MEDIEHISTORIE Mattias Øhra

Ulike informasjonsmåter

DE HISTORISKE MEDIEREVOLUSJONER   Historisk tid Hellas 750 f.Kr 1450 e.Kr Ca. 1900 til i dag     Bilder / symboler risset inn i stein (steintavler). Senere utvikles papyrus og pergament. Gutenberg oppfinner trykkepressen (ca 1450).   Det trykte ord visker ut grensene mellom skriftlærde og etter hvert allmuen. Man tar steget fra en muntlig, til en skriftlig tradisjonsoverlevering. Den elektroniske medierevolusjonen setter fart med oppfinnelsen av telegrafen. Etter hvert følger levende bilder og digitale elektroniske medier som vi har i dag.   Billedmediet styrker seg i forhold til skriftmediet. Skriftspråkets æra er ennå ikke over, men mange spår dens død. Atskillelse av skrift og bilde. Fra piktogrammer / mytogrammer til fonetisk alfabet (Fønikerne / Grekerne).   Den antikke skriftkulturen medfører en enorm utvidelse av den kollektive hukommelsen, dvs den sosialt tilgjengelige viten. Materialiserer den individuelle hukommelse.

Fra dialogen Faidros (Platon) Fra dialogen Faidros (Platon). Platon lar Sokrates beklage seg over ungdommen som ikke lenger tilegner seg kunnskap muntlig, men fusker gjennom å lese tekster. ”For denne oppfinnelse (skriften) vil skape glemsel i lærlingenes sjel ved at minnet forsømmes. Av tillit til skriften vil de hente sitt minne utenfra, fra fremmede tegn, ikke innenfra, fra dem selv. Så ikke et minnets, men et påminnelsens middel har du oppfunnet. Og du bibringer lærlingene ikke visdommens sannhet, men dens skinn. Mangt vil de høre - uten undervisning, så mangt vil de tro seg mene skjønt de er menings-løse, for det meste. Og ubehagelig blir deres omgang, da de ikke er blitt vise, men skinnvise”.

Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006 I dag Ca en milliard internettbrukere på planeten Ca. to milliarder mobiltelefonlinjer To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre 38 millioner blogger. Ny blogg hvert sekund – ca. 30 mil. i året Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006

Det tradisjonelle samfunnet fram til den industrielle revolusjon, 1700 tallet Kommunikasjonen var forankret i lokalsamfunnets fellesskap. Kommunikasjonen hadde basis i dagliglivets hendelser. Budskapet og symbolbruken var nært knyttet til den virkeligheten de fleste kjente gjennom egen erfaring. Kommunikasjonen foregikk vesentlig mellom mennesker ansikt til ansikt. Spredning av informasjon var vanskelig fordi det ikke fantes formidlingsformer uavhengig av menneskelige budbringere.

Det tradisjonelle samfunnet fram til den industrielle revolusjon, 1700 tallet Kommunikasjonsbudskapet var tidsbundet. Lagret gjennom muntlig hukommelse Mottakeren måtte være til stede når kommunikasjonen fant sted. Skrivekunsten og etter hvert boktrykkerkunsten muliggjorde mer og mer mangfoldiggjøring og overlevering i skriftlig form. Det var likevel gjennom den industrielle revolusjon at den store medierevolusjonen ble noe som allmuen tok del i.

Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn 1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft Tønnies). Til det nye dynamiske liv i urbane industriområder hvor det ”frie” individ inngår gjennom nye skiftende sosiale relasjoner (Gesellschaft. Tønnies) Marx: All that solid melts to air ca.1850 Hvordan vil de samfunn som gjenomgår så radikale forandringer (modernisering) være i stand til å holde sammen som samfunn. Durkheim, Simmel, Tønnies, Weber søkte å svare på dette.

Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne I industrisamfunnet var arbeidsprosessen oppdelt og arbeidet var automatisert. Utdanningssektoren understøttet dette gjennom at kompetansekravene var oppdelt. Man skulle ha paratviten og være punktlige og disiplinerte og kun noen få skulle være kreative (Qvortrup 03). Kapital var bedriftenes viktigste innsatsfaktor. Informasjonssamfunnet krever evne til improvisasjon, problemløsning og kreativitet. Kunnskap er blitt organisasjonenes viktigste kapital.

Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering Økonomisk (eks debatt attac, boken ”NO LOGO” - nike, addidas osv) Kulturelt Politisk/religiøst (11 september ???). De ”store fortellingene” mister sin legitimitet f.eks Vitenskap Opplysning Store universalistiske psykologiske og samf.vit. teorier Religion

?...

Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn (kunnskapssamfunnet/kommunikasjonssamfunnet) Mediene styrer det offentlig rom Fakta og fiksjon. Hva er hva i nyhetsbilde? Medienes konstruksjon av virkeligheten Tabloidkultur- sladder og underholdningsjournalistikk Livsstil & identitet (kundesamfunnet) Underholdningsindustriens tidsalder jmfr. N.Postman Ansatte i trad.industri og vareproduksjonen går ned. Informasjonsindustrien øker. Utdanning, offentlig sektor, IT, reklame osv

Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning (Qvortrup). IKT øker radikalt vår kommunikative horisont IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

Hvem er vi i samfunn med? Til forskjell fra industrisamfunnet er vi på vei inn i et verdenssamfunn, fordi hele verden er kommunikativt tilgjengelig. Vi er i samfunn med dem, hvis handlinger er innenfor vår kommunikative rekkevidde

Hvem er vi i samfunn med? Hvis alle mennesker på jorden i prinsippet er innenfor min kommunikative rekkevidde? Hvis jeg er i samfunn med alle? Da blir min kommunikative seleksjonskapasitet utsatt for alvorlig belastning.

Moderne mediehistorie Boktrykkerkunsten effektiviseres Aviser, ukemagasiner og tidsskrifter øker kolossalt. Telegrafen oppfinnes på slutten av 1800-tallet Elektroniske medier kommer for fult. Biblioteker og databaser effektiviseres. Fotografiet Radio, Film, TV, Video Satellitt muliggjør kommunikasjon i sanntid Internett Virtual Reality De enkelte mediene blir en integrert del av de fleste menneskers hverdag.

Neil Postmans mediekritikk Kritiserer fjernsynet i USA Alle budskap i det offentlige rom må tilpasses fjernsynet. Den kunnskap og informasjon som ikke passer til å bli formidlet på TV får mindre plass i samfunnet. Resultatet er at alt blir underholdning, noe som truer demokratiet.

Neil Postmans mediekritikk Underholdning er den overordnede ideologi som styrer alt som skjer i fjernsynet Fjernsynet har gjort underholdning i seg selv til det naturlige format for fremstillingen av enhver erfaring.

Kritikk av Neil Postman Generaliserer voldsomt i sin beskrivelse av fjernsynet Får ikke med at det produseres kolossalt mye fjernsyn som ikke innretter seg på underholdning Undervurderer seerne

Robert Pattison (1982) ” Teser” Pattison kritiserer den oppfatning at fjernsynet er nedbrytende mens boken er av oppdragende karakter. For Pattison er alltid brukeren herre over redskapet/mediet Alle medierevolusjoner er underlagt den enkeltes språkbeherskelse Medierevolusjoner kan ikke forklare noe som helst Ikke farlig om vi glemmer å lese og skrive så sant vi bevarer språket og bevissthet om språkets muligheter

Marshal McLuhan (1960 årene) ”Mediet er budskapet” McLuhans hovedpoeng er at det enkelte mediums form, eller skal vi si anatomi, er det som er bestemmende for budskapet. McLuhan forstår begrepet medium i vid forstand, alt fra industriell automasjon, elektrisk lys, stentavler, bøker, radio, fjernsyn, film, klær, data, m.m.

Marshal McLuhan (1960 årene) ”Mediet er budskapet” Felles for de ulike mediene er at de alle er forlengelser av vårt sanseapparat, og at medier er informasjonsbærere, eller ulike systemer som transporterer informasjon. Hvert enkelt transportsystem formidler sine egne verdier og sitt eget budskap.

Marshal McLuhan Mediet er budskapet Slik styres det utvendige samfunnet og det enkelte individ av den transportformen vi til enhver tid benytter oss av. McLuhans determinisme ligger i at han mener at det enkelte medium styrer oss. Den enkeltes frihet, individualitet og naturlige motstand er utelukket, fordi den enkelte medieform bestemmer hvilke verdier det tenkes i. Der hvor individet for McLuhan er underlagt teknologiens/redskapets anatomi, er det for Pattison slik at brukeren alltid er herre over redskapet

Kilder: Eriksen, Berg, Trond : Budbringerens overtak. Perspektiver på skriftkulturen . Universitetsforlaget 2000 Postman, Neil : Vi morer oss til døde . Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 6-11 McLuhan, Marshall 1968: Mennesket og Media. Gjøvik: Gyldendal Norsk Forlag. Mattias Øhra Medier teknologi og historie.