Filosofien bak velferdsstaten. Trygve Bratteli (2001),Grethe Brochmann (2006), Fredrik Engestad(2005)

Ideologi som maktfelt Et samfunns ideer og kultur sammenfatter samfunnsborgernes tolkning av verden. Ideer gir makt legitimitet – maktkamper handler ofte om legitimitetens grunnlag.

Demokrati, individualitet og deltakelse. Demokratiets kollektive side: organisasjoner og politiske beslutninger. Individuelle side: enkeltpersoners valg og deltakelse i markeder. Balansen mellom disse er både et filosofisk og et ideologisk spørsmål. Lav eller høy deltakelse - hva er best?

Trygve Bratteli (1910–1984) Statsminister 17. mars 1971-18. oktober 1972. Statsminister 16. oktober 1973-15. januar 1976. Trygve Bratteli blei fødd på Nøtterøy. Han tok tidleg til å arbeide, først som visargut, så som kvalfangar og bygningsarbeidar. Han blei sekretær i Arbeidarpartiet i 1940. Under krigen var han ein aktiv motstandsmann, og i 1942 blei han arrestert av tyskarane og send til ein Nacht und Nebel-leir i Tyskland. Opphaldet i fangenskap har han skildra i boka ”Fange i natt og tåke”, ei av dei mestseljande bøkene i Norge. Etter krigen blei han nestformann i Arbeidarpartiet, og han var formann frå 1965. I 1950 blei han vald inn på Stortinget, og i 1971 blei Bratteli statsminister. Den store saka var norsk EF-medlemskap. Bratteli gjekk inn for medlemskap, og da resultatet blei nei, gjekk han av som statsminister fordi han meinte han ikkje hadde tillit frå folket. Han var statsminister igjen i 1973 til 1976. Trygve Bratteli levde i skuggen av Gerhardsen, og det var ikkje lett å ta over etter han som statsminister. Bratteli blir omtala som ein mann med stor arbeidskraft, intelligens og moralsk integritet. Beundringa for han var stor i politiske krinsar, men han var ein noko fjern leiar for folket.  http://portal.samlaget.no/menypunkt.cfm?id=76-297-2&mpid=1698

”svøm eller synk” En livslov som flere vokste opp under var; ”Svømte du framover og oppover, var det bra for både ham selv og samfunnet. Men ble han slått ut og sank til bunns, var det hans eget ansvar. Det var generelt sett ikke noe ansvar for det felles samfunn”. Bratteli (1974)

Litt historie; Startet på 30 tallet etter krig og økonomiske nedgangstider. Men hva var det spesielle med Norden? - sterk rettsfølelse Langvarige strider for rettssikkerhet og politiske rettigheter. Frigjøringen fra kolonimakt Alminnelig stemmerett.

Velferdsstatens tre trinn; Alminnelig rettssikkerhet Alminnelig stemmerett. Sosiale rettigheter. Folk får da en større delaktighet og likeverdighet som tidligere bare var reservert de privilegerte grupper

Kreftene bak velferdsstaten Arbeiderbevegelsen Bred internasjonal debatt i tiårene før 2v krig om problemer knyttet til industrialisering og modernisering. Sosial og politisk uro – utjevning av sosiale forskjeller. En ideologi som slo rot i nasjoner med oversiktlige indre forhold.

Endringer i oppdragelses syn Barndommen en ”ny” oppfinnelse? Forlengelse av barndommen- masse beskoling og institusjonalisering. Fysiske avstraffelser og endret lovgivning. Lydighet og disiplin (se Focault)

Nytt samfunnssystem Kapitalismens framvekst skapte nye problemer- økning av barn i fengsel, epedimier og krav om kunnskap. Import av ideer om institusjoner som rehabiliterende- økt atferdsfokusering. Skolen som problemskaper og problemløser- behov for differensiering Økt sosial mobilitet og økt behov for sosial kontroll.

Aldri mer Diktatur Produktivkraft gjennom bruk av statlig planøkonomi. 2 v krig ga fart i ønske om økt sosial trygghet gjennom fellesskap, og et samfunn basert på gjensidige plikter og rettigheter.

Hva ble gjort Ny boligpolitikk Utdanning for alle Moderne helsepleie Folketrygden Ingen skulle lenger alene ta ansvaret om han kunne svømme eller synke. Fellesskapet hadde fått en helt ny plass.

Godtar vi ansvaret? Generasjonsforskjell? Menneskets ukrenkelighet Rettssikkerhet Demokratiske rettigheter Økonomisk vekst men ikke en rettferdig fordeling?

Fordeling av makt og innflytelse Mindre privat eiendomsrett Bedre representasjon i bedrifter og institusjonenes styrer Økt utdanning; - Økte krav om likestilling og isolasjon mellom aldersgruppene

Økonomisk makt Økonomisk vekst fører til økte transaksjoner og en mer uoversiktlig. Globalisering øker utenlandske eierskap og visa versa. Staten eier store verdier, men mindre enn før. Fagforeningene taper makt og har endret seg

Politisk makt? Staten ”bryr” seg mer. Samtidig skjer det en økt politisk retrett på noen områder. EØS FN konvensjonene Økt kommunal forvaltning Mediene setter dagsorden, men har økt konkurranse fra internett.

Det ”norske paradokset” Velferdsstaten har skapt et kjønnsdelt arbeidsmarked? Jenter gjør det bra på skolen men velger tradisjonelt. Reproduserer skolen kjønnsforskjeller og klasseforskjeller? (NOVA rapport 4/2008)

Miljø og ressursfordeling Natur regulering (elgen) Energi forsyningen – elektrisitetsverkene (Terra) Forurensning og energi – biobrensel fører til økte matvarepriser (85% på ett år!!)

Hvorfor bry seg om den fremmede? Før 1970 – assimilering. Utfordret mottakerlandenes nasjonalfølelse. Sverige forgangsland; Integrasjon ”lik tilgang på rettigheter i kombinasjon med retten til å velge å beholde sin opprinnelige kultur eller identitet” Et kompromiss mellom likehet og pluralisme - mellom solidaritet og frihet

Velferds staten som integrerende nasjon bygger Avhengig av kulturell og nasjonal samhørighet Demokratiet forutsetter en felles ideologi: en lojalitet til demokratiske prinsipper og institusjoner. Likebehandling og treffsikkerhet. For stor toleranse? Innvandrerkvinner anklager norske feminister. Spenningen mellom arbeidsinnvandring og asylsøkere. Velferdssjåvinisme; innvandere ønsker mindre innvandring

Kontakter og friksjoner Offentlig forvaltning som ”eser som gjærdeig” Privatisering av velferden? (eks skole og barnevern) Økte protester mot skatter og avgifter? NY liberalisme?

Oppsummering Jordas ressurser under sikker forvaltning -bærekraftig utvikling Økonomisk balanse i verden Teknologisk utvikling til det beste for alle Menneskerettigheter Verdighet og likestilling Er dette tilfellet? Lever vi fremdeles i annerledes landet?