snakker 80% av tida, at store deler av undervisningen foregår på norsk, at lærerne stiller for få åpne spørsmål og gir elevene for kort tenketid. Parafraser og forklar mer framfor å forenkle, gå ikke omveien om norsk hvis det ikke er nødvendig. La elevene få jobbe i heterogene smågrupper, la dem få se den praktiske nytteverdien av klasseromsaktivitetene. La elevene bli skikkelig gode i noe (De ashi barai ikke kjedelig) og få økt selvtillit. Du tør å snakke når du vet du kan det, og da må du ha gjort det! Det er det som vekker følelser som du husker! (c) Lenguasol