Elevtekster LUT 1 04.02.09

Pedagogisk utgangspunkt Læring gjennom problemløsing veiledning underveis se både potensialet og problemer i teksten Lærerrolle: Se skriveutviklingen til eleven krever tekstkompetanse tilpasset opplæring Skrivemønster kople sammen tekstundervisning og skriveundervisning synliggjøre "forfatterknep"

Hva er en tekst? …og hva er en elevtekst? Inngår i kommunikasjon eller språklig samhandling Bærer av mening Sammenheng Styrt av tekstnormer (Vagle m.fl. 1993: Tekst og kontekst. LNU/Cappelen) …og hva er en elevtekst?

Tekst og kontekst (Situasjons)kontekst – det vi ser og hører Kulturkontekst – det vi vet fra før Og inkludert i dette – skolekonteksten… Intertekstualitet

Kontekst gir tekst, tekst gir kontekst Når vi hører/leser: Vi skjønner hva som kommer Vi reagerer på uventede ting Når vi snakker/skriver Vi prøver å passe inn i konteksten

Kontekstavhengighet: Tar en situasjonskontekst som ikke er tilgjengelig for leseren som en selvfølge Manglende leserbevissthet: Tar en kulturkontekst som ikke er tilgjengelig for leseren som en selvfølge

Elevtekst og sjanger Sjangrer er Inndeling av sjangrer Språklige konvensjoner Skrivehjelp og tolkningshjelp Inndeling av sjangrer Skriftlige, muntlige og multimodale tekster Skjønnlitteratur og sakprosa Tidsrelaterte – ikke tidsrelaterte Referensielle, appellative og ekspressive tekster

Fortellingen Tilsvarer barns måte å tenke på – men kanskje ikke så mye som vi har trodd? Fortellingstyranni? Favorisering av jenter? Er fortelling ”lett”?

Kjennetegn ved en fortelling En fortelling har en forteller Avstand mellom fortellersituasjon og de hendelsene det blir fortalt om Kronologisk oppbygd En sammenhengende utvikling som går mot et høydepunkt (fortellingsgrammatikk)

Levende person- og miljøskildring Veksling mellom skildring, handling og replikk ”vise, ikke si” Sammenhengende og variert språk

Fortellingsgrammatikk Åpning med bakgrunn og igangsettende handling Komplikasjon/konflikt som gjerne topper seg i et høydepunkt Løsning/avslutning der situasjonen er endret

Fortelling: kjennetegn forteller forløp dynamikk (f. eks. retardasjon) forandring fortellingsgrammatikk refererende fortelling egentlig fortelling

Er refererende tekster mangelfulle? Mangler tidsdynamikk og fortellingsgrammatikk ”Realistiske”? ”Chronicle” (Wilkinson) eller hverdagslige fortellinger Bed-to-bed-stories (undergruppe) Mangler generelt budskap ”Forskjellen mellom de to typene fortellinger er i første rekke ikke en forskjell i innhold, men en forskjell i komposisjon, den er knyttet til hvordan en forteller mer enn til hva en forteller.”

Egentlige fortellinger Inkluderer et brudd, noe uvanlig, en underliggjøring Slutten kommer som en konsekvens av handlingen Budskap?

Mellomtingen: forløpsfortellingen Turfortellinger med katastrofer Strukturen fra barnelitteraturen: Hjemme - hjemløs – hjemme. Ingen forandring, men ny normaltilstand Problemløsning Tematiserer barnets utvikling

Arbeid med fortellingen som sjanger Bruk av modellfortellingen: muntlige tradisjonstekster litterære fortellinger elevenes egne fortellinger fullføring av fortellinger Arbeid med struktur i fortellinger Fokus på enkeltdeler i fortellingen: Åpning og slutt Person- og miljøbeskrivelser Tidspress

Analyse av elevtekst 1. Teksten i kontekst 2. Tekstnivået Hva vet vi om bakgrunnen for teksten (skrivesituasjon, kunnskap om eleven, formål, undervisningsopplegg m.m.)? Er eleven bevisst på leseren? (leserbevissthet /mottakerbevissthet) Er teksten forståelig (delvis) uavhengig av situasjonskontekst? 2. Tekstnivået Sjanger: Hvilke(n) sjanger eller skrivemønster benytter eleven seg av, og passer det til innholdet? Hvordan benytter eleven seg av mønstrene fra sjangeren?

Komposisjon Hvordan er teksten strukturert? Hvordan er sammenhengen mellom overskrift - innledning - hoveddel - avslutning Har teksten en ”rød tråd”? Hvis teksten ikke har det – hvor er ”bruddet” – og hva gjør at det blir et brudd?

Sammenheng Hvordan fungerer (evt) avsnittsinndelingen? Er det tekstordnere i teksten – og hvordan fungerer de? Hvilke tekstbånd (tidsmarkører, gjentakelser, utdypinger, referanse- og setningskopling) finnes i teksten – og hvordan fungerer de?

3. Å analysere setningsnivået Hvordan begynner setningene? (bruk av forfeltet - variasjon/ensformighet - inntrykk av teksten som helhet) Bruk av leddsetninger (for å forklare, beskrive, utdype) Bruk av utbygde fraser og ledd (for å forklare, beskrive, utdype) …og hvilke konsekvenser får det for teksten som helhet?

4. Å analysere ordnivået Bruker eleven et enkelt eller komplekst ordforråd - og er ordene enkle eller komplekse (sammensatte)? Og hvordan virker det inn på teksten? Bruker eleven ord som passer med temaet i teksten og sjangeren?

Bruker eleven ord fra de ulike ordklassene - og er bruken av disse fornuftig i forhold til sjangeren? Og hvordan virker det inn på teksten? Bruker eleven ulike språklige bilder og virkemidler? Og hvordan virker det inn på teksten?

Bruker eleven noen spesielle rettskrivingsstrategier? Er elevens dialekt årsak til evt normavvik? Finnes det noen feiltyper som kan tyde på lese- og skrivevansker?

Vurdering Vurdering skal være tekstspesifikk og konkret Det er teksten som skal vurderes, ikke eleven Vurderingen bør ta utgangspunkt i det som var i fokus i undervisningsøkta Man lærer bedre av å bli vist hva man får til Karakteren skal kunne leses ut fra tilbakemeldingen til eleven