Vurdering for læring Vestfold 27.02.07.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Advertisements

Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Samarbeid mellom skole og hjem
Åsmund Sollien Schau og
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Noen utfordringer for skolene
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Forslag til ny vurderingsforskrift
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Vurdering for læring på Linderud skole
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
VURDERING.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Ungdomstrinn i utvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Høgskolen i Oslo Litt om vurdering. Vurdering l Vurdering for utvelgelse og eventuell sertifisering, enten i videre utdanning eller for å søke jobb. Dette.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
” Når jeg hører vidregående skole, tneker jeg på at jeg gleder meg SYNSYKT til å holde på med noe som intriserer meg, å være sammen med folk som også liker.
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Organisering og arbeidet i kommunene
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Vurdering for læring.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
Vurdering som verktøy for bedre og mer tilpasset opplæring og for læring NFFL 08.
Vurdering i matematikk
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Vurdering for læring (Assessment for Learning)
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
1 KUNNSKAPSLØFTET Strømstad Skoleledelsens oppgave med å videreutvikle lærernes vurderingskompetanse utfordringer i vurderingsarbeidet – videregående.
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Skolebasert kompetanseutvikling
Vurdering og undervisning
IKT for læring Mattias Øhra.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Skolebasert kompetanseutvikling
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Utskrift av presentasjonen:

Vurdering for læring Vestfold 27.02.07

Våknende interesse for elevvurdering Jorun Møller & Co (Skolelederundersøkelsen) Møreforskning (59% av skoleledere ønsket elevvurdering som etterutdanningstilbud) (Innholdsmessig stabile perspektiver, Raaen, Skagen, Helle, Fuglestad, Tveit) Roar Engh HVE-LU

Roar Engh HVE-LU

Oppfølging av rettledningen Roar Engh HVE-LU

INTERNASJONALE SAMMENLIKNENDE STUDIER (PISA OG TIMMS) Norge kommer dårlig ut Norge faller nedover på lista Er vår posisjon i den internasjonale, industrielle konkurransen truet? Roar Engh HVE-LU

KONSEKVENSER Kunnskapsløftet Kompetansebeskrivelser Grunnleggende ferdigheter i alle fag Nasjonale prøver Mer tilpasset opplæring Større fokus på elevvurdering Roar Engh HVE-LU

Hva skal elevvurdering brukes til? (Kontrollfunksjonen har vært framtredende) Utfordring: Utvikle kompetanse i vurdering som fremmer læring og utvikling Roar Engh HVE-LU

Stortingsmelding 16 (2006-2007) Bedre lærerutdanning, mer forskning og mer etterutdanning av lærere Roar Engh HVE-LU

Gjensidig avhengighet Skolen som et vurderingsfellesskap – vurderingsspørsmål bør behandles systematisk Lærer som leder av et lærende fellesskap – community of learning Bruke vurdering som et prosessredskap Elever bør aktivt bruke lærer og medelever som kontroll på sin egen forståelse av arbeidet Roar Engh HVE-LU

Vurdering må integreres i undervisningen Learning involves acquiring new ways of prarticipating, and with those new ways come new identities for the learner. Undervisningen må gi rom for bevisstgjøring om læringsmål og læringsstrategier – refleksiv og metakognitiv vurderingskompetanse. Roar Engh HVE-LU

Mengde lekser og lærers oppfølging A Lærer gir mye eller middels med lekser B Lærer følger opp at lekser er gjort Roar Engh HVE-LU

Lærers oppfølging C Elevene retter leksene selv i timen D Lærer retter lekser og gir tilbakemelding Roar Engh HVE-LU

”Hemmelige” prøver ”Intensjonen med elevvurdering er læring og utvikling, og jeg mener at vi fratar elevene noe av ansvaret for sin egen læring hvis vi skal holde prøvene tett inntil brystet som i tidligere tider”. Roar Engh HVE-LU

En gris blir ikke feitere om den veies ofte! Roar Engh HVE-LU

Formativ bruk av prøver. Skriftlig tilbakemelding ”Karakterer og poeng har en negativ effekt fordi kommentarene blir ignorert” (Butler) ”Jeg har sluttet med å oppgi karakterer sammen med kommentarer om måloppnåelse. Elevene arbeider mer produktivt hvis de ikke får karakterer.” (Ungdomsskolelærer) Roar Engh HVE-LU

Metatenking Eleven skal konsentrere seg om det han hører, leser, ser eller arbeider med, samtidig som han skal vurdere læringsutbyttet eller relevansen i forhold til læringsmål/kriterier (utvikle kontrollstrategier) Roar Engh HVE-LU

Elevrefleksjon rundt undervisning og læring øker bevisstheten om hvordan man lærer Det mest lovende mediet for å fremme slike overordnede elementer i læreprosessen er utvikling av den dialogen mellom lærer og elever som utvikler en felles forståelse av hvordan læring skjer… dette utvikler selvtillit og egenverd … og blir en drivkraft til læring resten av livet Doran og Cameron 1995 Roar Engh HVE-LU

Noen forskningsresultater Portugal: 8-9 åringer økte målt læringsutbytte dobbelt så mye som kontrollgruppene (lærerne ble kurset parallelt over 20 uker). USA: (21 foresøk) Faglig framgang ble bare oppnådd når lærerne la om undervisninga. Størst framgang for de yngste, de lavtpresterende og de med størst hjelpebehov. Behovet for spesialundervisning til dels sterkt redusert. Roar Engh HVE-LU

Stortingsmelding 16 (2006-2007) Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger gir gode resultater i form av økt læringsutbytte, spesielt for elever med svake faglige ferdigheter. Roar Engh HVE-LU

Noen konklusjoner fra engelsk utviklingsarbeid om formativ vurdering Shirley Clarke: Læringsmål må meddeles og deles Elevmedvirkning Effektive spørsmålsstillinger Egenvurdering og hverandrevurdering Effektive framovermeldinger Roar Engh HVE-LU

Neither teachers nor students can succeed without a clear vision of what students must know and be able to do, or without the ability to translate that vision into actions that result in high quality work (Stiggins, 1997). ‘If children don’t learn the way we teach…perhaps we should teach the way they learn.’ (Eppig 1981) Roar Engh HVE-LU

Læringsmål Utvikles, operasjonaliseres, meddeles. Drøftes åpent og i grupper Bakgrunn for egne læringsmål og anvendelse av individuelle eller gruppevise læringsstrategier Roar Engh HVE-LU

Elevmedvirkning (LK06) Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringen. I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser, og det gir større innflytelse på egen læring. Roar Engh HVE-LU

Elevmedvirkning (II) Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser. Roar Engh HVE-LU

Gjensidig vurdering Elever profiterer på å vurdere hverandres produkter. Fører til diskusjoner og refleksjoner både rundt sine egne og andres måter å løse oppgaver på, og en bevissthet om grad av måloppnåelse. Aktiviteten må også ha til hensikt at det gis rom til å forbedre sine produkter (Prosessorientert mappevurdering) Roar Engh HVE-LU

Hvorfor elevmedvirkning? Demokrati Vekst og utvikling Identitet som lærende Kritisk perspektiv på læringens mål Tilbakemelding til læreren Tilpasset opplæring Roar Engh HVE-LU

Effektiv spørsmålsstilling Spørsmål for læring – ikke bare av Ventetid Diskusjonstid Anvende svarene til oppfølging Roar Engh HVE-LU

Egenvurdering og hverandrevurdering Vurdering av egne produkter etter kriterier for måloppnåelse. Kan skje gjennom logg, i mapper og i elevsamtaler Vurdering av hverandres produkter. Diskusjon om kriterier. Vurdering av egne og andres gruppeprodukter. Roar Engh HVE-LU

Formative tilbakemeldinger - framovermeldinger Tilbakemeldinger som preges av faglig informasjon og er egnet til videre arbeid, har vist seg å være avgjørende for elevenes læring i tillegg til at de har stor, motiverende kraft (Jensen, 1998; Wiggins, 1997). Mer framovermeldinger enn tilbakemeldinger? (Vurderingstradisjonen i norsk skole beskriver ikke kompetanse, men mangel på kompetanse.) Roar Engh HVE-LU

Viktige spørsmål: Hvordan få til formativ vurdering, vurdering for læring? Hvordan bruke elevsamtalen til å sikre refleksjon og faglig vekst? Hvordan bruke elevlogger for å fremme fokus på lærings- og kompetansemål? Hvordan bruke mapper for å fremme metatenking omkring eget faglig arbeid? Hvordan bruke prøver formativt? Roar Engh HVE-LU

Departementet vil: Styrke lærernes kompetanse i vurdering NELVU har fått midler til igangsetting av et etterutdanningsprogram. Roar Engh HVE-LU

NELVU – ETT AV UTDANNINGS-DIREKTORATETS 18 NETTVERK Nettverk for elev og lærlingevurdering Koordinert av Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Lillehammer Skal stimulere forskning og kursing i elevvurdering Roar Engh HVE-LU

St.m 16 (2006 – 2007) Lærere etterlyser tiltak som kan styrke lærerens og elevenes vurderingskompetanse og evne til å vurdere elevenes måloppnåelse. Roar Engh HVE-LU

Utprøving St.m 16 (2006 – 2007): Fra høsten 2007 vil det bli iverksatt en bredt anlagt utprøving av ulike virkemidler for en mer faglig relevant, likeverdig og rettferdig vurdering. NELVU: bidra i eventuelle nasjonale utviklingsoppgaver knyttet til elev- og lærlingvurdering, som for eksempel utprøvinger eller forsøk med elevvurdering Direktoratet skal sørge for å gi alle skoleeiere tilgang til erfaringer. Roar Engh HVE-LU

Skoleleders utfordringer Prioritere vurdering som et tema for planleggingsdager/fellestid Bidra til et vurderingsfellesskap i personalet Ta initiativ til å utvikle en lokal modell for utviklingsarbeidet, frigjøre tid til pilotprosjekter, koordinatorer og/eller vurderingseksperter Bidra til aksjonslæring og et forskende partnerskap med høgskolene Stimulere til nettverksdannelse Roar Engh HVE-LU

Skoleeiers utfordringer Utarbeide en modell for kompetanseheving i elevvurdering i kommunen Legge til rette for aksjonslæring gjennom veiledning på de enkelte skolene. Sette av midler til nettverksdannelse Avklare sitt bruk av høgskolene: (Direktoratet: Sørge for at strukturert kompetansebygging i vurdering og samarbeid mellom lærerutdanning, kommuner og fylkeskommuner, skoler og lærebedrifter blir en del av utprøvingen) Roar Engh HVE-LU

Mulige modeller Mindre pilotprosjekter på hver skole Skolering av vurderingseksperter på hver skole Skolering av kommunale veiledere og jevnlig oppfølging Nettverksdannelse og erfaringsutveksling mellom skoler, trinn og lærere i samme fag Satsningsskoler hvor personalet samarbeider nært med eksterne veiledere Kombinasjoner Roar Engh HVE-LU