L ÆRINGSMILJØUTVIKLING ETTER RENDALSMODELLEN Praktisk arbeid og entreprenørskap.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
• Innledning • Del 1 Faglig og digidaktisk status i fremmedspråk • Del 2 Ny Undervisnings og vurderingspraksis • Konklusjon.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Språk, Lesing og Læring Oppfølging av SLL-planen
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Veiledet lesing Mørkved skole
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Vurdering for læring på Linderud skole
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Cafédialog – elevmedvirkning
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Work shop mars 08 ide utvikling
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
FAU og Styreopplæring Velkommen til opplæring og erfaringsutveksling foreldretillitsvalgte Fra barneskolene er det invitert 3 fra hver skole: FAU.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Foreldrenes og elevenes nettverk i Bergen kulturskole
Regjeringens navn på den nye skolereformen
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Cafédialog – elevmedvirkning
Kampen skole Vår visjon:
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Lokal arbeidstidsavtale
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
Velkommen til Varden skole Program i kveld
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Hvorfor MAKKERSKAP? Hanne Gry og Katinka. Målsettingen for Makkerskap Å skape et inkluderende klasserom der færre elever skal oppleve at de faller utenfor.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
COMENIUS REGIO Konferanse 28.4 og 30.4.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Basert på Brandsford et. Al   Hva vet vi på grunnlag av nyere forskning samlet sett?  Tre nøkkelaspekter ved læring og undervisning:  Elevsentrering.
Dialogverksted [Sett inn navn på arbeidsplassen og dato]
Udir Lokalt gitt muntlig eksamen Sist endret: Endret 20. mars 2014 Vi har presisert en formulering to steder i rundskrivet. Tidligere sto det at.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Vurdering for læring i Fysikk 1
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Gruppelederopplæring Nord-Troms oktober 2008
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Velkommen til Apalløkka
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Valgfaget design og redesign
LESEUTVIKLINGSSKJEMA ET KVALITETSSYSTEM FOR LÆRER OG ELEV
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Utskrift av presentasjonen:

L ÆRINGSMILJØUTVIKLING ETTER RENDALSMODELLEN Praktisk arbeid og entreprenørskap

M ÅL ( TILPASSES LOKALT ) Prosjektet bidrar til å nå flere av målene i §1-2 i opplæringslova Oppfyller mange av intensjonene i generell del av læreplanen (LK-06) De fleste prosjekt involverer flere kompetansemål i fagene matematikk og kunst- og håndverk Et prosjekt kan inneholde alle de grunnleggende ferdighetene Inkluderer tema fra teknologi og design.

G JENNOM PRAKTISK ARBEID OG ERFARINGSLÆRING FÅ KUNNSKAP OM : Planlegging og gjennomføring av et arbeid. Tekniske tegninger Målestokk Budsjett Materialbehov Unikt praktisk arbeid Ekte samarbeid Design Grunnleggende ferdigheter

H VORDAN SKAPE BEDRE LÆRINGSMILJØ ? Unikt praktisk arbeid: Din skole finner et område som trenger forbedring, endring eller renovering. Det kan være et klasserom, et arbeidsrom, et uteområde eller annet. Elevene får jobbe med en ekte oppgave som gir synlige resultater. Elever og lærere ser på muligheter og bestemmer hva området skal brukes til Elevene planlegger og gjennomfører all endring (med hjelp av voksne) Etter endt arbeid kan de daglig se på resultatet med stolthet.

B IDRAR TIL Å SKAPE BEDRE LÆRINGSMILJØ GJENNOM Unikt praktisk og nyskapende arbeid som skaper stolthet Stor grad av elevinvolvering Å skape sammenheng mellom teori og praksis Å øke elevenes og lærernes kompetanse Å knytte sammen matematikk, kunst- og håndverk og de grunnleggende ferdighetene

B IDRAR TIL Å SKAPE BEDRE LÆRINGSMILJØ GJENNOM Stor grad av elevinvolvering : Elevene er aktivt med i hele prosessen. Arbeidet tar utgangspunkt i alle elevers forslag til løsninger Planen for arbeidet blir til gjennom en demokratisk prosess Elevene bruker sine ressurser og sin fantasi kreativt

B IDRAR TIL Å SKAPE BEDRE LÆRINGSMILJØ GJENNOM Skape sammenheng mellom teori og praksis gjennom: Å få kunnskap og kompetanse gjennom praktisk arbeid Å jobbe med læringsmål i praksis Elevene må selv designe hver del av oppdraget De må lage arbeidstegninger og tekniske tegninger i riktig målestokk De må lage budsjett og materiallister De må planlegge arbeidet grundig Sluttresultatet viser sammenhengen mellom teori og praksis.

B IDRAR TIL Å SKAPE BEDRE LÆRINGSMILJØ GJENNOM Å øke elevenes kompetanse Får bedre kunnskapsforståelse gjennom praktisk læring Får kunnskap om og øving i praktisk arbeid Ser det viktige i god planlegging som utgangspunkt for et godt resultat. Bruker de grunnleggende ferdighetene i en meningsfylt sammenheng Får økt sosial kompetanse gjennom reelt samarbeid for å nå et mål for fellesskapet.

B IDRAR TIL Å SKAPE BEDRE LÆRINGSMILJØ GJENNOM Å øke lærernes kompetanse Får kompetanse i entreprenøriell tenkning Får ideer til å knytte sammen teori og praksis Flytter grenser for å se muligheter

Første informasjonDag 1Dag 2Dag 3 1.Time Inspirasjonstreff Skolen må avgjøre om De vil gå inn for utviklingsprosjektet Ja eller nei. Forarbeidsfase for lærere og rektor. Rammefaktorer avklares. Halv dag: Med alle involverte lærere og elever. Innledning og rammer Inspirasjonsforelesning med Teis og Hanne. Første del med rektor og involverte lærere Møte med kommunen, teknisk etat el. andre samarbeidspartnere. Eventuelle endringsforslag gjøres. Skolen velger hva de gjerne vil jobbe med. Dette må skje på grunnlag av en kollektiv beslutning, og alle involverte parter må ”gå” for prosjektet. Alle leser ”oppskriften” Alle elever og lærere er med på idemyldring Ca Elever og lærere ser på forslag til løsning og kommer med forbedringsforslag. Vanlig skole resten av dagen. Prosjektgruppe presenteres. 2 lærere, 2 elever og Teis kategoriserer alle forslag og grupperer ideer. Hva skal prioriteres? Resten av lærerne og elevene har vanlig skole. Prosjektgruppa redigerer forslag før rektorgodkjenner planen. Klart for oppstart. Hanne og lærere utarbeider læringsmål og vurderingskriterier. Hva skal trekkes inn av grunnlegende ferdigheter? Kveld: Teis designer forandringsforslaget sammen med en av personalet.

mandagTirsdagOnsdagTorsdagFredag Lærermøte (10 min) Morgenmøte med elever. Forventninger Mål og vurdering Presentasjon av arbeidsområder Gruppeinndeling Morgenmøte med elever. Sjekke at alle vet hvilke oppgaver de har Igangsetting av arbeid. Teis, Hanne og lærere hjelper til ved behov. Morgenmøte med elever. Hva skjer i dag? Evt. Problemer eller utfordringer diskuteres. Arbeid Morgenmøte med elever. Evt. Problemer eller utfordringer diskuteres. Arbeid Morgenmøte med elever. Hva skjer i dag? Rektor er med. Arbeidet avsluttes Nå skal det ryddes og gjøres fint. Forberedelse av innvielse. Kl 13. Innvielse. Hvem skal være med? (Evt foreldre, politikere, presse) Planleggingsfase for elever: Tekniske tegninger Beregning av materialer Verktøyliste Budsjett Har vi alle verktøy? Arbeidsklær? Oppsummering, avslutning, noe å bite i? Vurdering. Lærermøte før Teis drar og handler inn det som trengs av materialer og utstyr. Alt skal være klart til tirsdag morgen. Lærermøte Oppsummering/ vurdering

S KOLE ELLER LOKALMILJØ ? Lokal tilpasning Elevene kan jobbe i eller utenfor skolen ”Skreddersydd opplegg” En uforglemmelig opplevelse

VURDERINGSKRITERIER Utarbeides lokalt og tilpasses hvert enkelt prosjekt. Skolens lærere tar aktivt del i dette Hvordan vurdere?

V ÅR ERFARING SÅ LANGT VISER : Økt læring gjennom praktisk arbeid Stor trivsel Høy motivasjon både i prosjektet og etterpå Stor arbeidsinnsats Stolthet Tro på egne ferdigheter Økt status for flere elever Gode relasjoner mellom elever og mellom elever og lærere Mulighet for mestring for alle Inkludering Positivt læringsmiljø Inkludering Økt selvtillit for mange elever Muligheter for bedre samarbeid mellom hjem og skole

H VEM ER VI : Teis Christiansen: Tidligere lærer og rektor som nå jobber med læringsmiljøutvikling ved skoler og museer i Norden: Hanne Mikalsen: Tidligere lærer og spesialpedagog som nå jobber med læringsmiljøutvikling gjennom jobben som høgskolelektor i pedagogikk ved HIHM: Fagertun og Berger skole i Rendalen har erfaring fra prosjektet