Allmennlærerutdanningen 1 Allmennlærerutdanningen 1.trinn/pedagogikk/ 2007/2008 Læringsteorier: Piaget Erik Eliassen

Læringsteorier – en liten oversikt Behaviorismen Kognitive læringsteorier Albert Bandurra sosial-kognitiv læring observasjon og imitasjon Edward C. Tolman kognitive kart forventning + menneskets indre tankekraft Lev Vygotsky sosial konstruktivisme – språket som redskap – utviklingssone - stillas Burrhus Frederic Skinner rotter i bur (skinnerbokser) operant betinging/ forsterkning atferdsmodifikasjon Jean Piaget kognitiv konstuktivisme - individfokus akkomodasjon - utviklingsstadier - Edward Lee Thorndike katter studerte reaksjonsmønstre etter respons effektloven begrepet læringskurver John B. Watson ”Albert og rotta” - analyse av atferd escape learning / avoidance learning Ivan Pavlov følelser/stimulus-respons /klassisk betinging Forsøk med hunder i bur

To retninger - ulike grunnsyn.. Behaviorisme Kognitive teorier Menneskesyn: Mennesket er et objekt og er passivt Mennesket er et objekt og er aktivt Kunnskapssyn: Begrepet brukes ikke Kunnskap utvikles i det enkelte individ (konstruktivistisk) Læringssyn: Læring skjer gjennom S-R mekanismer, med ytre belønning som drivkraft. Mest enkle ferdigheter og følelser Vekt på intellektuelle aktiviteter, tenkning og problemløsning

Konstruktivisme Konstruktivisme er både en teori om To hovedretninger: - hva kunnskap er - og en teori om hva læring er To hovedretninger: Kognitiv konstruktivisme …der læring er et individuelt anliggende (PIAGET) Sosial konstruktivisme, ..der språket har stor betydning for læringen (VYGOTSKY) PIAGET: En teori om intellektuell utvikling fra fødsel til voksen alder Har tilført et begrepsapparat for hva som vi skjer når vi lærer Teorien er et godt utgangspunkt for analyse av læringsprosessen

Jean Piaget (1896 – 1980) Født i byen Neuchatel i Sveits Utdannet innen biologi Dro til Paris for å studere psykoanalyse Doktorgrad som 21-åring Skapte det internasjonale senteret for genetisk epistemologi (kunnskapslære) Enorm vitenskapelig produksjon Hovedinteresse: Hvordan kunnskap utvikler seg og vokser?

Sentralt i PIAGETs teorier Barn har unike måter å erkjenne (lære) på er kvalitativt forskjellig fra voksnes erkjennelse utvikler seg gjennom fire stadier stadiene er sterkt bundet til alder Utviklingens drivkrefter Modning (forutsetter aktivitet) Handling Sosialt samspill Selvregulering

Tre viktige funksjoner i læringsaktiviteten 1) Indre representasjon (skjema) 2) Læringsprosessen (adopsjonsprosessen) 3) Drivkrefter for læring (motivasjon)

1) Indre representasjon– Skjema Sensomotorisk skjema Automatiserte handlinger - handlinger uten tanker Kognitive skjema Skjemaer der former for tenkning (utvikling) er inne i bildet Kognitive strukturer Summen av våre erfaringer, vår kunnskap og vår måte å tenke på Flere skjemaer kan være beslektet gjennom likheter og indre sammenhenger. Kognitive skjemaer er grupper av slike skjemaer som henger sammen. Eks: For eksempel henger skjemaet ”eple” sammen med skjema for frukt, for smaker, før pærer osv.

? Et viktig spørsmål for Piaget var: Hvordan endrer skjemaet seg?

2) Læringsprosessen, adaptasjon: Adaptasjon: Tilegnelse av kunnskap skjer gjennom to motsatte prosesser som er avhengig av hverandre: Assimilasjon: trer i funksjon når vi prøver å tolke nye og ukjente situasjoner. Vi prøver å tolke det vi sanser Akkomodasjon: tidligere forklaringer (tolkninger) stemmer ikke lengre. De gamle skjemaene stemmer ikke lenger. Behov for å revidere tidligere oppfatninger. Alle tre begrepene betyr tilpassing

Sagt med andre ord.. Å assimilere fakta eller kunnskaper går ut på å fylle opp sitt kunnskapslager med nye ting på en passiv måte. Dette gir ingen ny innsikt. Læring i en slik forstand skjer først når du akkomoderer. Dette er en slags aha-opplevelse der du plutselig ser ting i et nytt og utvidet perspektiv

3) Drivkraften for læring: likevektsprinsippet Når et barn lærer er det noe på det indre mentale planet som holder læringsprosessen i gang. Det er en indre motivasjon for læringen. Likevektsprinsippet: Akkomodasjonsprosessen fører til en ubalanse mellom barnets tolkning og den informasjon og forståelse det har for øvrig. Det søker likevekt gjennom en medfødt, selvregulerende prosess. Trangen til indre likevekt driver barnet til omstrukturering eller ny tilpasning (akkomodasjon)

To ulike former for kunnskap Figurativ kunnskap isolerte fysiske fakta og detaljer blir lagret i hukommelsen Operativ kunnskap strukturer, kognitive skjemaer, sammensatt av figurativ kunnskap som nå blir til meningsfulle helheter, og som er bygget opp av individet selv (konstruert)

Piaget: 4 stadier i utviklingen Den sensomotoriske perioden 0 – 2 år Den preoperasjonelle perioden 2 – 7 år Den konkret operasjonelle perioden 7 – 11 år Formal operasjonell periode 11 – 16 år

Utviklingsstadiene pre operasjonell 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Senso-motorisk formal operasjonell pre operasjonell konkret operasjonell Alder store evner middels evner mindre evner

Det konkret- operasjonelle stadie 7 – 11/12 år Å tenke operasjonelt er å tenke logisk. Barnet har nå evne til å operere logisk i samsvar med den rasjonalitet verden består av. Barnet klarer likevel ikke å frigjøre seg fra det konkrete i denne virksomheten. Bindes opp av konteksten. Hovedkriteriene på at barna har nådd dette stadiet er: Evnen til reversibel tenkning Evnen til konservasjon av mengder Evnen til desentrering – klarer å betrakte og vurdere gjenstander som noe utenfor seg selv - med egenverdi og egen funksjon – og også se verden fra andre menneskers side

Det konkret- operasjonelle stadiet (forts.) Barnet blir langt mer sosialt og også langt mer selvstendig A=B B=C Ergo er A=C. Dette forstås i en praktisk sammenheng Barnet kan tenke i en fortid – nåtid – framtid Resonnement – abstrakt tenkning - skjer bare når barnet kan støtte seg til den praktiske situasjon Regellek Forstår normer – kan diskutere hva som er galt og rett – men låser seg fortsatt til den eller de praktiske situasjoner

Det formelt- operasjonelle stadie 11 – 15 år Kjenntegnes med at barnet/den unge kan tenke logisk i abstrakte situasjoner (hvor langt er 100 mil?) Man begynner å forstå universet – uendeligheten Man lager seg teorier omkring det meste Man kan diskutere filosofiske og religiøse spørsmål Man kan få en reell forståelse av en historisk tidsdimensjon Mer kreativ til å tenke nye løsninger, nye muligheter Kan diskutere atferdsregler på prinsipielt og etisk grunnlag Muligheten til å bli en selvstendig tenkende person med egne meninger utvikles

Pedagogiske konsekvenser Elevene må få være aktive Klasserom må innby til aktivitet Materiell må være tilgjengelig Elevene må kunne velge samarbeid Elevene må kunne velge læringsmåte Elevene må kunne styre sin egen tid, velge det de er interesserte i

Piagets teorier i dagens skolekontekst Piaget egner seg for drøfting, ikke for dyrking, sa Ivar Bjørgen. ”Det som først og fremst står fast i Piagets teori er forestillingen om at kunnskap ikke kan formidles direkte fra voksen til barn. Hvert barn må selv konstruere sin egen versjon av den ytre verden. Og aktivitet i en eller annen form er den beste veien til en slik konstruksjon. Om dette skal skje gjennom nøye tilrettelagte og styrte aktiviteter, eller om barnet fritt skal velge sin egen virksomhet er fremdeles et åpent spørsmål…” Imsen 2003, s. 106 (i ny utgave, 2006?)

Piaget i praksis – eksempler Gjett hva som kommer til å skje når vi plasserer blyanten i vannet? Vil den flyte eller synke? Kilde: Egil Eide, avd. LU/HSH Abstraksjonsnivået i lærebøker (for 15 åringer) ligger langt over det de fleste elevene (80%) var i stand til å mestre Kilde: Michael Shayer (engelsk forsker)

Hva har PIAGETS forskningsbidrag betydd? Begreper for læringsprosessene (assimilasjon og akkomodasjon) Innsikt i hva som kan forventes av elever på ulike utviklingsnivåer Oppbygging av kunnskapsstrukturer gjennom tilpasning Språklig påvirkning har i følge Piaget liten betydning. Handling med ting i stedet for sosial samhandling Utviklingen skjer i steg, eller stadier

Kritikk av Piaget Eksperimenterte i kunstige omgivelser Undervurderte barns evne til å abstrahere Hans tolkning av språkets betydning for læring

oppgave Beskriv et godt læringsmiljø i et fag på et trinn slik du tro Piaget ville ha satt pris på Vis hvordan elevene kunne finne svaret på et problem innen faget der det har vært vanlig at læreboka har gitt svaret eller trinnvis vist veien fram til svaret