SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK

Presentasjon om: "SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK"— Utskrift av presentasjonen:

1 SÆRTREKK VED NORSK OG ANDRE SPRÅK
Utarbeidet av Sissel Vestre

2 Utarbeidet av Sissel Vestre
SPRÅK ER BYGGVERK Alle språk bygger på samme byggesteiner – vokaler og konsonanter, substantiv og verb Det er sammensetningen av disse som gir mening Å tilhøre en språkfamilie Språkene er i slekt med hverandre, har utviklet seg fra samme opprinnelige språk, har derfor mange felles kjennetegn Norsk et germansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien Utarbeidet av Sissel Vestre

3 Utarbeidet av Sissel Vestre
OM VOKALER I vårt skriftsystem er alfabetet grunnmuren Vokaler: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å U, y, ø og æ er de vanskeligste å uttale for de som skal lære norsk Jo flere vokallyder et språk har, jo vanskeligere å lære Vokalene kan være både korte og lange Mat: lang vokal (enkel konsonant) Matt: kort vokal (dobbel konsonant Utarbeidet av Sissel Vestre

4 Utarbeidet av Sissel Vestre
OM KONSONANTER Vanskelig lyd i norsk: kj (kjole, kjenne..) I Vest-Europa finnes den bare i norsk, svenske og tysk Uttales ulikt i norske dialekter I dag, særlig blant ungdom, blir den erstattet med sj-lyden (sjole, sjenne…) Språket utvikler seg – forandrer seg I enkelte deler av landet ser det ut som kj-lyden er i ferd med å forsvinne, får i stedet sj-lyden Utarbeidet av Sissel Vestre

5 Utarbeidet av Sissel Vestre
Spansk Sjelden at ord starter med konsonanten s pluss enda en konsonant. Vokalen e som regel plassert foran: Espania Flere språk i Asia Må nesten alltid ha en vokal mellom konsonantene Konsonantene r og l Vanskelig for øst-asiater som skal lære seg norsk Mange skiller ikke mellom r og l, bruker bare en av dem, eller noe midt i mellom Utarbeidet av Sissel Vestre

6 Utarbeidet av Sissel Vestre
DE NORDISKE SPRÅKENE Ett felles språk blir til ett Rundt år 800: ett felles språk i Skandinavia Rundt år 900: språket utvikler seg litt forskjellig i de tre landene Mange nordmenn dro til Island og Færøyene Det felles språket delte seg i norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk Utarbeidet av Sissel Vestre

7 Utarbeidet av Sissel Vestre
Det gamle norske og islandske språket kalles norrønt Fra 1300-tallet utviklet de fem språkene særegne trekk. De ble mer ulike Språkene på Island og Færøyene kalles øynordisk, veldig lik det gamle språket i Norge Alle de fem språkene tilhører den Indoeuropeiske språkfamilien Utarbeidet av Sissel Vestre

8 Utarbeidet av Sissel Vestre
Finsk – skiller seg ut fra de andre skandinaviske språk Samisk og finsk tilhører den uralske eller finsk-ugriske språkfamilien Stor utvandring fra Finland til Sverige – ca finskspråklige i Sverige Utarbeidet av Sissel Vestre

9 NORDMENN – BEST PÅ NABOSPRÅK
Nordmenn forstår svensk og dansk bedre enn dansker og svensker forstår norsk. Hvorfor? Nordmenn er vant til å høre ulike dialekter – lettere å forstå nabospråk som likner på norsk Talespråket: Norge og Sverige lang felles grense Skriftspråket: Norge og Danmark felles skriftspråk i 400 år Svenske ord skiller seg ofte fra norske og danske «Falske venner» Ord som er felles i norsk, svensk og dansk, men med ulik betydning Utarbeidet av Sissel Vestre

10 BØYNINGSMØNSTERET I BOKMÅL
Vi bøyer ord når vi setter forskjellige endelser til roten av ordet: Adjektiv: fin – finere- finest, eller ved å sette mer eller mest foran: moden – mer moden – mest moden Verb: å danse – danser – danset Stor forskjell på hvordan ord bøyes i ulike språk Finsk: Kan ha substantiv med opptil 30 former i både entall og flertall Vietnamesisk: bøyer ikke ord i det hele tatt Utarbeidet av Sissel Vestre

11 Utarbeidet av Sissel Vestre
Noe gjør det norske språket spesielt Substantivene har tre kjønn: hankjønn: en gutt, hunkjønn: ei jente, intetkjønn: et hus Tysk har samme system som norsk Fransk, spansk og italiensk har to kjønn Engelsk: skiller ikke mellom kjønn Substantiv har dobbelt bestemmelse på norsk Den kule gutten (dobbel bestemmelse) Svensk: samme system som norsk Engelsk: the cool boy (bare bestemt artikkel først) Dansk: samme system som engelsk (faren med det lille barn) Utarbeidet av Sissel Vestre

12 Utarbeidet av Sissel Vestre
SETNINGSBYGGING Ordrekkefølgen varierer fra språk til språk Vi må velge en bestemt rekkefølge på ordene for at setningen skal gi den meningen vi ønsker Norsk er et SVO-språk S (subjekt), V (verbal) og O (objekt) Eks: Katten (S) spiser (V) mat (O) F.eks. somali, tyrkisk og urdu er et SOV-språk Eks; Katten mat spiser F.eks. arabisk er et VSO-språk Eks. Spiser katten mat Utarbeidet av Sissel Vestre

13 Utarbeidet av Sissel Vestre
V2-regelen – typisk norsk Det andre setningsleddet i fortellende setninger må være verbal Eks.: Jeg leste (V) boka i går I går leste (V) jeg boka V2-regelen skiller norsk fra mange andre språk Utarbeidet av Sissel Vestre

14 FRITT FRAM FOR Å LAGE NYE ORD
Enkelt å lage nye ord Kan plutselig «oppstå», f.eks: selfie , å nave, sakte-tv Ved å sette sammen to substantiver: film og kveld - filmkveld Verb og substantiv: danse og gulv – dansegulv Sammensatte ord kan miste eller endre betydningen sin når de deles: ananasbiter – ananas biter Utarbeidet av Sissel Vestre

15 Utarbeidet av Sissel Vestre
I ETT ELLER TO ORD? Sammenskriving To eller flere ord settes sammen til ett. Regel: Når ordet uttales som ett, skal det skrives som ett: facebookside, fotballkamp Særskriving Brukes mye i engelsk: sammensatte ord blir delt: eks: fire station. På norsk: brannstasjon (sammenskriving) Utarbeidet av Sissel Vestre

16 HVA GJØR VI MED ORD SOM KOMMER FRA ANDRE SPRÅK?
Norsk språk – en blanding av arveord, lånord og fremmedord Arveord Ord fra den norrøne og gammelnorske perioden (ca. år 700 – 1350) Utgjør ca. 40% av ordene våre Eks: far, mor, søster, bror, sol, åker Et ortofont språk På norsk skrives ordene stort sett slik de skrives (lydrett) Vi fornorsker mange av lånordene – skrivemåte og uttale skal passe sammen Utarbeidet av Sissel Vestre

17 Utarbeidet av Sissel Vestre
Lånord «Lånt» fra andre språk, f.eks. latin, tysk, engelsk Ofte fornorsket, brukes som en naturlig del av språket vårt Eks: skole, betale, jobb Fremmedord Lånte ord, men har ikke blitt en naturlig del av språket Kan føles fremmede både i uttale og skrivemåte Eks: dysleksi, auditorium, psykologi Utarbeidet av Sissel Vestre

18 Utarbeidet av Sissel Vestre
FORNORSKIING Norsk er et ortofont språk Et lydrett språk – ordene skrives stort sett slik de uttales Når vi fornorsker forandrer vi skrivemåten på lånordene Eks.: Ketsjup (ketchup) Sjampanje (champagne) Utarbeidet av Sissel Vestre

19 HVA GJØRES MED LÅNORD I ANDRE SPRÅK?
Island Tar ikke inn lånord, lager sine egne ord Eks. : «leikhùs» - teater Frankrike og Tyskland Språket i mange utenlandske filmer blir dubbet – original tale blir byttet ut med landets eget språk Unngår at språkene blir påvirket av engelsk Utarbeidet av Sissel Vestre