BARNEHAGEN I ET FLERKULTURELT SAMFUNN F1A OG F1B 06.02.07 Liv Torunn Eik

HOVEDPUNKTER Et flerkulturelt samfunn Mangfoldet som preger barnehagene Ressurs eller problem? Identitet Språk og identitet Synliggjøring av mangfold Antirasistisk arbeid i barnehagen

ET FLERKULTURELT SAMFUNN Når ble Norge et flerkulturelt samfunn? Historisk perspektiv Kulturer med tydelige skiller (språk, nasjonalitet, religion etc) og diffuse skiller (klasse, alder, utdanning, interesser etc.)

ET FLERKULTURELT SAMFUNN Hvem regnes som innvandrere i Norge? Hvor kommer de fra?

INNVANDRERE Nøkkeltall: Innvandrerbefolkningen utgjør 8,3 prosent, i alt 387 000 personer i Norge. Det er 319 000 førstegenerasjonsinnvandrere i Norge, og 68 000 personer er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.

INNVANDRERE Det bor innvandrere i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med 123 900, 23 prosent av befolkningen. Én av tre førstegenerasjonsinnvandrere har bakgrunn fra vestlige land Halvparten av førstegenerasjons- innvandrere fra Afrika, Asia (med Tyrkia), Øst-Europa og Sør- og Mellom-Amerika er kommet som flyktninger. Kilde: www.ssb.no Statistisk Sentralbyrå

DE 15 STØRSTE INNVANDRERGRUPPENE Pr. 01.01.06 Pakistan 27 675 Sverige 23489 Irak 20076 Danmark 19179 Vietnam 18333 Somalia 18015 Bosnia-Herc. 14822 Iran 14362 Tyrkia 14084 Serbia/Monten. 12905 Tyskland 12900 Sri Lanka 12560 Polen 11864 Storbritannia 11031 Russland 10351

ENDRINGER I INNVANDRERBEFOLKNINGEN Antallet irakere, somaliere og russere har økt mest de siste 5 åra 33% flere med polsk bakgrunn i 2005 enn i 2004 74 % av innvandrerbefolkningen har ikke-vestlig bakgrunn

INNVANDRERBEFOLKNINGEN 318 500 er førstegenerasjon og 68200 er andregenerasjonsinnvandrere Pakistanere den gruppen innvandrere med høyest andel andregenerasjonsinnvandrere 14 kommuner har over 10% innvandrere Størst andel i Oslo med 23 %

MANGFOLD Mangfold - inspirert av diversity (engelsk): Forskjellighet, ulikhet, heterogenitet, foranderlighet, noe som er vekslende eller uensartet (Gjervan, Andersen og Bleka 2006) Hvilke mangfold preger norske barnehager i dag?

MANGFOLD SOM RESSURS ELLER PROBLEM MANGFOLD SOM RESSURS ELLER PROBLEM? ( Hauge 2004, Gjervan, Andersen og Bleka 2006) EN RESSURSORIENTERT TILNÆRMING INNEBÆRER AT: språklig, kulturelle og religiøse forskjeller ses på som en berikelse i barnehagen ulike språk, kulturer og religioner anerkjennes og synliggjøres i barnehagens innhold, planer og organisering

EN RESSURSORIENTERT TILNÆRMING INNEBÆRER AT: alle barn, foreldre og personale er inkludert i barnehagens flerkulturelle fellesskap Barnehagen har en flerkulturell forankring

EN PROBLEMORIENTERT TILNÆRMING INNEBÆRER AT: Annerledeshet og forskjeller ses på som et problem og hinder for barnehagens arbeid Språklig, kulturelt og religiøst mangfold underkommuniseres eller ignoreres i barnehagens hverdag – manglende anerkjennelse

EN PROBLEMORIENTERT TILNÆRMING INNEBÆRER AT: Barn, foreldre og personale med majoritetsbakgrunn utgjør vi-fellesskapet i barnehagen Målet for barnehagens arbeid er ”norskhet”; språklig og kulturelt – altså en monokulturell pedagogisk forankring

IDENTITET Subjektiv og sosial tilskrevet identitet (Berger og Luckman 2000) Subjektiv identitet - individets opplevelse av seg selv. Påvirkes bl.a. av hva slags bekreftelse barnet får fra andre barn og fra voksne. Sosialt tilskrevet identitet – de andres definisjon av barnet, sosialt definert ut fra faktorer som språklig eller kulturell bakgrunn, religion, hudfarge, kjønn, sosial status o.lign.

SAMMENSATTE IDENTITETER Mennesker kan ”presentere seg selv” på ulike måter, eller hente ut ulike sider i ulike situasjoner. Viktig å være lydhør for personens egne oppfatninger . Mulig å være både norsk og pakistansk for eksempel. Østberg (2003): Plural integrert identitet.

SPRÅK OG IDENTITET Språket binder identitet, kultur og følelser sammen. Det er viktig for barnet å kunne utvikle de delene av sin identitet som er knyttet til familiens opprinnelsesland. Barnet må kunne ta vare på og videreutvikle sine sosiale og kulturelle forbindelser og da er språket en viktig faktor (Skutnabb-Kangas 1981)

MANGLENDE ANERKJENNELSE FOR MORSMÅLET … hver gang vi skammer oss over vårt språk, skammer vi oss egentlig over hvordan vi blir oppfattet av andre (Loona 1997: 205)

MANGLENDE ANERKJENNELSE FOR MORSMÅLET Reduserte muligheter til identifikasjon med det språket en bruker hjemme til daglig, og som er det ene språket man møter der, kan lett føre til utvikling av emosjonelle blokkeringer og til lære- og utviklingshemninger. Det kan svekke den kulturelle identiteten og gi utrygghet og redusert selvrespekt (Øzerk 1997:158)

SYNLIGGJØRING AV MANGFOLD Tenk deg at du arbeider i en barnehage som har barn av innvandrere fra Pakistan, Sverige, Irak, Danmark, Vietnam, Somalia, Bosnia-Hercegovina og Iran (de 8 største innvandrergruppene i Norge i dag) i tillegg til barn av norske foreldre. Hvordan kunne en slik barnehage se ut for å gjenspeile barnas kulturelle, religiøse og språklige bakgrunn?

Antirasistisk arbeid i barnehagen Rasisme er: En diskrimininerende praksisutøvelse ovenfor grupper eller individer basert på etnisk tilhørighet. En ideologi som tar sikte på å rettferdiggjøre denne praksisen. Loona 1984

Flerkulturell eller antirasistisk pedagogikk ? To retninger. Skiller seg fra hverandre i synet på hva som skaper ulike muligheter for grupper i samfunnet (årsaksanalyse) og dermed ulike syn på hvordan en kan motvirke disse ulikhetene mellom elevgrupper i skole og samfunn. Hauge 2004.

Flerkulturell eller antirasistisk pedagogikk ? Gürzel og Myklebust (1989) sier at den flerkulturelle pedagogikken ikke forholder seg til rasisme som fenomen, men reduserer det hele til et spørsmål om kulturell innsikt. Det i seg selv virker tilslørende fordi det ikke setter kultur inn i en større ideologisk, sosial eller økonomisk sammenheng.

Antirasistisk pedagogikk i barnehagen Vil si å arbeide mot diskriminerende strukturer på alle plan. Arbeide for likestilling, skape rammer der alle barn gis samme rettigheter. Like muligheter for utvikling og læring ut fra egne forutsetninger. Innebærer tilpasset opplæring. Må bygge på likeverd, solidaritet, åpenhet og frihet. Bagge og Mjelde 1992

KULTURFORSTÅELSE ER IKKE NOK En flerkulturell pedagogikk som ensidig vektlegger betydningen av kulturforståelse er ikke nok. I tillegg må personalet arbeide med sitt menneskesyn, sitt syn på regler, på pedagogikk og ikke minst med sine holdninger til det som er nytt, annerledes og fremmed. Mjelve 1994

Litteratur: Bagge,R. og Mjelve, A. 1992: Ingen ut av rekka går. Antirasistisk praksis i barnehagen. Oslo: Tano Gjervan, M. (red.)2006: TEMAHEFTE om språklig og kulturelt mangfold. Kunnskapsdepartementet Gjervan, M., Andersen, C.E. og Bleka, M. 2006:Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Gürzel, E. og Myklebust, R: Antirasistisk arbeid i skolen. Bedre skole 3 Hauge, A-M. 2004: Den felleskulturelle skolen. Oslo: Universitetsforlaget Mjelve, A.Ø. 1994: Antirasistisk arbeid i barnehagen. Oslo: Barne- og familiedepartementet

Litteratur: Skunabb-Kangas, T. 1981:Tvåspråklighet. Lund:Liber Loona,S. (1984):Er rasismebegrepet for vidt og unyansert? I Immigranten, nr.3, Oslo Loona, S. 1997: Tospråklighet. I Eriksen, T.H. (red.): Flerkulturell forståelse. Oslo: Tano Aschehoug Østberg, S. 2003: Muslim i Norge. Religion og hverdagsliv blant unge norsk-pakistanere. Oslo: Universitetsforlaget Øzerk, K. 1997: En faglig fundert tilnærming til morsmålsundervisning for språklige minoriteter. I Sand, T. (red.): Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo: CappelenAkademisk Forlag

OPPGAVE TIL ANDRE ØKT Gå inn på noen av nettadressene på side 51 i Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Finn materiell og ideer som kan brukes i den flerkulturelle barnehagen dere presenterte på flipoverark i dag.