Organisering og prosess Kompensasjonsordninga for auka arbeidsgjevaravgift KRD REGA Prof. Jørgen Amdam HVO og Møreforsking Volda Forskar Else Ragni Yttredal Møreforsking Volda

Utviklings- og planleggingsvariablar Situasjon og utfordringar – Rammer og regelverk

Utfordringar Institusjonelle forhold (kapital) som: Kva aktørar er involvert og har makt over midlane – kva gir dette av ulike resultat (mobilisering av aktørar)? Kva arenaer og nettverk er involvert – kva gir dette av ulike resultat (relasjonar)? Kva kunnskap blir aktivisert? Tradisjonar og normer – opptrekte stiar, praksis Formelt regelverk Styrings- og planleggingsprosess (Governance – partnarskap m.m.) som: Strategiutvikling – kven styrer denne? Organisering – kven styrer denne? Gjennomføring – kven styrer denne? Kven lærer av prosessar og substans?

Datamaterialet Generell oversikt i fleire fylke, men hovudsakleg: Studiar av handlingsplanar og andre dokument frå Sogn og Fjordane og Nordland (2005) og Troms, Møre og Romsdal og Hedmark (2006). Intervju med sentrale aktørar i dei fem fylka Evalueringsrunde i dei sentrale styringsgruppene Kvantitative granskingar (Molde)

Kva er nytt?

KonsultasjonPartnarskapOmv. PartnarskapPriv. forv. Høyringar RUP TNM og RH S og F Ingen Stor Privat beslutningsmakt Frå partnarskap til privat forvaltning

Partnarskap – offentleg/privat Ligg langt utanfor normalen for utviklingsorganisasjonar også når ein samanliknar over landegrenser.

REGIONALT OG LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG PLANLEGGING

Nye partnarskap, men varige? Klart at nye partnarskap har oppstått – stor aktivisering av næringslivet – varierer noko mellom fylka Stor mobilisering Uklart om dei vert varige – middelavhengige?

Kvifor deltek næringslivet? Eigarskap Beslutningsmakt Something in it for me Også Stor pengepott Retningsliner: ”Næringslivet sine pengar”

Høve til lokal tilpassing Særtilfellet konsernbedrift Først til mølla-prinsippet.

Korleis kan det positive takast med vidare i regionalt utviklingsarbeid?

Status

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) FondsstyreSentral styrings- gruppe + Regionar/ Bransjar Sentral styrings- gruppe gjer alle vedtak. (Bransje) Sentral styrings- gruppe. Samordnar, fordeler midlane. + Regionar/ Kommunar Sentral arbeids- gruppe. Svært lite involvert i konkrete prioriteringar + Regionar Overordna organisering

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Sams oppfatning Delvis ulikt syn i ulike regionar Ulikt syn hos ulike aktørar. Utarbeidd felles syn i bransjane. Likt syn i regionane. Ulikt mellom regionane og fylket. Ulike syn i ulike regionar. Ikkje forhold til utfordringar i fylket. Ulikt syn på utfordringar

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Årsmøte av bedrifter vel fondsstyre Fylkesting etter innspel frå nærings- org. og regionar Oppnemnt av fylkesrådet. Med utgangs- punkt i forslag, oppnemnt av nærings- organisa- sjonar. Inviterte av fylket. Ulik forankring for sentral styringsgruppe

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) RBL/Breiban dsforum (tidlegare etablert) (Bransjemid- lar fjerna frå 2005) Bransjeorg./ Innovasjon Norge Ikkje sett av bransje- midlar ???. Jo, i Sentral styrings- gruppe. Fjordnorge.. Trefylket organisert gjennom Tretorget AS. Bransjeorganisering

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Fondsstyre avgjerder/IN saksbehandl ing/NHO sekretariat Regionale styringsgrup per/ulike sekretariat. Fondsstyret avgjerder/ Troms fylke hovuddel av saks- behandling/ IN bransje- retta midlar. Regionale styringsgrupper stort sett basert på lokale nærings- foreiningar, utviklings- selskap som også fungerer som sekretariat. IN bedriftsretta. Regionale/ kommunale styrings- grupper/ ulike sekretariat/ IN saks- behandling bedriftsretta. Organisering av frie midlar

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Næringsliv bedrifter Næringsliv organisa- sjonar/ regionale politikarar. Næringsliv organisa- sjonar/ fylkes- politikarar Næringsliv organisa- sjonar. Næringsliv organisa- sjonar/ regionale represen- tantar. Hovudaktørar i styringsgruppa

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Fleire I hovudsak næringslag/ Utviklings- selskap. Bedrifter. Hovudaktørar i prosjekt

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Mellom bedrifter Næringsliv organisa- sjonar/ politikk. Ingen/evt. i bransje- organisa- sjonar Mellom nærings- aktørar. Delvis næring/ kommune- politikarar. Mellom bedrifter. Vil også ha med mellom offentlig og bedrifter. Fører til ulike hovudalliansar

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Konkrete prosjekt/ bransjar Regionale prioriteringar/ bransjar Konkrete prosjekt Regionale prioriteringar Konkrete prosjekt bedrift. Fylka har ulike strategiar

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Tilbake- føring til bedrifter som har tapt på omlegging. Varierer mellom regionane. Uklar. Meiner det er ein klar prioritering. Tilbakeføring til regionen/ kommunen. Konkrete prosjekt bedrift. Prioriteringar i middelbruk

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Førebels ikkje erfaring. Framleis liten erfaring. Lite erfaringar frå konkrete prosjekt

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Nyttar eksisterande organisa- sjonar/IN/ Fylket overordna. Eigne sekretariat/ IN/Fylket overordna Har bygt opp kompe- tanse i Troms fylkeskom mune/IN på bedrifts- retta/Fylket overordna. Regionale eller lokale næringsorg. IN bedriftsretta. Fylket overordna. Innovasjon Norge. Kontrollordningar til dels uklare

Eigenevaluering

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Næringslivet i førarsetet. Næringslivet i førarsetet. Samhandling mellom næringslivs- aktørar og politikarar Større makt til nærings- livet. Koordi- nering i og mellom bransjar. Vitalisering av det lokale næringslivet. Næringslivet sine pengar, lokal tilpassing, kompetanse- bygging. Positive sider knytt til næringslivet

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Fjerning av differensiert arbeids- gjevaravgift. Har tatt lang tid. Fjerning av differensiert arbeidsgjeva ravgift. Har tatt lang tid. Mange ledd. Fjerning av differensiert arbeids- gjevaravgift Fjerning av differensiert arbeidsgjeva ravgift. Ekstra administra- sjon. Fjerning av differensiert arbeidsgjeva ravgift, men har også konsern- bedrifter meir positive til den nye ordninga. Negative sider meir uklare i år

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Nøgd med sentral styring. Ser fare i dominans av store bedrifter Nøgd med regiondeling. Maktkamp mellom næring og lokale pol. Bransjane meir skeptiske til regional inndeling Nøgd med sentral organi- sering. Nøgd med regional inndeling. Alle er nøgde med organiseringa si

Utfordringar

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Liten formell forankring i eksisterande planar. Liten formell forankring i eksister- ande planar. Liten formell forankring i eksisterande planar i fylket. Enkelte stadar, tilfeldig eller ikkje, knytt til regionale/ kommunale planar. Liten formell forankring i eksisterande planar. Meiner det er meir enn det kan sjå ut til. Hestehandel utan forankring i planar?

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Bedrift-bedrift. Delvis andre aktørar. Strategisk tenking: Berre i høve til verkemiddel- perioden Bedrift – bedrift Bedrift – kommunepol. Strategisk tenking: Berre i høve til verkemiddelperiod en. Innanfor og delvis mellom bransjeorganisa sjonar. Strategisk tenking: Har sett av fond som vil vare utover virkemiddel- perioden. Bedrifter lokalt og regionalt – kommune- politikarar. Strategisk tenking: Store langsiktige infrastruktur- prosjekt. Bedrift - bedrift (I den grad det finst) Strategisk tenking: Kompetanse og rekruttering sør i fylket. Ulike org. fører til ulike samarb. og partnarskap

Sogn og Fjordane (2005) Nordland (2005) Troms (2006) Møre og Romsdal (2006) Hedmark (2006) Lite formalisert. Lite formalisert. Fylket har ein samordnings funksjon Lite formalisert. Lite formalisert. Fylket har ein samordnings funksjon. Lite formalisert. Fylket har ein samordnings funksjon, men ikkje omfattande. Evaluering og læring ikkje bygt inn

TILTAK Korleis organisere ein betre strategisk kommunikativ dialog mellom stat og fylke (region)? –Korleis utvikle gode læreprosessar på statsnivå knytt til regional utvikling –Korleis få betre strategisk fokus på bruken av 60 (og 61) midlane i fylka? –Korleis få til betre læring mellom stat og fylke? Korleis få til betre læring mellom lokale og regionale aktørar? –Korleis få større brukarstyring av ”nye 60 midlane”? –Erfaringslæring. –Gode døme. –Opplæring og organisasjonsutvikling

Effektevaluering av kompensasjonsordningen Utarbeidet av Arild Hervik, Lasse Bræin og Bjørn Bergem.

Innhold profilanalyse Nytt virkemiddel med friske penger som styres av næringslivet - treffsikkerhet ? Mye feilføring i databasen – justerte data Mange små prosjekt mens midlene er konsentrert om de 10% største prosjektene Stort mangfold i prosjektformål og stor spredning i tilsagnsandel av samlede prosjektkostnader 42% til formål ”fellesprosjekt eller indirekt støtte” Stor forskjell mellom fylkene

Nytt virkemiddel forvaltet av partnerskap Disponeres midlene som direkte kompensasjon krone for krone eller mer som indirekte generell næringsutvikling? Finner man de gode prosjektene som bidrar til vekst i verdiskaping og sysselsetting – effekt av støtten ? Er addisjonaliteten høy ? Styringsproblemer med denne typen prosjektrettede selektive støttemidler ?

Justerte data 1496 prosjekt hvor 17 faller bort som kansellert og står med 1479 prosjekt Samlet tilsagn er kr 841,7 mill – fylkesfordelt i figur 1 78 prosjekt med feil formålskode med overføring fra kategori 4,5,6 til 7 og prosjekt uten samlede prosjektkostnader og ny informasjon fra 9 og de øvrige justert med snittverdi 2,8 Flere dobbelføringer på totale prosjektkostnader som er justert

Små prosjekt med konsentrasjon av bevilgning til 10% største Figur 2 viser at 67% av prosjektene har bevilgning under kr og 10% over kr 1 mill. Den minste gruppen har 14% av midlene og de største (10%) har 62% av midlene. Snittprosjekt er kr med median kr og min kr 700 og max kr 27,3 mill. Totalprosjekt 69% under kr 1 mill. og 8% over kr 5 mill. med fordeling av midler henholdsvis 5% og 84% Snitt kr 4,8 mill. og median kr

0mstillingsbevilgningens finansieringsandel Figur 3 viser at 74% av prosjektene har mindre enn 50% bevilgning av totalkostnadene Samlet har disse prosjektene 58% av bevilgningen og 93% av totalkostnad Finansieringsandel viktig for vurdering av addisjonalitet og utviklingsrollen Figur 4 viser at det forskjeller etter ulike formål hvor spesielt samferdsel har mange prosjekt med lav andel bevilget av totalkostnad

Tabell 1 – Fordeling andel tilsagnsbeløp (TB) av total prosjektkostnad (PK) TB/PK Antall prosjek t % Antall prosje ktTilsagn % Tilsag nProsjektkost % Prosjekt kost 0-20% % % % 21-40% % % % 41-60% % % % 61-80% 1228 % % % % % % % % % %

Fordeling etter forvalter og formål Figur 5 viser 42% bevilgning til fellesformålene Kompetanse 25%, bedr.utv 23%, FOU 8% Figuren viser noe endring fra litt mindre transportinfrastruktur i 2005 Kr 47 mill. til såkorn- /innovasjonsfond IN har 308 prosjekt (kr 190 mill / 23%) Fylkeskommunen er forvalter av kr 517 mill. og Regionråd kr 114 mill.

Innhold 96 bedrifter av de 308 fra IN er intervjuet i tilknytning til brukerundersøkelsen Relativt få nyetableringer (5%) og få i unge bedrifter etablert (10%) 12% utvikler noe helt nytt og 3% nytt i Norge og 13% nytt i bransjen Foreløpig 15 intervjuet fra øvrige formål og skal opp i 30-40

Valg av ordning og kompensasjonsgrad Blant dem som foretrekker kompensasjonsordningen er det 56% som er fullt kompensert Blant dem som foretrekker differensiert arbeidsgiveravgift er bare 11% fullt kompensert

Addisjonalitet 24% med kompensasjonsmidler ville gjennomført samme prosjekt uten endring mot 13% for alle IN prosjekt 21% ville ikke gjennomført prosjektet mot 24% full addisjonalitet hos IN samlet

Foreløpige resultat effektevaluering øvrige formål 71% kjenner ordningen meget godt 57% mener informasjonen har vært middels god 81% mener næringslivet har styrt bruken 27% er kompensert fullt ut og 59% i noen grad 77% foretrekker diff. arbeidsgiveravgift 33% oppgir full addisjonalitet