Down syndrom og autisme

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Advertisements

Hva er psykisk utviklingshemming?
Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
Noen resultater fra Cerebral parese registeret i Norge
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Tanker om brukermedvirkning
Samorganisering av sjeldenfeltet- hvilke muligheter gir dette for FOU? FOU- dag Frambu 5.april 2013 Odd Bakken og Terje Rootwelt Kvinne- og barneklinikken.
De regionale helseforetakenes samarbeid om kvalitetsregistre Olav Røise Leder av Styringsgruppen for nasjonale kvalitetsregistre.
Sommervikar i Blend.
Atferdsanalytisk arbeid med atferdsvansker
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Senter for sjeldne diagnoser Erfaringer fra kurs for brukere over 40 år May Cicilie Voldhaug, Kurs og informasjonsrådgiver FoU-dag 05. april 2013.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Habiliteringstjenesten i Helse Bergen,
”Når vi bestemmer selv”
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Prosjekt støttet av Helsedirektoratet, (med 60% prosjektleder),
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Avdeling for sosionomutdanning
Å leve med ADHD i familien
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
ADHD Attention Deficit Hyperactive Disorder..
Brukererfaringer med nødnett
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Barn med atopisk eksem Pårørende samling
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
”HVA MENER DU?” FORSTÅ OG BLI FORSTÅTT
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Kvalitative og kvantitative metoder
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Norsk nettverk for Forskning om Funksjonshemming 3. nasjonale forskningskonferanse Bergen, Oktober, 2008 Samhandling i klassen Dolva,
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
Hafjellseminaret våren 2012
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Liv M. Lassen/ Involvering av rådsøker & Rådgivers oppmerksomhet Kommunikativ Verktøy i Rådgivningsprossesen.
Seksuelle SMiso Rogaland.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Brukerundersøkelse i barnehage Rælingen kommune Februar-mars 2016 Overordnet rapport for Petrine barnehage.
Spes.ped Marianne, Tove, Henning 1 AUTISME AUTISME Autisme er en alvorlig psykisk forstyrelese som kan opptre i en schizofreni eller utvikles i tidlig.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Mellom to stoler? Mads Andreassen – styreleder i Unge funksjonshemmede Forum for oppfølging av Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering HOD.
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
Kompetanse for mangfold
Utredning av autismespekterforstyrrelser (ASF)
Velferdsteknologi.
Asperger syndrom og ADHD
Helsesøsterkongressen 2017
Likeverdige helsetjenester for eldre
PTØ Kari Hapnes, Fagsjef PTØ
Oslo universitetssykehus Spesialsykehuset for epilepsi - SSE
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Undersøkelse blant synshemmede For Norges Blindeforbund
veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon
Psykisk helse.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Down syndrom og autisme Seniorrådgiver cand.ed Sylvi Storvik Phd. Psykolog Terje Nærland Nasjonalt Kompetansesenter for Nevroutviklingsforstyrrelser og Hypersomnier NevSom

NevSom Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier Tidligere Nasjonal Kompetanseenhet for autisme (AE) Tidligere Nasjonalt Kompetansesenter for ADHD, Tourette syndrom og Narkolepsi (NK) eies av Helse Sør-Øst og er plassert i avedelingen Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Kvinne- og barneklinikken, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål. finansieres i sin helhet av Helse- og omsorgsdepartementet over statsbudsjettet. Leder for senteret er Britta Nilsson, psykolog. For tiden benyttes 4 fagstillinger til ASD-populasjonen 1 stilling for psykolog er ubesatt NevSom

Mandat/Arbeidsoppgaver Bygge opp og formidle kompetanse Overvåke og formidle behandlingsresultater Delta i forskning og etablering av forskernettverk Bidra i relevant undervisning Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis Etablere faglige referansegrupper   NevSom

Autismespekterforstyrrelser Personer innen autismespekteret viser kvalitative avvik innen områdene Språk og kommunikasjon Sosial tilknytning og sosiale ferdigheter Reaksjoner på omgivelsene Vanskene viser seg vanligvis før 3-årsalder NevSom

Personer med autisme Er individuelt ulike og må behandles ut i fra egne forutsetninger og behov Er avhengig av tilrettelegging for å lære Kan utvikle atferdsproblemer på grunn av de store språk- og kommunikasjons-vanskene de har og/eller dårlig tilrettelegging Vil ha ASD gjennom hele livet NevSom

Gode utviklingsmuligheter krever Nærpersoner med forståelse og kompetanse Struktur og forutsigbarhet Stabilitet Opplæring i språk og kommunikasjon Tilrettelegging av positive aktiviteter Langsiktig og helhetlig planlegging NevSom

ASD kan være kombinert med Ulike typer sanseproblemer Andre funksjonshemninger og utviklingsforstyrrelser Ulike syndromer, som Down syndrom, Tourette syndrom, Angelmann syndrom Psykiske vansker NevSom

Bakgrunn for prosjekter vedr. dobbeltdiagnosen Hjemlet i mandatet som bl.a. sier at avdelingen skal Identifisere spesielt kompetansekrevende undergrupper innen autismespekteret og bidra til utvikling av tjenester til disse gruppene Klinisk erfaring Henvendelse fra pårørende og kliniske miljøer om problemer med god tilrettelegging for personer med dobbeltdiagnosen Litteraturgjennomgang NevSom

Gjennom prosjektene vil avdelingen bidra til Økt kunnskap om dobbeltdiagnosen Tidligere diagnostisering Bedre tilrettelagt tilbud NevSom

Prosjektene Nasjonalt prosjekt 2004 - 2009 Spørreskjemaundersøkelse. 50 personer med DS Klinisk del – 12 brukere, observasjoner, drøftinger 2. Flernasjonalt prosjekt 2011 - Sverige England Island Norge NevSom

Det nasjonale prosjektet Beskrive funksjonelle kjennetegn hos personer med Down syndrom + Autisme i henhold til a. språk og kommunikasjon b. sosial utvikling c. aktiviteter d. psykisk helse Se disse i forhold til personer med DS og personer med ASD Samle kunnskap om god tilrettelegging NevSom

Det internasjonale prosjektet Barn og unge 5 – 18 år For å få et større antall For å kunne forske bredere, på flere forhold ved dobbeltdiagnosen For å bli kjent med miljøer i andre land Allerede kontakt med UK Deltakerland som nå deltar Sverige Akademiska Barnsjukhuset i Uppsala England Institute of psychiatry, LondonIsland Norge Nasjonal Kompetanseenhet for autisme, OUS Island State Diagnostic and Counselling Centre, Reykjavik Data fra 674 barn/unge fra England og Norge er samlet i felles database ved NevSom. Analysering av data og artikkelskriving i gang. NevSom

Dobbeltdiagnosen DS + ASD Diagnose settes på bakgrunn av ICD-10 eller DSM-V-kriterier Minst 7 – 10 % av Downbefolkningen har autisme i tillegg(Ghaziuddin et al. 1992, Howlin et al. 1995,Turk 1992) 18 % har autismelignende problemer(Howlin) De aller fleste får diagnose relativt sent NevSom

Gjenkjenning av ASD hos personer med DS De har større problemer med sosiale relasjoner enn personer med DS Språk- og kommunikasjonsutvikling avviker fra barn med DS Hyperaktivitet og oppmerksomhetsproblematikk oftere enn hos barn med DS Aktivitetsrepertoaret begrenset og repeterende NevSom

I forhold til personer med autisme De har oftere sanseproblemer De har oftere medisinske problemer som ørebetennelser, hjerteproblemer, mage- tarmproblemer Reaksjonstiden er lenger Artikulasjonsproblemer og dårligere setningsutvikling Finmotorikk dårligere enn grovmotorikk NevSom

Erfaringer fra det nasjonale prosjektet Autismediagnose i tillegg til Down-diagnosen blir satt relativt sent Noen fagmiljøer gir ikke denne doble diagnosen De fleste hadde ikke opplegg som ivaretok autismeproblemene godt nok Mange miljøer blir i villrede og vet ikke hvordan de skal forholde seg til barnet når det ikke profitterer på “vanlig” Down-metodikk NevSom

Erfaringer forts. Personer med dobbeltdiagnosen befinner seg i hele Down-spekteret mht kognitive forutsetninger Personer med DS + ASD har stort behov for struktur og forutsigbarhet Utstrakt behov for å benytte alternativ og supplerende kommunikasjon Ofte vanskelig å finne frem til gode aktiviteter Grovmotoriske aktiviteter passer ofte bedre enn finmotoriske NevSom

Utvikling av språkferdigheter Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Pragmatiske ferdigheter Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Erfaringer forts. Spesialkunnskapen om Down syndrom er i ferd med å bli borte Mange av våre brukere i prosjektet har problemer med angst Mange av brukerne har passivitetsproblematikk Øker med alder I perioder med angst, øker passivitetsproblematikken NevSom

Forts. Mange får utførelsesproblemer når det blir lagt tydelig fokus på oppgavene Indirekte beskjeder fungerer ofte bedre Dagsformen varierer hos mange Prossesseringstiden er ofte lang Problemer med mat Søvnproblemer NevSom

Forts. Selvdestruksjon og annen utfordrende atferd(George T. Capone) Uvanlig opptatthet av forskjellig type sansestimuli Ofte slankere kroppsbygning og fysisk mer spenstige NevSom

Det flernasjonale prosjektet prosjektet Fase 1 Screening for ASD-problematikk Spørreskjemaer Fase 2 Bekrefte/avkrefte autismediagnose Infomøter i spesialisthelsetjenesten Fase 3 Ulike nasjonale understudier Dataanalyse og sluttrapportering NevSom

Målsettinger Prøve ut screening-instrumentet SCQ Kunnskap om prevalens av ASD hos DS Kunnskap om hvilke problemområder de sliter ekstra med Bedre kunnskap om utviklingstrekk Bedre kompetanse på tilrettelegging Undersøke familiebelastninger Nasjonal kompetanseenhet for autisme

Data i prosjektet Ulike spørreskjemaer SCQ (Social Communication Questionnaire) SDQ (Strengths and Difficulties Questionnaire) Et ”hjemmelaget” spørreskjema om språkferdigheter, utvikling, mental retardasjon, andre tilleggsdiagnoser, tap av ferdigheter NevSom

Spørreskjemaene Ble sendt til pårørende gjennom spesialisthelsetjenestene I noen fylker gjennom Ups and Downsforeningen Pårørende fylte ut skjemaene og returnerte til Autismeenheten ved OUS 175 ”pakker” innsendt i Norge 499 ”pakker” sendt inn fra pårørende i UK Data fra Sverige og Island ikke klare enda NevSom

De norske besvarelsene 175 i alderen 5 – 18 år 103 gutter 72 jenter Retardation Frequency Percent Mild 25 14.3 Moderat 59 33.7 Alvorlig 22 12.6 Missing 69 39.4 NevSom

Språksystemer Hånd-tegn Grafiske symboler Tale Bruker ikke 50 142 13 119 32 159 Missing 6 1 3 NevSom

Vokabular i talespråk Ingen ord 13 7.4 % Få ord 24 13.7 % Mange 50 28.6 Stort vokabular 85 48.6 Missing 3 1.7 Total 175 100 NevSom

Vokabular i håndtegn Frequency Percent Ingen 50 31.6 Få tegn 57 32.6 Mange tegn 40 22.9 Stort vokabular 22 12.6 Missing 6 3.4 Total 175 100 NevSom

Bruk av setninger Ingen setninger 36 Faste setninger 38 Frie setninger 96 NevSom

Tap av språkferdigheter Av totalutvalget – 674 personer med DS – ble det rapportert at 122 har mistet språkferdigheter. 18,1 % Tap av språk - Ingen korrelasjon mellom tap av språk og bruk av håndtegn - Analyse viser at det er korrelasjon mellom tap av språk og bruk av grafiske symboler NevSom

Tap av språk Det er korrelasjon mellom tap av språk og alder Signifikant korrelasjon mellom tap av språk og IQ (0.01 level) Tap av språk er positivt korrelert med SCQ score (0.01 level) NevSom

Down syndrom og høy SCQ-score 245 av utvalget har over 15 SCQ score, 36,4 %. 103 har over 22 SCQ score. ASD ? Mange barn med DS og høy SCQ score lærer aldri å snakke Det er stor fare for at de mister språkferdigheter og spesielt tale De får alt for sjelden muligheten til å bruke ASK funksjonelt i hverdagen NevSom

Utvikling mot passivitet Høy forekomst av passivitetsvansker FRU Apati Lært hjelpeløshet Initiativvansker Passivitetsvanskene er positivt relatert til alder NevSom

Tegn på alvorlig funksjonsfall Mister interesse for tidligere engasjerende aktiviteter Funksjonsfallet starter ved automatiserte aktiviteter i sosiale sammenhenger (spising, påkledning osv.) Stemmen endres Parallelt med funksjonsfall blir personen nedstemt eller deprimert NevSom

Autismetiltak eller Downtiltak? Typiske Down-tiltak passer ikke Lite fokus på oversikt og angstdemping Manglende fokus på generalisering Fokus på ”glose-læring” fremfor kommunikasjon Tendens til å dele opp aktiviteter i del-aktiviteter – kan gi utførelsesvansker Noen typiske autismetiltak passer ikke Rigide treningssystem retter fokus mot utførelse Fokus mot utførelse henger sammen med tap av ferdigheter Tar normalt ikke tilstrekkelig hensyn til forlenget prosesseringstid God livskvalitet fordrer at dobbeldiagnosen blir kjent og tiltak som tar høyde for kombinasjoner av vansker iverksettes. Personene i det nasjonale prosjektet fikk en bedre hverdag når prinsipper fra autismetilnærming ble tatt i bruk. NevSom

Fokus i planleggingsarbeidet Kommunikasjon og språk Videreutvikling av aktivitetsrepertoar Struktur og forutsigbarhet Helhetlig og individuell planlegging Samarbeid Kompetanseutvikling Alle overganger Livslangt perspektiv NevSom

Videre er det viktig å Ta hensyn til varierende dagsform og lage planer som ivaretar både gode og mindre gode dager Tolke atferdsproblem som et tegn på at situasjonen ikke er godt nok tilrettelagt eller forberedt Være varsom med å fokusere sterkt på oppgaver når personen står fast NevSom

Tilrettelegging for utvikling av språk og kommunikasjon Fokus på språk- og kommunikasjonsopplæring Alternativ og supplerende kommunikasjon Individuelt tilrettelagt Naturlige situasjoner Knyttet til interesser Generalisering av ferdigheter På tvers av arenaer I ulike situasjoner Sammen med flere personer NevSom

Alternative og supplerende kommunikasjonsformer Alternativ kommunikasjon vil si at personen har en annen måte å kommunisere på ansikt til ansikt enn tale. Supplerende(augmentativ) kommunikasjon betyr støtte- eller hjelpekommunikasjon. Opplæring i alternative kommunikasjonsformer har en dobbelt målsetting: Å fremme og støtte personens forståelse og tale Å sikre en alternativ kommunikasjonsform hvis personen ikke utvikler tale. NevSom

Forståelse NevSom

Informasjon Dayscheme 1 NevSom

Egen bruk NevSom

Påvirkning NevSom

Tilgjengelighet NevSom

Interesse, motivasjon – god kommunikasjon NevSom

Tilrettelegging for aktiviteter • Fokus på utvikling av interesser og aktiviteter • Unngå aktiviteter som krever mye verbal instruksjon • Sørg for etablering av ulike typer aktiviteter Aktiviteter som kan drives selvstendig Aktiviteter som er potensielt parallelle Aktiviteter som er potensielt sosiale Ta utgangspunkt i personens interesse- og styrkefelt Kartlegging og evaluering viktig NevSom

Utvikling av ferdigheter Oversiktlige situasjoner Situasjoner som bygger på eller skaper motivasjon Handlingsrekker Generalisering Realisme og behov NevSom

Planarbeid Individuell plan (IP) Individuell opplæringsplan (IOP) Samarbeid mellom pårørende, barnehage/skole/arbeid/PPT, Habiliteringstjeneste m.fl. En kontinuerlig prosess NevSom

Informasjon om personen Kompetansemappe ”Boka om…….” For å sikre helhet, at barnet blir møtt likt på ulike arenaer. Til hjelp for nytt personale, vikarer og andre som skal gjøre seg kjent. Grunnlag for evaluering NevSom

Særtrekk ved dobbeldiagnosen Autismens forståelsesvansker kombinert med reaksjonstiden til personer med Down syndrom. Kombinert legger dette grunnlaget for svært få vellykkede dialoger Relasjonen mellom formelle språkferdigheter og kommunikasjon Mer atletiske enn normalt for personer med Down syndrom Passive reaksjoner til uventede hendelser Aksepterer ugunstige autisme-miljø Observatører til sosial aktivitet Responderer bedre på humor og fleksibilitet enn typiske personer med autisme Ferdigheter tapes NevSom

Implikasjoner for tilrettelegging Vær oppmerksom på oppmerksomhetsrettingen Unngå fokus på detaljer i utførelse Unngå å splitte aktiviteter, fokus på helhet og mål Behov for alternative kommunikasjonsformer både med tanke på forståelse og brukskommunikasjon Varier “tettheten” i strukturen avhengig av dagsform Ta hensyn til reaksjonstid Vær klar over stor variasjon i reaksjonstid NevSom

Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de tidligere helseforetakene Aker, Rikshospitalet og Ullevål. Oslo universitetssykehus leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar både lands-, regions- og lokalfunksjoner. Sykehuset er landets største med cirka 20 000 ansatte og har et budsjett på 18 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge. NevSom

Avvik i forhold til personer med kun Down syndrom Større fare for utvikling av passivitetsproblematikk Slankere kroppsbygning og fysisk mer spenstige Tap av ferdigheter hos noen(George T.Capone) Uvanlige lyder som brumming, hvisking(George T.Capone) NevSom

I forhold til personer med autisme Barn med Down syndrom + autisme viser mindre problemer med sosial kontakt enn barn med kun autisme(George T.Capone) De viser mer stereotype kroppsbevegelser og beskjefigelser enn barn med kun autisme(George T.Capone). NevSom

Viktig å ta hensyn til ved opplæring og tilrettelegging Behov for struktur og forutsigbarhet Språkforståelse ofte mindre enn man tror Behov for alternative kommunikasjonsformer både med tanke på forståelse og brukskommunikasjon Påvirkningsmuligheter gir bedre livskvalitet Videreutvikling av aktivitetsrepertoar Helhetlig planlegging Livslangt perspektiv NevSom