”Jeg tror begrepet tilpasset opplæring er et mektig begrep ”Jeg tror begrepet tilpasset opplæring er et mektig begrep.” En tekststudie av åtte lærerstudenters oppgavebesvarelser om tilpasset opplæring i pedagogikk Foredrag presentert på Lillehammer 15.1.09 av student Heidi Aanerud og førstelektor Berit Bratholm Høgskolen i Vestfold

Bakgrunn Nivådelt lærerutdanning på ungdomstrinnet, start 2007 Svare på NOKUTs utfordring; Forskning i og med lærerstudenter Styrke samarbeid med praksis; det forskende partnerskap i en forsketriade; student, praksis og fagpedagog Bjørnsrud om forskende partnerskap: 1. Praktisk arbeid utført av skoleledelse, lærer og forsker for å tilrettelegge og gjennomføre aksjonslæring. 2. Forskende partnerskap legger til rette for at den som forsker, deltar i aksjonslæringen og får fram muntlig og skriftlig empiri (Bjørnsrud 2005:166) Stenhouse:”Hans svar var en forskningsmodell for læreplanutvikling.Modellen innebar at lærere utviklet en forskerholdning til egen undervisning og lærerarbeid. Utviklingen av skolen må føles relevant og forbedrende for dem som har sitt arbeide der” (Bjørnsrud 2005:60).

Bakgrunn Kristiansen: Drøfter begrepet tilpasset opplæring i dr. avhandling 2007. (Kristiansen 2007) I prinsippet om tilpasset opplæring inkluderer Kristiansen bl.a. disse to delproblemstillinger: 1.Hvilke sentrale politiske (og vitenskapelige) posisjoner i forhold til tilpasset opplæring for alle har man? 2. Hvilke didaktiske føringer følger av en tilpasset opplæring for alle elever, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn?

Prosjektet: arbeid med TPO i pedagogikken med lærerstudenter Hvilke refleksjoner gjør du deg rundt egen rolle som lærer og tematikken TPO? I hvilken sammenheng gis oppgaven? En temabasert uke i pedagogikk om klasseledelse, herunder TPO. forelesninger ved BB og RN egne studier for stud. diskusjoner i klassen intervjue og transkribere intervju av elever i ungdomskolen studenter utarbeider en oppgave om TPO

Undersøkelsen Erfaringer om forskende partnerskap- Heidi/Berit Oppgavetekst: ”Etter å ha intervjuet en ungdomsskoleelev om tema fremtidsorientering med hensyn til valg av videre utdanning, hvilke refleksjoner gjør du deg rundt egen rolle som lærer og tematikken TPO?. Knytt gjerne inn teori i refleksjonene.”  Selve studentbesvarelsene: Til sammen 20 s. tekst Hvilke funn foreligger så langt?

Resultater: kildebruk- lærere (Berit) Offentlige kilder: L97 og LK 06 Opplæringsloven av 1998 Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007). ...ingen stod igjen...Tidlig innsats for livslang læring Andre kilder: Bjørnsrud,H og S. Nilsen (red.) 2008): Tilpasset opplæring- intensjoner og skoleutvikling. Gyldendal. Armstrong, T (2003): Mange intelligenser i klasserommet. Abstrakt forlag Gardner, H (1993): Slik tenker og lærer barn.Praxis forlag Gardner,H (1999): Den intelligente skole.Gyldendal Gardner, H ( 2000): Den bildande mànniskan.Brain Books AB Øhra. M. Hjemmeside (pedagogikk) : http://www-lu.hive.no/ansatte/moh/ 7 Eyvind Elstad og Are Turmo (2007): Strategibruk, motivasjon og interesse for realfag: forskjeller mellom minoritets- og majoritetselever, Tidsskrift for Ungdomsforskning, nr. 2, 2007-11-22 8. Dale,Erling Lars og Jarl Inge Wærness (2006): Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen.(Kap 9 s. 213-235) Cappelen Ogden,Terje (2001):Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Dunn, R. og Griggs, S. (red.) (2004). Læringsstiler. Grunnbok i Dunn og Dunns læringsstilmodell. Elstad,Eivind og Are Turmo (2006): Hva er læringsstrategier? Weinstein,C.E.,Bråten,I og R. Andreassen (2006): Læringsstrategier og selvregulert læring: teoretisk beskrivelse, kartlegging og undervisning. 13 Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=iZhAxbAx72U

Resultater: kildebruk-studenter (Heidi) (Blå skrift=de bøker som lærere har brukt i undervisning) Offentlige: L97 og LK 06 Opplæringsloven av 1998 Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007). ...ingen stod igjen...Tidlig innsats for livslang læring Andre kilder: Lyng,Selma Therese (2004): Være eller lære? Universitetsforlaget. Strandkleiv, O. I., og Lindbäck, S. O. (2005). Tilpasset opplæring, nå! Dale,Erling Lars og Jarl Inge Wærness (2006): Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen.(Kap 9 s. 213-235) Cappelen Gardner, H (1993): Slik tenker og lærer barn.Praxis forlag Gardner,H (1999): Den intelligente skole.Gyldendal Gardner, H ( 2000): Den bildande mànniskan.Brain Books AB Goodlad i Imsen Dunn, R. og Griggs, S. (red.) (2004). Læringsstiler. Grunnbok i Dunn og Dunns læringsstilmodell. Imsen,Gunn (2006): Lærerens verden. Universitetsforlaget  Del 1, 3,4,5.    (390)

Kildebruk i oppgaven Student (8) Offentlig Fagbøker Sum (12) 1 stud. 3 6 1 2 3 stud. 1, 2, 2 2 stud.

Forståelse av TPO- fra studentbesvarelsene ”Tilpasset opplæring er et krav hver enkelt elev kan stille gitt av opplæringslova (Kunnskapsdepartementet, 1997).” ”Uansett tror jeg, på dette stadiet i min utdanning, at dersom læreren er bevisst på å bruke elevenes egne mål og ønsker på en konstruktiv måte i hverdagen, ved å tilpasse opplæringen godt, vil sjansene for måloppnåelse øke. ” ”En viktig suksessfaktor for tilpasset opplæring er i følge Strandkleiv og Lindback (2005) å finne elevenes sterke sider og ta utgangspunkt i disse for å bygge videre kunnskap. Det samsvarer med erfaringer jeg har gjort meg i tidligere arbeid med ungdom med sammensatt problematikk.” Denne tenker jeg er viktig. Den sier at TPO er et krav fra Staten, at det dreier seg om og ta eleven med i prosessen gjennom mål og ønsker, og at det fokuseres på det positive, på styrkene og mulighetene hos den enkelte, ikke bare det som ikke fungerer, det han/hun ikke mestrer så godt. Dette er jo en god sammenfattelse av studentenes forståelse.

Forståelse av TPO- fra studentbesvarelsene ”Jeg mener at Gardners MI-teori blir for ekstrem, hvordan skal vi i dagens skole kunne tilpasse ethvert behov for alle elever, når det gjelder aktivitet, klasseromsarkitektur, læremidler osv.” Det jeg umiddelbart tenker rundt denne foileren er at Gardners inteligenser er helt klart et viktig element, men jeg kan ikke se at det nevnes konkret i ”manuset”. Kan kanskje denne foileren da droppes siden den ikke blir utbrodert noe mer i ”manuset”?

Forståelse av TPO- fra studentbesvarelsene ”Hvis jeg skal nevne en form for tilpasset opplæring som jeg mener kanskje er litt tilsidesatt, så må det være det som omhandler de flinke elevene. .. Min erfaring fra team-møter er at ofte går praten og mulige løsninger rundt elever som har funksjonsproblemer av en eller annen art. ” Jeg tenker denne er viktig, forståelsen av at TPO er også for de sterke, ikke bare de svake.

Forståelse av TPO- fra studentbesvarelsene ”Man kan koble tilpasset opplæring opp mot treningslære. Og treningsplanlegging. Her kommer man ikke unna begreper som for eksempel variasjon, mengde trening, grunnlagstrening, situert trening, eller restitusjon etter trening, og jaggu gjør man det ikke i fagene på skolen heller. Og her mener jeg det er mange porter for tilpasset opplæring ” Det jeg likte veldig godt med denne er at den bruker et bilde på at TPO blant annet går på flere måter å arbeide (”trene”) på, og at dette med varierte arbeidsmetoder er viktig for TPO.

Utfordringer i TPO -fra studentbesvarelsene ”Skal man strekke tilpasset opplæring og tolke loven til det ytterste, krever dette et ufattelig stort arbeid for læreren. Hvordan skal dette gjøres, uten å danne stigmatiserende klassifiseringer innenfor den skjulte lærerplanens rammer?” ”Jeg ser at dette er et meget stort felt, et felt jeg føler jeg kan for lite om på dette tidspunkt.” Jeg tenker at denne viser at vi som studenter ser at det er et stort og omfattende tema, og denne forståelsen er viktig, spesielt hvordan å tilpasse uten at det blir stigmatiseringene.

Utfordringer i TPO - fra studentbesvarelsene ”Det er ikke noe entydig svar på tilpasset opplæring i virkelighetens skoler. Jeg tenker at min fremtidige lærerrolle bør bære preg av nytenkning til hver elev, hvis det lar seg gjøre (det er andre aktører inne i bildet og), jeg bør ikke bli låst i min mening om elever. Hvert år bør man tenke igjennom ”bildet” man hadde av eleven før ferien, og hva som har skjedd i løpet av ferien. Hver enkelt elev bør sees med nye øyne, og skoleåret bør legges opp deretter. Det sosiale samspillet blant elevene spiller også en særdeles viktig rolle. Og spesielt i ungdomstiden. ” Denne synes jeg er veldig fin og ha fordi den viser at studentene har forstått at nytenkning er viktig, og det å registrere elevenes utvikling. Dette er viktig. Å se viktigheten av det sosiale samspillet er også fint.

Utfordringer i TPO - fra studentbesvarelsene ”Når jeg blir lærer, ønsker jeg selvsagt å gjøre hva jeg kan for å tilpasse opplæringen min etter beste for evne hver enkelt elev. ” Kan kanskje kuttes? Det er jo et viktig poeng at studenter ser sånn på det, men det kommer vel kanskje som en selvfølge når du snakker om at studentene har hat et engasjement og ser viktigheten av det?

Tolkning av besvarelsene Kommentar og drøfting til selve prinsippet TPO Engasjement for feltet- drøfter kompleksiteten Genuint ønske om å bli dyktig lærer- utvikle forskerholdning Prøver seriøst å kombinere emne i lys av bøker og off. dokumenter Selvstendige tanker- holdning: ”Hva kan jeg (som student) bidra med i dette feltet?” Dette må med synes jeg.

Utfordringer i lærerutdanningen Et for stort spekter av kilder i undervisning. - Konsentrere Gå mer i dybden i didaktisk sammenheng. - Konkretisere (jfr. Kristiansen; begrensninger/muligheter) Tettere samarbeid med student og praksisfeltet. - Samarbeid Forankre prosjektet,forskertriaden. TingTarTid Samme gjelder dette, det må med.

Kilder Diverse studenttekster (2008) Dalen,M. (2008): Intervju som forskningsmetode. Oslo: Universitetsforlaget Kristiansen,A. (2007): Lik rett til kunnskap. En epistemologisk studie av tilpasset opplæring og sosial seleksjon i utdanning. Dr. philos avh. Tromsø: Universitetet i Tromsø Stenhouse,L. (1988): An Introduction to Curriculum Research and Development. London: Heinemann Bjørnsrud,H. (1999): Den inkluderende skolen. Oslo: Universitetsforlaget Bjørnsrud,H. (2005):Rom for aksjonslæring. Oslo: Gyldendal-Akademisk Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (2006): Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006. Del 1: Hovedrapport. Oslo: NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (2006): Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006. Del 2: Institusjonsrapporter. Oslo: NOKUT Kilder kan jo heller ikke kuttes :)