Emosjon, spenning, stress Årsenhet 2006/07, 27.3.07

Emosjoner = følelser Oppleves som en tilstand Er en prosess Virker ”energetiserende”, gir enten mer eller mindre energi Henger sammen med motivasjon Inneholder både fysiologiske og kognitive prosesser

Emosjonelle forhold Aktivering Stress Angst Glede, begeistring, eufori Sorg, tungsinn Sinne Kjærlighet

Aktivering (Arousal) Graden av fysisk og psykisk våkenhet i en bestemt situasjon (fra koma til ”hyper”) Kan være grunnlag for både positive og negative følelser Økt muskelspenning, blodtrykk og hjertefrekvens, økt respirasjon, svette, hudmotstand, oppmerksomhet, hjerneaktivitet, etc. ”Psykisk energi” Verken god eller dårlig

Følelser har alltid en fysiologisk og en kognitiv komponent Fysiologisk: Aktivering, arousal (kroppslig beredskap; situasjonstilpasning) Kognitiv: Persepsjon, vurderinger, konsekvenstenkning (positiv forventning: lykkes; suksess; negativ forventning: mislykkes; fiasko)

Stress Stress er en prosess som foregår i spenningsfeltet mellom individet og omverdenen (fysisk og sosialt) Ubalanse mellom opplevde utfordringer og egne muligheter For mange, for vanskelige, for farlige oppgaver Oppgaven er viktig, har individuell betydning Opplevelse av mangel på evner, ferdigheter eller muligheter for å takle utfordringene Aktuelt (kun i en situasjon) og over tid (flere situasjoner, livsstress)

Stress Stress som utløser (støy; for mange oppgaver) Stress som individets fortolkning av stimuli (det gjør meg stresset) Stress som individuell psykofysisk reaksjon (stressreaksjon) Stress er en subjektiv opplevelse, varierer fra individ til individ

Stressprosess (McGrath, 1970) UTLØSER STRESSOR INDIVIDUELL FORTOLKNING STRESREAKSJON KONSEKVENSER ERFARINGER MILJØ Konkurranse Motstander Utfordring Trussel Økt motivasjon Større angst Økt prestasjon Tekniske feil

Evne til stressmestring Avhengig av Tidligere erfaringer, modeller Selvbilde Det sosiale miljøet Selvkontroll(-teknikker) noe personlighet

Angst Negativ følelse (emosjonell tilstand) Ubehagelig, truende Kognitiv dimensjon: uhensiktsmessige tanker (”katastrofefantasier”) Kroppslig dimensjon: (store) sommerfugler i maven; muskelspenning/smerte; Også angsten preges vesentlig gjennom en interaksjon av person og miljø

Trekkangst og tilstandsangst Trekkangst (trait anxiety) en personlighets disposisjon; Tilbøyelighet til å (over-)reagere med angst i ulike situasjoner Tilstandsangst (state anxiety): situasjonsbetinget angst. FRYKT, som retter seg mot noe konkret. Trekkangsten kan virker som ”katalysator” som øker faren for tilstandsangst (for eksempel i viktige, truende situasjoner)

SPENNINGSNIVÅ OG PRESTASJON – ulike modeller Drive teori Omvendt U-hypotese Optimale prestasjonssoner Reversal teori (hedonistisk tone mht. behagelig/ubehagelig: spennende versus angstfull eller avslappende versus kjedelig; Telisk-paratelisk tilstand: mht fokusert og rettet versus flytende og lekende) Katastrofeteori (angstavhengighet av U-kurven)