Som barn var jeg litt i tvil om hvem av meg jeg skulle være. PEDAGOGIKK – 2009 Som barn var jeg litt i tvil om hvem av meg jeg skulle være. Anne-Cath Vestly Pedagogikk er et fagområde som tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og utvikling. Jeg vil nå komme inn på mine refleksjoner over dette halvåret med pedagogikk. Jeg vil først si litt om hvorfor jeg valgte lærerutdanningen, så vil jeg komme litt inn på hva jeg brenner for når det gjelder skole og utdanning, hvilke refleksjoner jeg har rundt mappearbeidet i forhold til fagmålene, har jeg tenker om pensum (teoretikere) og egen læringsprosess . Jeg kommer også inn på andre utviklingsarbeid og praksis perioden i lys av engen læringsbiografi. Avslutningsvis vil jeg komme med min vurdering av Christian sin mappe Anita Louise Kåring Desember 2009

Hvorfor valgte jeg lærerstudiet? Glad i barn og ungdom. Liker å undervise. LUT -1 Utfordringer dagens elever møter. Spennende, utfordrende. 2009 Veiskille i livet mitt. Spennende og utfordrende. Liker å undervise- Glad i barn og unge -Utfordringer dagens elever møter Aldri for sent å lære noe nytt Identitet – Filmen til Lasse Gjertsen – eksempel på viktig refleksjon. To år siden. Bestemte meg for å satse i fjor vår. Jobbet et halvt år – Borre Ungdomsskole. Aldri for sent å lære noe nytt. Veiskille i mitt livet. Livserfaring + motivasjon.

Dette brenner jeg for HVA Grunnskolen som heldagsskole 08.30 – 15-30 Tilpasset opplæring Leksehjelp for alle på skolen i skoletiden HVORDAN Øke antall timer på skolen - skole til kl. 15.30 Legge inn økter i løpet av dagen til lekser/øvelse i fagstoff. Sammen med faglærere. Tilpasset elevforutsetningene til den enkelte. HVORFOR Like muligheter og lik hejlp for alle. utjevne sosiale forskjeller og klasser Mer fritid – sosialisering og identitetsskaping Altfor mange kommer hjem til et tomt hus etter skolen, ingen leksehjelp, forskjell i erfaring og kunnskap. Lekser som en del av skoledagen – tilpasser opplæring for alle. Samhandling. Sosialt. Fritid til aktiviteter og venner.

Mappeoppgave 2 – Klasseledelse. Mappeoppgave 1. Refleksjoner rundt fagplanen i pedagogikk. Målområde 1. Å være student og punkt 1 e. Mine områder. Målområde 1d. lærerprofesjonen og ledelse. e: veiledning og vurdering. Mappeoppgave 3. oppstart av en undervisningstime. Gruppearbeid som inkl. veiledning fra LUT-2 studenter. Målområder: 1c., 1d., 1e., 1f., Mappeoppgave 4. TPO – Blanke ark. Tredelt . Teste meg selv, vurdere testmetoder og TPO i lys av serien Blanke-Ark. Målområde 1c., 1d., 1e., 1f. Mappeoppgave 2 – Film Lagde film om god og dårlig klasseledelse basert på en konfliktsituasjon. Målområde 1. Å være lærer, 1 a., 1 b., 2b. Gruppeoppgave. Basert på Boka være eller lære? Refleksjoner og faglig analyse av innholdet i egne mappearbeid: Mappen min inneholder seks oppgaver og en film. Designmessig har jeg forsøkt å holde en enkel ensartet stil. Jeg synes selv at jeg har en god progresjon i oppgaveskriving av fagtekst og i har brukt fagbøker og andre referanser eter beste evne. Ser at jeg kan bli bedre på å uttrykke meg skriftlig noe jeg skal jobbe videre med det. Jeg slet med mappeoppgave 1 og endringer i forhold til tilbakemeldingene noe som resulterte i at jeg skrev en helt ny oppgave.   Refleksjon og analyse av mappearbeidet i lys av pedagogikkfagets mål: Pedagogikk fagets mål er at jeg skal lære om ulike teoretikere og bruken av de ulike læringsteoriene og identitetsteoriene for å forstå ulike didaktiske metoder for å lære dette videre til ungdomsskoleelever. Mappeoppgave 1. Refleksjoner rundt fagplanen i pedagogikk. Målområde 1: Å være student., 1 e: Veiledning og vurdering, Anitas mål: 1d: læreprofesjonen og ledelse, 1 e: Veiledning og vurdering Kilder: Fagplan i pedagogikk, Livet i skolen, Lærerens Verden, Pedagogisk Ordbok Mappeoppgave 2 – Film Lagde film om god og dårlig klasseledelse basert på en konfliktsituasjon. Målområde: 1: Å være lærer (elevsyn), 2 a: Tilrettelegging for læring og utvikling 2 b: Relasjon til elever. Kilder: Fortellerteknikk og dramaturgi for film og fjernsyn Eriksen Geir: , Være eller lære Mappeoppgave 2 – Klasseledelse. Refleksjoner rundt klasseledelse, elevroller og lærerstiler sett i lys av filmen vi laget. Gruppearbeid. Målområde, 1: Å være lærer (elevsyn), 1 b: Media, 1 c: Inkluderende læringsfellesskap. 1 d: Læreprofesjonen og ledelse 1 e:Veiledning og vurdering. 2 a: Tilrettelegging for læring og utvikling , 2 b: Utvikle relasjonskompetanse, Kilder: Være eller lære , Livet i skolen 1, Lærerens verden: Fagplan i pedagogikk , Intervju med Selma T. Lyng, tatt fra siden ”Det får da være grenser”.   , LK-06, Stortingsmelding nr. 16 , Nordahl Hva skille skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Mappeoppgave 3. oppstart av en undervisningstime. Gruppearbeid som inkl. veiledning fra LUT-2 studenter. Målområde : 1; Å være lærer, 1 d: Lærerprofesjonen og ledelse, 1 e: Veiledning og vurdering , 1 f: Organisering og tilrettelegging av lærerstoffet., 2 a: Tilrettelegging for læring og utvikling , 2 b: Utvikle relasjonskompetanse, 3 c: Grunnlagsspørsmål i pedagogikk Kilder: Når hver time teller. Med åpne øyne. Lærerens verden. Livet i skolen 1. LK-06 . St. meld. 16. Mappeoppgave 4. TPO – Blanke ark. Tredelt . Teste meg selv, vurdere testmetoder og TPO i lys av serien Blanke-Ark. Målområde: 1 a: Kulturforståelse 1 b:Media, 1 c:Inkluderende læringsfellesskap og TPO, 1 d: Lærerprofesjonen og ledelse, 2 a: Tilrettelegging for læring og utvikling Mappeoppgave 5. intervju av medstudenter, elever, transkripsjon og refleksjons notat om erfaringer fra intervjuet. Målområde: 1 a: Kulturforståelse, 1 b:Media, 2 b: Utvikle relasjonskompetanse Mappearbeid Mappeoppgave 5. intervju av medstudent, elever, transkripsjon og refleksjons notat om erfaringer fra intervjuet. Målområder: 1a. 1b., 2b Mappeoppgave 2 – Klasseledelse. Refleksjoner rundt klasseledelse, elevroller og lærerstiler sett i lys av filmen vi laget. Gruppearbeid. Målområde 1. Å være lærer, 1 a., 1 b., 2b.

Livet i skolen. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Pensum litteratur Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen. Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Visible learing. Meta-analyses relating to achivement. Råd og tips for foreldre med barn i skolen. Med åpne øyne. Observasjoner og tiltak i skolens arbeid med problemadferd

Pensum litteratur - mer Aagre,Willy (2003): Ungdomskunnskap. Fagbokforlaget   Aagre,Willy (2009): Når student intervjuer elev: Elevkunnskap og relasjonskompetanse i ett?" Lærerutdanning for Ungdomstrinnet LUT. Aagre Red. Gyldendal Norsk Forlag. Dalen, Monica (2004) Intervju som forskningsmetode: en kvalitativ tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet (2006):Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007). ...ingen stod igjen... Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK 06)  Nordahl med flere. Hva skille skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Høgskolen i Telemark rapport nr. 3-2009. Næss, Rakel K.R. (2007): Student veileder student. Rapport 4/2007. Høgskolen i Vestfold  (15) http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/2007-04/omtale.html Roth. S. 2007. Media – et kulturelt skattekammer for unge. Hvordan kommuniserer mediebilder mot unges identitetskonstruksjon? Masteroppgave PFI. UIO. Prieur. Annick 2002: Frihet til å forme seg selv? (PDF på web) En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn.

Teoretikere - faglærere Berit , Solveig, og Mattias Behavioristisk teori: Skinner. Pavlov, Watson Identitet: Giddens, Bourdieu , Ziehe. Kognitiv teori: Piaget Pedagogikkens grunnsyn – Positivismen – Skinner - Målstyrt – noe istedenfor noen . Overføring av kunnskap . Behaviorisme - Progresssivismen – Dewey – Elevstyrt – noen istedenfor noe – læring gjennom konstruering av kunnskap – Sosiokulturelt læringssyn Pavlov, Klassisk betinging – assosiasjon. Hvilken respons kan en forevente av det rette stimuli.(Stimuli – respons) Eksperimentering med dyr, Forløperen til behaviorismen. Behaviorismen: Watson, la vekt på observerbar atferd istedenfor indre mentale tilstand. Skinner: Operant betinging: Handling for å få respons. Konsekvensen /forsterkningen av handlig påvirker sannsyligheten for ny handling/atferd. Ytre atferd oppfatts som reelt, konkret og virkelig. Læring definert som endring av den ytre og observerbare atferden. Behavironismen: Watson, Konstruktivismen: Sosiokulturelt teori: Vygotiskij, Bruner, Mead, Dewey Sosial kognitive teorier: Bandura Konstruvistisk teori: Dewey

Annet Gruppearbeid om viktige temaer til eksamen. Identitetsteorier, identitet vs. fellesskapet, Behaviorismen, kognitivismen, konstruktivismen og sosiokulturell teori. Gjennomgang av boka: Være eller lære* - Selma Therese Lyng Gruppe arbeid og fremføring av temaer innen klasseledelse forarbeid til mappeoppgave 4. Begrepene: Klasseledelse, læringsfellesskap, læringsstiler, læringsstrategier, vurdering, ungdomskultur, sosialisering, idntitet. Kunnskapsprøven: Nordahl rapporten, Være eller lære, Ulike perspektiver på identitet, Sosialisering, Ulike læringsperspektiv, læreplan, Didaktikk, St. meld. 16, hva kjennetegner en god lærer. Gruppesamarbeid om boka Være eller lære. Forskningsdagene, Lese og lærebokforskning. Snille og slemme dyr – miniorietspråklige foreldres meninger om skole. ”FORSKNINGSDAGENE Snille og slemme dyr. Om multimodalitet i naturfagstekster” Maagerø & Skjelbred ”Spørsmålene vi stilte og svarene vi fikk. Om intervjuer med minoritets- språklige foreldre” . Askeland & Aamotsbakken

Inpeksjon i friminutter og intervjuet elever Praksisperioden uke 44-46 Refleksjoner: Innblikk i en travel hverdag som lærer på godt og vondt. Tidspresset er stor – forberedt er stikkordet. Oppstart av time i geometri, sammen med Anette for delt klasse, alene for hel klasse. Deltakelse i forskjellige undervisningstimer. Presentesjonstimer, Gruppeundervisning, Hysj program. Vollyballturnering. Inpeksjon i friminutter og intervjuet elever Samtaler med rektor, praksislærer og andre lærere og elever. Deltatt på team møter og personalmøter

Utfordringer videre Større forståelse for pedagogikk og didaktikk. Reflekterer letter rundt temaer og teoretikere. Klarer å sette teoriene i sammenheng med hverandre. Refleksjoner: Hva skal jeg velge av teorier og didaktiske metoder når jeg kommer ut i skolen. Fordypning i pedagogikk Valg av andre fag i studiene: Pedagogikk,. Matematikk, Naturfag, Kunst og Handverk. Studieteknikk: Hvilke teknikker har virket og ikke virket, hva skal jeg bruke videre for å gjøre studietorløpet lettere. Hvor vil jeg begynne som lærer: Sent i barneskolen eller – rett i ungdomsskolen. Tidlig innsats – livslang læring Individet vs. Kollektivt Fjerne gapet mellom teori og virkeligheten. Hva, hvordan, hvorfor – begrunne.

Vurdering av medstudent Strategier; Skippertaks elev, fra praksisgruppe, diskutere med andre – få stoffet ned på jorda. Refleksjoner: Mappen og oppgavene. Tydlig fremgang i forståelse og bruk av teorier. Christians refleksjoner over pensum; ed en gang . Mye. Når –etter praksis og kunnskapstest begynner teori å sette seg, lettere å lese. Livet i skolen, være eller lære, lærerens verden. Hva har du likt best : Praksis, stadig økende samhold i klassen, det å faktisk se at jeg har begynt å læære noe. Praksis: Kult med planlegging og gjennomføring av tiner. Noen elever må styres mer en andre, Retting av prøver – godt samsvar med lærerens meninger. Tilbakemelding fra elev: ”Å tusen takk nå skjønte jeg det bedre. Elevintervjuer : Blandede følelser, få eleven på gli, tautrekking. Reflektere over etterarbeid. Mote og musikk som tema.

That’s it for now! Lykke til alle sammen. Designet vurdert og godkjent av Louise Kåring, 13.12.2009