Kapittel 26. Norge 1945–1995 Elevene skal kunne

Presentasjon om: "Kapittel 26. Norge 1945–1995 Elevene skal kunne"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 26. Norge 1945–1995 Elevene skal kunne
BOKMÅL Kapittel 26. Norge 1945–1995 Elevene skal kunne – gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945 Påbygging

2 1945–1965 - Utviklingen i perioden var preget av industrialisering, sentralisering, økonomisk vekst og økt velstand for de fleste. - Heltidshusmødre og nye varer preget hverdagslivet. - I etterkrigstida trodde mange på kollektive løsninger som skulle skape og sikre velferd. - Arbeiderpartiet hadde flertall i Stortinget i nesten hele perioden, med sterk politisk styring. Påbygging

3 Arbeiderpartiregjeringer
- Politisk makt og innflytelse var sentralisert. - Einar Gerhardsen var den første moderne statsministeren. Påbygging

4 Industrisamfunnets glansdager
- Deler av småindustrien, som hadde vært beskyttet av reguleringer og tollsatser, ble utkonkurrert. - Industriarbeideren var målestokk for kjøpekraft, lønninger, arbeidstid, ferier og boligpriser. - Staten reiste statsindustri og kraftverk, men støttet også privat industrivirksomhet. - Trygge arbeidsplasser og livslange yrker. personer arbeidet i industri, gruver og anlegg i årene 1950–1970. - 35 % av befolkningen levde av industriarbeidernes inntekter. Påbygging

5 På vei mot velferdsstaten
Sosialpolitikken skulle ta opp kampen mot fem onder: - fattigdom - sykdom - arbeidsløshet - uvitenhet - dårlige boforhold Påbygging

6 - I 1960-årene ble begrepet «velferdsstaten» tatt i bruk.
Resultat: - Mange nye lover. - I 1960-årene ble begrepet «velferdsstaten» tatt i bruk. - Alle de nye trygdene ble fra 1967 samlet i folketrygden. - Kommunene vokste. - Kommunene leverte mange av de nye velferdsgodene, og budsjettene vokste. Påbygging

7 Husmødrene - Husmødrenes glansdager.
- En selvfølge at gifte kvinner ble heltidshusmødre. - Aldri før eller senere arbeidet så mange på heltid i sitt eget hjem. - Mange av husmødrene hadde ikke noe reelt yrkesvalg. - «Industrialisering» av hjemmet. Påbygging

8 Norge inn i NATO i 1949 - Norge maktet ikke å holde seg utenfor stormaktskonflikter i Europa og måtte derfor velge side. - Kritikerne ønsket nøytralitet og var redde for å provosere Sovjetunionen ved å alliere seg med USA. Påbygging

9 Kritikk av NATO - Stor debatt da USA i 1957 tilbød alle NATO-landene atomvåpen og mellomdistanseraketter. - Protestene førte til fire offisielle begrensninger på den norske NATO-tilpasningen: - Ingen fremmede styrker på norsk jord i fredstid.   - Ingen atomvåpen på norsk jord.   - Ingen NATO-lagre i Nord-Norge.   - Ingen NATO-øvelser i Finnmark eller NATO-aktiviteter øst for Hammerfest. Påbygging

10 Opprør og olje - Kritikk av en altfor ensrettet skole, ønske om mer kritisk tenkning i skolen. - Protest mot atomvåpen på norsk jord. - Protest mot USAs krigføring i Asia. - Økende protest mot NATO. - Misnøye med lukkede politiske maktmiljøer og byråkrati. - Kritikk av ensidig økonomisk vekst. - Advarsler om miljøødeleggelser: - lokal forurensning   - inngrep i uberørt natur   - globale klimaproblemer Påbygging

11 EF-kamp - Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC:
- bred folkelig bevegelse - distriktspolitikk og politisk venstreside - Europabevegelsen: - feste i byer og på Østlandet Påbygging

12 Kritikk av kjønnsrollemønsteret
- En ny kvinnebevegelse. - Kamp for like rettigheter. - Kamp mot undertrykkende kjønnsroller. Påbygging

13 Oljeeventyret - 1970: Storfunn av olje i Nordsjøen.
- 1975: Storproduksjonen av olje og gass i gang. - Staten ville sikre nasjonal kontroll med oljeinntekter og oljeindustri. - Målet var at mest mulig av oljen skulle ilandføres i Norge og gi arbeid og utvikling her. - I Norge, mer enn andre steder i Vesten, skapte oljevirksomheten offentlig velferd, ikke bare privat velstand. - Norge ble etter hvert ledende innenfor oljeteknologi til havs. - I årene 1973–1975 var det oljekrise og økonomiske nedgangstider ute, men norsk økonomi var likevel i sterk vekst. Påbygging

14 Liberalisering og individualisme
- Personlig frihet fra moralisme og formynderi. - Krav om frihet for kapitalen. - Nyliberalisme. - Høyrebølge. - Færre regler og monopoler. Påbygging

15 Kreditt, kjøpefest og ny forbrukskultur
- Kredittrestriksjoner ble fjernet. - Forbruket ble viktigst for identitet og selvbilde. - Boligmarkedet liberalisert. - Dyrere boliger. Påbygging

16 Gjeldskrise og arbeidsledighet
- Oljeprisene falt i 1986. - Børsene sank i 1987. - Liknet på krisen i mellomkrigstida. - Gikk hardest utover de unge. - Bankene vaklet. Påbygging

17 Nei til EU i 1994 - Mange av de samme argumentene som i 1972.
- Nytt nei ved folkeavstemning. - EØS-avtalen trådte i kraft 1994. Påbygging