LMS i en læringskontekst Svein Ove Lysne Høgskolen Stord/Haugesund 11.05.05.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Fremtidens studenter og deres forventninger til IKT-støtte i utdanningen Gløshaugen
Endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 17 og forslag til anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere.
Utfordring Behov Mulighet Vilje Løyse utfordringane..?
Lek og spill: Kunnskaps og identitetsutvikling med digitale medier. Hans Christian Arnseth Pedagogisk Forskningsinstitutt, UiO.
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
På vei til ingeniør ? Eit tilpassa utdanningsløp, lokalt og for fagfolk Er det mulig ? Elisabeth og Turid.
Cabri II Lukas Radziej - Hans Martin Faane Tom K. Markeng.
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Forskjeller på tale og skrift
Skriving som kommunikasjon
Høgskolen i Oslo Litt om LMS. Hva er et LMS? l Et internettbasert, brukeravgrenset system for elektronisk kommunikasjon, publisering av elektroniske filer.
Muntlig eksamen - Modul 2 Geir Kirkerud
EQS prosessteikning Rettleiing for deg som skal bruke prosesskart-editor i EQS.
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Reidar Aarskog og Sidsel Kaland
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
EPost Pensum: Olsen, kap. 7 ” ”. Egenskaper ved ePost Asynkron Tekstlig Enkel Effektivt Universell adressering (IP adresser) Universell bruk Vedlegg.
EPost Pensum: Olsen, kap. 7 ” ”. Egenskaper ved ePost Asynkron Tekstlig Enkel Effektivt Universell adressering (IP adresser) Universell bruk Vedlegg.
Forbedringspotensiale i nettbasert undervisning ved AiTel Et prosjekt utført av Greta Hjertø og Tomas Holt.
LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/ Claus Wang.
Anne-Marie Ytrebø og Guri Kyte 2015©
Sak 10/14: Kommunereforma. Bakgrunn for saka Sak 13/14 i representantskapen, Spørsmål til fylkeslaget frå lokallag Manglande politikk på saka(treng.
SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Revidert september 2014.
Arbeidstid SFS 2201.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
An approach to multimodal and ergonomic nomadic services Marco Riva og Massimo Legnani.
Kapittel 6 Objektorientert design. 6.1 Programvareutvikling Skriving av kode ein liten del av arbeidet med å lage programvare Fire hovudaktivitetar Kravspesifikasjon.
Introduksjon I tillegg til autentisering, bør/skal også ein sikker kanal tilby garanti for meldings- integritet og konfidensialitet.
1 SAMMENLIKNING: Plan for KRL-faget 2002 og Plan for KRL-faget 2005 Utarbeidet av Foreldreutvalget for grunnskolen.
INF160 Videregående Programmering Hausten Om kurset Lærebok: Lewis & Loftus: Java software solutions, 4.utgåve utgåve inneheld nye, viktige.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Rammeplan for barnehagen. Nytt på nytt eller noko heilt anna? Loen mars 2006.
Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Nynorsk fagskriving Orden i teksta.
Kartlegging av symptomer ESAS
Vanlege nynorskfeil.
Frå eitt medium til eit anna
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Fakultetsoppgåve Obligasjonsrett II vår 2015 Gjennomgang Ola Mestad Professor dr. juris Senter for europarett og Avdeling for petroleumsrett 29. april.
Tema Vg1, kap 4.
Kapittel 4 Skriving av klasser. 4.1 Anatomien til ein klasse Så langt har vi brukt ferdige klasser frå klassebiblioteket i Java Vi lagar objekt og brukar.
Kva er framtidas organisasjonsspørsmål?
Opp mot høyden - erfaringer med distribuerte læringsmiljø i skolen © ELEN JOHANNA INSTEFJORD, 2005.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
IKT i læring - Verdensveven Samling 2 23.september.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Førskule - rammeplan Volda1 Ny rammeplan for barnehagen Følgjer for norskfaget i eksisterande utdanning.
Språket i kommunane Innleiing ved Nils Ulvund og Jan Magne Dahle.
Læringsorientert vurdering Mapper som lærings- og vurderingsreiskap.
1. 2 Kan forsking leiast i praksis? Korleis kan leiarar sikre god FOU? Torstein Hole Medisinsk avdeling Ålesund sjukehus.
Nyføddavsnittet Premature barn.
Vårt pedagogiske grunnsyn.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Leksjon 03 IKT i tilrettelegging av pedagogisk materiale 3.
Kap 4 og 5 i Eva Maagerø: Språket som mening
Mitt oppdrag Kva for utfordringar, i ny rammeplan for barnehagen, vil praksisfeltet trekkja fram som særs viktige for førskuleutdanninga Perspektiv ein.
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
Gjere for å lære Kvernsteinsparken i Hyllestad
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Forprosjekt for SYS-kommunane. Hensikt: – Nokre enkle analyser som kan gje ein pekepinn på forventa endringar – Avgjerslegrunnlag for kvar kommune ja/nei.
Ove Eide VEGAR INN I FILM. Forteljingar: ei grunnleggande kommunikasjonsform - munnleg - skriftleg - film - tv -
Christian Dalsgaard og Morten Flate Paulsen. Struktur Abstract/kort oppsummering Keywords/nøkkelord Innledning Problemstilling/teori/metode Forskning/resultater/diskusjon.
Vel digital postkasse på Noreg.no
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Gøy med grammatikk Kurs på Elvebakken vgs 12. 2
Utskrift av presentasjonen:

LMS i en læringskontekst Svein Ove Lysne Høgskolen Stord/Haugesund

LMS Læringsplattformer Utvikling Samarbeid gjennom bruk av slike verktøy Spørsmål undervegs

LMS Namn: LMS (Learning Management Systems) Nettbaserte læringsplattformer Læringsadministrasjonssystem Studiestøttesystem Krykkje

LMS Kva er eit LMS: Et LMS er et knippe verktøy, integrert bak ”kulissene” i en felles omgivelse og presentert gjennom et enhetlig brukergrensesnitt. Dvs. et utvalg av læringsteknologisk funksjonalitet som snakker sammen teknologisk og opptrer helhetlig og sammenhengende overfor brukeren. Jon Lanestedt, Skolemagasiner nr

LMS Ulike perspektiv på LMS: Utviklar –Kjekt å ha Undervisar –Det enkle er ofte det beste Administrator –Må ha det, bare må ha det

LMS Viktige forskjellar mellom ulike verktøy: Kor teknisk avansert verktøyet er Kor mykje påkosta det er Pris Verktøyet som fungerer best (med omsyn til samarbeidslæring) vert teknisk sett vurdert som dårlegast, og er minst påkosta.

LMS Hovudpoeng: Korleis verktøyet vert brukt er viktig Dei tekniske løysingane er av mindre betydning Faktorar utanfor sjølve verktøyet har betydning for korleis det fungerer

LMS Læringssyn: Sosiokulturelt læringssyn –CSCL (Computer Supported Collaborativ Learning) Kognitivt konstruktivistisk læringssyn –CSCW (Computer Supported Cooperative Work)

LMS Samarbeid i læringsplattformer: Basert på mykje asynkron kommunikasjon Dekontekstualisering Tekstleg kommunikasjon Verktøyet kan få fokus framfor innhaldet I nokre tilfeller for dårlege verktøy Digitalisering av tradisjonell undervisning er for ”enkel” løysing Tema/innhald har betydning for bruken av LMS

LMS Utvikling av LMS: Forretningsidé Teknologiske løysingar Finn noko å bruka dei tekniske løysingane til Finn pedagogikk teoriar for å legitimere løysingane

LMS Problem med forum i ClassFronter vert løyst ved implementasjon av nye muligheiter: Brainstorm/idemyldring Debatt/standpunkt Hotseat/spør ein ekspert Conversation/1-tråds diskusjon

LMS LMS i forhold til taus kunnskap: Artikulerbar kunnskap er grunnlaget for læringsplattformer Informasjonsoverføring ved tekst Den som skal lære frå seg kan ikkje alltid forklare kva han gjer Dess betre ein kan det ein gjer, dess vanskelegare er det å forklare

LMS Sterk gjensidighet: Kommunikasjon gjennom verbalt språk Nonverbale verkemiddel –Kroppslege uttrykk –Gestar, rødming, grimasar Svak gjensidighet: Tekstleg kommunikasjon Den som skriv kan ikkje sjå reaksjon hos mottakar

LMS Konklusjon: Distribusjon er viktig Uniformerer ulike kurs ved ein institusjon Lette å bruke Minimerer utviklingsarbeid Administrative funksjonar Nødvendig med fleksibel utdanning

LMS Konklusjon: Men debatten er ute av fokus: –Teknisk debatt –Ikkje pedagogisk debatt Spesielt ut frå eit sosiokulturelt læringssyn er bruken viktigare enn tekniske løysingar Alle ”feil” ligg ikkje i læringsplattformene, men manglar ved den samanheng der verktøya vert brukte