Pedagogikk og profesjon Forelesning A1ab 28.08.2008 Førstelektor Knut-Rune Olsen

Forelesningens formål er å: Klargjøre hovedpunkter i fagplanen for pedagogikk Drøfte forholdet mellom begrepene pedagogikk og didaktikk Drøfte ulike aspekter ved lærerrollen Gi grunnlag for egen refleksjon i forhold til hva det er å være en god lærer.

Faget pedagogikk Pedagog- kommer fra gresk og var betegnelsen på den som fulgte barn til og fra ”skole” (jamf. engelsk: pedestrian) Faget pedagogikk setter søkelyset på barn, unge og voksnes læring og utvikling. Pedagogikken består av flere underdisipliner: Pedagogisk psykologi Pedagogisk sosiologi Pedagogisk filosofi, etikk og idéhistorie. Komparativ pedagogikk Didaktikk og læreplanarbeid osv.

Pedagogikkens delområder (”bindestrekspedagogikker) Ut fra spesielle interesser og behov kan det pedagogiske interessen rettes mot delområder som: Spesialpedagogikk Sosialpedagogikk Voksenpedagogikk Småbarnspedagogikk Veiledningspedagogikk og så videre!

Hva er didaktikk? I faget pedagogikk i en lærerutdanning er didaktikk et integrerende perspektiv. Didaktikk handler om hvordan pedagogen kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og opplæringsprosesser med sikte på å legge grunnlaget for, stimulere og sannsynliggjøre elevers/lærlingers læring og utvikling. Slik sett bygger didaktikken bro mellom fagets ulike disipliner.

Hvordan kan lærerrollen forstås? Elevrollen og lærerrollen ”speiler” hverandre: Formidler: forbilde og foreleser- ”å gå foran” Samtalepartner og veileder- dialogen som forløser- ”å gå ved siden” Tilrettelegger og motivator: observatør og tilrettelegger- ”å gå bak” I et helhetlig didaktisk perspektiv velges tilnærming ut fra hensynet til den kontekstuelle og relasjonelle sammenhengen mellom undervisningens: mål, innhold, aktiviteter, forutsetninger og vurderingsstrategier.

Teori og praksis Praksistrekanten (Handal og Lauvås 1983: På egne vilkår) Begreper og teorier som redskap for tenkning og kommunikasjon (Säljö 2001: Læring i praksis) Teori og praksis er uløselig bundet sammen!

Hva er ”lærerprofesjonalitet”? (Imsen, Lærerens verden side 469-f) Mulige kriterier på en ”profesjon”: 1. En klar og intersubjektiv kunnskapsbase: Faglig Didaktisk kompetanse teoretisk og praktisk 2. Profesjonen tar ansvar for utvikling i og av yrket Skolebasert utviklingsarbeid/erfaringslæring 3. En nedtegnet yrkesetikk 4. Kontroll over hvem som får utføre yrket: knyttet til utdanning (skikkethet) og arbeid. 5. Autonomi i yrkesutøvelsen i utgangspunktet stor, men tendenser til tydeligere rammer: arbeidstidsordning, målstyring, skole/lærervurdering.

”Den autentiske lærer” Per Fibæk Laursen Danmarks Pedagogiske Universitet Gyldendal Akademisk 2004 Studerte en gruppe lærere som rapportertes som effektive og dyktige klasseledere. Tese: Læreren må selv skape sin profesjonelle autoritet og legitimitet i klasserommet Karaktertistiske trekk: Har en personlig intensjon: ”Vil noe” i rollen som lærer (”kall”?) ”Levendegjør budskapet”: dvs. han ER det han selv formidler (god atmosfære, energi, positivt læringsmiljø) Behandler hver enkelt elev med respekt og medmenneskelighet. Står i et direkte kommunikativt forhold til hver enkelt elev. Samarbeider intensivt med kolleger og skoleledere. Har evne og vilje til å realisere viktige elementer i sine egne formål og intensjoner (på kort og lang sikt) Tar vare på sin egen profesjonelle utvikling.

”Den gode lærer”? Elevorientert- Følger elevene tett opp og ”bryr seg om”. Læringsorientert- har høye forventninger til elevene. Sikter mot effektiv og godt organisert læring. Er solid forberedt til timene. Stor metodevariasjon Fleksibel tilpasning til ”det som skjer”, justerer planene ut fra forløp og kontekst Empati og engasjement Lederegenskaper (tydelig og forutsigbar) Faglig kompetent Utviklingsorientert- reflekterer kritisk over egen praksis (innstilt på å prøve nye ideer og metoder)

Problemstillinger Er det noen motsetning mellom ”kunnskapslæreren” og ”omsorgslæreren”? Det å bli en god lærer- hva er ”medfødt” og hva kan læres? Hvilke generelle personlighetstrekk bør en lærer ha/ikke ha?

Begrenset og utvidet lærerprofesjonalitet Begrenset lærerprofesjonalitet (etter Hoyle og Stenhouse): God generell ”klasseromskompetanse” Elevorientert (trives med elever, lyttende) Orientert mot det vi norsk sammenheng kaller tilpasset opplæring i vid forstand. Deltar i etterutdanning i jobben Kjenner læreplanen Utvidet lærerprofesjonalitet: Som over, men i tillegg: Ser arbeidet i en videre samfunnsmessig (politisk?) kontekst Søker mot mer omfattende og krevende etter/videreutdanning Påtar seg mellomlederfunksjoner/spesielle oppgaver (seksjonsleder, teamleder, tillitsvalgt m.m.) Opptatt av teori OG praksis Orientert mot læreplanteori og didaktikk

Idealet om ”den forskende lærer” Didaktisk utviklingsorientert: Sette systematisk spørsmålstegn ved egen praksis Systematisk utvikling av egen teori og praksis Utvikling gjennom samarbeid med andre lærere