Fonetikk og fonologi i et andrespråksperspektiv Norsk 1 Eik, 22.september 2008

Hva er din hovedmotivasjon for å jobbe med fonetikk og fonologi?

Skyt ham, ikke vent til jeg kommer ! Talerytmen!

Prosodi - Den delen av uttale som ikke har med språklyder å gjøre, som trykk, tone og lengde. Og her begynner vi….

Tonem 1 og 2 (eks: uttale vs. uttale, såret vs. såre) Prosodi Trykk Lengde Tonelag Intonasjon Ordtrykk (fisker og elgjakt vs. stasjon og banan) og setnings-trykk (Bor dere i sentrum? Kari skal på kino i kveld) Innholdsordene får oftest trykk. Hva med ordene ”ydmyk” og ”ydmykhet” Eks: Hat vs. hatt Skille mellom lange og korte vokaler (hat/hatt, hele/helle, skare/skarre, mast/mast) Vi har det fint (lang vokal realiseres bare i trykksterke stavelser) Tonem 1 og 2 (eks: uttale vs. uttale, såret vs. såre) Forskjellige intona-sjonskurver (fallende og stigende) i ulike setnings-typer (Påstand: Knut har bestilt drosje. Spørsmål: Knut har bestilt drosje?) Minimale par (angådende lengde)

Smilet vs. smile Laken vs. laken Såret vs. såre Gjenta vs. jenta Bønder vs. bønner Håret vs. hårde Smilet vs. smile

Prosodi Sammenkjeding: Hvordan talestrømmen er sammenhengende. Man arbeider med dette området for å bedre flyt. ”Det er en rekke forhold som er typisk for sammenhengende tale. Enkeltlyder uttales korrekt, stavelser og ord kjedes sammen på rett måte, intonasjon deler språksignalet inn i korrekte enheter. Taleren gir språksignalet en form som tillater at intensjonene med ytringen kommer til uttrykk.” (Husby og Kløve 2008:99, bind 3) Eks: Hvordan sier du […]?: ”Har dere virkelig ikke ferskt brød på denne butikken?” ”Det er mitt hus” ”Jeg beundrer henne over alt i verden” ”Pers katt” (vs. ”Pers skatt”) ligger på den hvite trappen ”De sover” nå (ikke ”dis over”) Med glottal lukkelyd? (stemmeleppene presses mot hverandre og stenger luftpresset fra lungene)

Forts. Rytme (jf. Husby): I norsk: ”Nesten konstante intervaller mellom de trykksterke stavelsene – uansett hvor mange trykksvake stavelser som kommer mellom dem” Intervallene: Noenlunde konstante i tid Eks: Gro var statsminister i Norge Flyktningene demonstrerte mot diktaturet i Chile Er det Hansen som roper eller er det Nilsen?

Arbeid med prosodi: Rytme: Klapping til rim, regler, sanger og andre småtekster Markere trykksterke stavelser i setninger Se eksempel fra Husby og Kløve (2008)

Forts. Vis forskjellige følelser (entusiasme og skuffelse) med de samme setningene. I natt har det falt mye snø Denne boka må vi kjøpe Her inne er det varmt! Vi har fisk til middag hver dag De liker bare å høre på klassisk musikk Jeg så den filmen for to dager siden Eksemplet er henta fra Flytende norsk av Husby og Kløve (2008)

Fonetikk, fonologi og prosodi studiet av hvordan språklydene (fonene) blir produsert ved hjelp av taleorganene (jf. Iversen m.fl) vil beskrive og forstå språklyder som lydfenomener (jf. Harnæs) Fonologi studiet av hvordan språklydene bidrar til å lage et system av meningsskillende enheter (fonem) (jf. Iversen m.fl). vil beskrive lydsystemene i de enkelte språk. Vil også beskrive hvordan fonemene kan forbindes med hverandre (jf. Harnæs) hvordan ulike språk utnytter fonetikken Prosodi omhandler den delen av uttale som ikke har med språklyder å gjøre, slik som trykk, tone og lengde.

Fonologi – Språklydenes grammatikk Er en enkelt språklyd (eks: k) bærer av mening? Nei. I fonologien prøver en å finne fram til det minste antall lydenheter som trengs for å skille ordene i et talespråk fra hverandre. Noen begrep (jf. Iversen m.fl): Fonem: Den minste betydningsskillende enheten i språket Allofoner: Foner (språklyder) som hører til samme fonem Minimale par: To ord som er like i uttalen med unntak av ett fonem eks: /çær/ (kjær) vs./sær/ (sær) Eks: du/do, bur/bord, sture/store Foneminventar: Det settet (inventaret) med fonem som et talemål (en dialekt) har. Minimale par: du/do, bur/bord, sture/store

Eks. på sammenligning: I norsk utnyttes forskjellen mellom vokallydene i følgende ord: kor – kur Arabisk har ikke /p/ og uttalen ”brins” for prins er dermed forståelig (”barade” for ”parade” og ”bose” for ”pose”) Norsk kan ha inntil tre konsonantlyder først i stavelsen og inntil fem sist (eks: skrape og skjelmskt), mens andre språk må veksle mellom konsonant og vokal (KVK-struktur) Vietnamesisk har bakre, urundede vokaler som er sjeldne (mens norsk bare har rundede bakre vokaler) Arabisk har bare tre vokaler, men de kan høres ut som (i,e,æ,a,o og å).

Konsonantene Artikulasjonssted: Har alltid en form for lukke eller innsnevring. Har latinske navn etter hvor i munnhulen de artikuleres. Artikulasjonsmåte (eks: plosiver eller frikativer) Stemte eller ustemte (Nasale eller orale)

Stavelsens oppbygging Den mest klangfulle lyden er stavelsens kjerne (vanligvis en vokal pga at de er sonore/klangfulle, sonoritetsprinsippet) Eks: Glemsk

Fonologisk sammenligning ”I arbeidet med å undervise vil vi ha stor hjelp av såkalte kontrastive språkbeskrivelser der strukturer og særtrekk i innvandrerspråka blir sett i forhold til det norske språksystemet. Vi trenger på en måte å skrifte perspektivet og se språket utafra, slik en innvandrerelev vil oppleve det. For å være i stand til det trenger vi å bli bevisste på noen av de viktigste forskjellene mellom norsk og de aktuelle innvandrerspråka.” (Malmo 2004:409)

Forts. fonologisk sammenligning Felles: Alle språk har konsonanter og vokaler Variasjon i antall lyder og måten de blir laget på Vokaler: no: har 9 vokaler arab.: har tre vokaler no: skille mellom korte og lange vokaler no: Fremre, trange og runda (eks: y)

Forts. Konsonanter Konsonantforbindelser No: 30 konsonanter (variasjon mellom dialekter) No: har aspirasjon Konsonantforbindelser No: fotball Jap.: fotuboru Annet språk: fstretsja

Strategier for innlærere som har enklere stavingsstruktur enn i norsk Konsonantstryking eks: vikningen, krive, Tukholma Vokalinnskudd eks: Semestad, Gelads vei, espise, istasjon, bira, bilir Eks: […] Jeg gå på kolop og jeg lekke sipille. Vi gå til par solo dirike og sipise mat […](tyrkisk elev)

Eks. på lytte- og uttalestøtte: Hvis det er vanskelig å høre forskjell vokallyder, kan man arbeide med minimale par (hør/hår, blø/blå, si/sy, litt/lett, Tor/tur) Imitasjon av innfødte språkbrukere + støtte av artikulasjonsforklaringer ”Det er først og fremst arbeid med vokalene, både kvalitet og kvantitet, og trykksystemet i norsk som kan forbedre uttalen til andrespråksbrukere og gjøre den mer forståelig” (Husby og Kløve 2001)

Kilder: Husby, Olaf. 1988. Uttaleundervisning. Norsk som andrespråk. Et kompendium. Hamar: Informasjonssenter for språkundervisning. Husby og Kløve. 2008. Fire bind om uttaletrening. Iversen m.fl. 2008. Grammatikken i bruk (kap.4) Malmo

Mappearbeid 1 i GGS Gjør rede for fonologiske utfordringer som elever med norsk som andrespråk kan ha. Omfang: 2-3 sider Målform: Bokmål Bruk faglitteratur i oppgaven, og ta med en litteraturliste. Jobb godt med disposisjonen! Det er viktig å  avgrense (Eks på avgrenset område: Utfordringer med uttale av konsonanter/vokaler eller noe innenfor prosodien) Innleveringsfrist: 17.oktober