Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Inn i læringens landskap.... Elever skal lære på skolen, men elever må også lære å lære.
Østgård skole ”Så lenge du er i bevegelse, kan du nå så langt du vil!
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
SKOLEHVERDAGEN I ET FLERKULTURELT PERSPEKTIV
Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Didaktiske utfordringer
Tilpasset opplæring AU 1
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
1 Skolens og barnehagens formål – Noen aktuelle utfordringer E Birkedal – 2006.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
LÆREPLANVERKET FORMÅL OG STRUKTUR Ved Ola Ivar Eikebø
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
JORDE SKOLE -Pilotskole, barneskole og IKT.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
RUD SKOLE.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Hvorfor foreldremedvirkning?
Velkommen til et nytt skoleår!
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Pedagogikk og elevkunnskap
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Utdanningshistorie  Berit Bratholm:
TILPASSET OPPLÆRING Innledning 2.Hva er tilpasset opplæring? 3.Lov og læreplan 4.Rett til spesialundervisning 5.Pedagogiske dilemmaer.
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Om tilpasset opplæring, inkludering og læreplanarbeid
Didaktiske utfordringer
Skolen som lærende organisasjon NFFL
”Jeg tror begrepet tilpasset opplæring er et mektig begrep
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
av Rune Thodesen rektor Elihu Kristne Grunnskole
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Om TPO: Utdrag fra artikkel Berit Bratholm:
februar-søkere med behov for spesialundervisning Utdanningsavdelingen
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Elevvurdering og tilpasset opplæring Berit Bratholm:
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Kompetanse for mangfold
«Utviklende læring i matematikk»
Dr. Avis Glaze Utdannelse for demokrati;
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Systematisk arbeid for eit trygt og godt miljø for alle
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv Berit Bratholm; 14.4.08

Ulike nivåer Historisk perspektiv; nedenfra-og opp, ovenfra- og ned Intensjon-realitet/formulering-realisering Lov, forskrift,læreplan, årsplan, semesterplan, ukeplan Samfunnsnivå Kommune Skolenivå Klassenivå

OPPLÆRINGSLOVEN LOV 1998-07-17 nr 61 § 1-2. Formålet med opplæringa Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Hva er tilpasset opplæring? (Bjørnsrud og Nilsen 2008) Definisjon: 1. Formål: i skolelovens formålsparagraf 2. Prinsipp: som lærer arbeider etter; overordnet prinsipp (L97),gjennomgående prinsipp (St.meld. Nr. 16- 2006-2007) 3. Virkemiddel for et viktig mål: for elevers læring

Fortsetter TPO; flere kjennetegn: 1. Lærerens valg av muligheter for å tilrettelegge den enkelte elevs læring og fellesskapets læring 2. Fokus på variasjon av lærestoff, arbeidsmåter og organisering. 3. Krever en lærerrolle som ser mulighetene for læring og utvikling i elevenes ulike forutsetninger, gruppesammensetning og læringsmiljø 4. Komplisert og utfordrende å oppfylle i skolens hverdag

Hva kan vi si om eleven? Hvilke forhold har betydning for læring? Kompleksiteten ved læring når ”noe” går galt. Hva kan gå galt?

HELLE Fokus 5 forhold: Kognitiv utvikling i ulike aldre (tabell) Forholdet til normer og regler Om kriser (eks. død, skilsmisse) Om forholdet til venner –språkets betydning (Lyng) Om forholdet til seg selv- utvikling av selvbildet (modell)

Sentrale begreper Læringsstrategi: Elevens oppmerksomhet mot læringsprosesser Fremgangsmåte –sette seg mål Oppmerksomhet- hva kan man klare å gjennomføre? Vurdere systematisk egne resultater på en systematisk måte

4 former for læringsstrategier Hukommelse- pugg, memorering Utdyping- skape forhold til tidligere kunnskap Organisering - struktur, mening,eierforhold Forståelsesovervåking og kontroll- en form for metakognisjon, motivasjonskontroll; personlig mål og selvregulering

Modell for strategisk læring (Weinstein,Bråten, og Andreassen)

Skolens oppgave Fagets egenart og arbeidsmåte, norsk og matematikk, hva betyr det? Profesjonelt skjønn i fagdidaktisk tilrettelegging av læringsoppgavene- hva betyr det? Elev- handlende aktør, konsekvens i praksis? Pedagogisk påvirkning; skape en positiv forandringsprosess – elever setter seg mål innenfor rekkevidde

Dilemmaer 30 elever- 30 læringsstrategier Elev-elev-lærer Hva er god fagdidaktisk tilrettelegging? Utfordringer; struktur i fagstoff, arbeidsstoff og læremidler versus frihet

Kilder: Elstad,Eivind og Are Turmo (2006): Hva er læringsstrategier? Artikkel i: Elstad,E og A. Turmo. Læringsstrategier. Universitetsforlaget Weinstein,C.E.,Bråten,I og R. Andreassen (2006): Læringsstrategier og selvregulert læring: teoretisk beskrivelse, kartlegging og undervisning. I: Elstad,E og A. Turmo. Læringsstrategier. Universitetsforlaget Kunnskapsdepartementet (2006):Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007). ...ingen stod igjen...Tidlig innsats for livslang læring Bjørnsrud,H og S. Nilsen (red.) 2008): Tilpasset opplæring- intensjoner og skoleutvikling. Gyldendal. Egne synspunkter