Oversikt over folkehelsen – muligheter og utfordringer Hege Hofstad, NIBR Erfaringskonferansen i Sandefjord 15.-16. juni

Fokus Kort om prosjektet og NIBRs rolle Oversiktsarbeidet: Hvilke utfordringer stilles kommunene overfor? Erfaringer så langt

1. Fylkeskommunen som understøtter Omfattende innsats: Utviklet mal for oversiktsdokument, vært dialogpartner for kommunene, dokumentert erfaringer på hvert av delprosjektene, skapt møteplass for koblingen mellom oversikt og planlegging Utviklet mal for oversiktsdokument, vært dialogpartner for kommunene, dokumentert erfaringer på hvert av delprosjektene, skapt møteplass for koblingen mellom oversikt og planlegging Alt dette på veldig kort tid

Kommunenes rolle Framskaffet viktige erfaringer med å utvikle et oversiktsarbeid i tråd med folkehelselovens intensjoner Fungert som et «laboratorium»

NIBRs rolle i prosjektet Kunnskapsoppsummering om oversiktsarbeidet Følgeevaluering av Vestfolds prosjekt: Intervjuer + dokumentanalyse Dialogpartner Rapporter, se: www.nibr.no/publikasjoner (NIBR-rapport, 2014:23, NIBR-rapport 2015:13) Et utenfra-blikk på Vestfolds prosjekt og oversiktsarbeidet generelt: Identifisering av metoder, tilnærminger, verktøy og maler i oversiktsarbeidet Prosjektteam: Stian Lid, Trond Vedeld og Arild Schou (deltar på konferansen) Kunnskapsoppsummering om oversiktsarbeidet, Rapport om…. Følgeevaluering: intervjuer + dokumentanalyse Dialogpartner Rapport om…

2. Oversiktsarbeidet: Hvilke utfordringer stilles kommunene overfor?

Todelt utfordring Et nytt tankesett – utvikling av nye forståelser En ny arbeidsmåte – utvikling av nye praksiser i realiteten tett sammenvevd Oversiktsarbeidet som fylker og kommuner skal drive er et ledd i en systematisering av det regionale og lokale folkehelsearbeidet som folkehelseloven legger opp til. På den ene siden inneholder denne politikken et sett av verdier og forståelser av helsens årsaker og sannsynlige virkninger av ulike tiltak. På den andre siden en forventning om hvordan mer systematisk kunnskap om disse årsakene og virkningene bør skaffes til veie og håndteres regionalt og lokalt. Når lokale og regionale aktører skal starte arbeidet med å etablere et oversiktsdokument som viser hvilke helseutfordringer og – muligheter kommunen/fylket har, må de altså tilegne seg både et (nytt) tankesett og en (ny) arbeidsmåte.

Oversiktsarbeid som oversettelse Formes av den regionale/lokale konteksten: Hvilke tidligere erfaringer har kommunen/fylket med folkehelsearbeid? Hvilken oppmerksomhet får oversiktsarbeidet? Fra politikere? Hvilken kompetanse og kapasitet har kommunen/fylket å sette inn? Hvor i kommuneorganisasjonen er ansvaret plassert? Samtidig er ikke kommunen og fylkene passive mottakere av denne politikken (Røvik 2011). Implementeringen av oversiktsarbeidet formes av den den lokale og regionale konteksten det iverksettes i. Hvilke tidligere erfaringer har kommunen/fylket med folkehelsearbeid? Hvilken oppmerksomhet får oversiktsarbeidet? Fra politikere? Fra administrativ ledelse? Hvilken kompetanse har kommunen/fylket å sette inn? Hvilken kapasitet har de? Hvilken del av kommuneorganisasjonen har ansvaret for folkehelsearbeidet? Den lokale praksisen som utvikles som respons på folkehelselovens bestemmelser om oversiktsarbeid bidrar til å gi denne politikken mening - den operasjonaliseres og kontekstualiseres. Kommuner er altså ikke passive mottakere av nasjonal politikk. De kan velge, og velger, en rekke ulike strategier når de presenteres for ideer de er forventet å implementere. Ofte kan det også være slik at den nasjonale politikken legger opp til at kommunene skal bruke en god porsjon skjønn når de implementerer en gitt politikk. Slik er det med oversiktsarbeidet. Oversikten skal omfatte opplysninger og vurderinger av seks temaer (se kapittel 1) Men kommunen skal selv gjøre en relevansvurdering av de ulike temaene opp mot lokale/regionale forhold som skal munne ut i noen identifiserte hovedutfordringer (Helsedirektoratet 2013). Videre er kommunene bedt om å skaffe seg «nødvendig oversikt» som innebærer å vurdere årsaksforhold og konsekvenser (Folkehelseloven 2011, Helsedirektoratet 2013). Hvor dypt denne analysen skal gå, er også gjenstand for skjønn. Disse vurderingene gjøres i en kontekst og farges av ulike institusjonelle faktorer, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

3. Erfaringer fra Vestfold Utvikling av ny forståelse B. Utvikling av nye lokale arbeidsmåter og praksiser Hvilke utfordringer og muligheter har dette skapt?

Hvor bredt og dypt skal oversiktsarbeidet gå? Vestfold FK: oversiktsdokumentet bør «vokse i bredde og dybde på grunnlag av folkehelserelatert kunnskap fra mange fagfelt» Innebærer å involvere mange fagfelt og sektorer og å gå bak tallene Krever god «bestillerkompetanse» og villige kollegaer for å få ut informasjon som treffer Helt sentral forutsetning for oversiktsarbeidet Vestfold fylkeskommune har benyttet erfaringsfylkeprosjektet til å ta folkehelseloven på ordet. De har lagt opp til at oversiktsdokumentet bør «vokse i bredde og dybde på grunnlag av folkehelserelatert kunnskap fra mange fagfelt» (VFK oppsummering 2015:4). Tanken er at man ikke bare skal finne fram til den kunnskapen man allerede sitter på, men også ny kunnskap fra sentrale og lokale kilder (Vedeld og Hofstad 2014). Å gå i bredden har betydd at kommunene har arbeidet for å involvere mange fagfelt og sektorer. Dette er en kommunikasjonsutfordring overfor fagpersoner som skal bistå i å framskaffe data og statistikk. De må informere godt om hva folkehelse er og hva det krever av den enkelte aktøren på veldig ulike fag- og politikkfelt Dette er en helt sentral forutsetning for at oversiktsarbeidet skal fungere ifølge kommunene

Oversiktsarbeidets to funksjoner Både å løfte fram det folkehelsemessig utfordrende og det planmessig relevante Spenning i oversiktsarbeidet Vestfold FK tydelig på dobbeltheten og ivaretatt begge funksjoner

Oversiktsarbeid som en forankringsprosess Plassering av ansvar Plassering i organisasjonen Etablering av tverrsektorielle arenaer

Fokusgruppeintervjuer som metode Samler aktuelle aktører på tvers av kommunens sektor Øker innsikt i lokale påvirkningsfaktorer og erfaringsbasert kunnskap Men krever kapasitet og kompetanse Dimensjonering viktig Fokusgruppeintervjuene har bidratt til å gi en dypere og mer finmasket innsikt i hva som kjennetegner sårbare grupper i den angjeldende alderskohorten. De har også bidratt til å identifisere relevante lokal helsedeterminanter av kvalitativ art og mulige lokale påvirkningsfaktorer. Den styrker tematisering av begreper, bidrar til å identifisere virkemidler og spisse innsalg av temaer til politikere. Utfordringen er at metoden er arbeidskrevende, særlig det å systematisere kunnskapen, og det kreves en del kompetanse for å kunne fasilitere slike intervjuer. I en forenklet og tilpasset form er metoden nyttig for få frem relevant kvalitativ informasjon.

Veien videre Oversiktsarbeidet er utfordrende, komplekst og krevende Tilstrekkelig kapasitet og forankring på strategisk nivå er en forutsetning for å lykkes Dersom målet er et bredt og dypt oversiktsarbeid kreves økte ressurser Mer proaktive støttefunksjoner fra Helsedirektoratet og fylkene nødvendig? Innovasjonspotensiale: Stimulerer til nye ideer som på sikt kan skape nye arbeidsmåter og politikk