Tema: Økologi 1NXV Tre økter i våres: 9 mai: generell økologi

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ELEKTRISK ENERGI FRA FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE ENERGIKILDER UNGDOMstrinnet vurderingskriterier til underveisvurdering Navn:____________________________________________________________________.
Advertisements

Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Turdag Mandag 26.August gikk til Askedalen/ Idrettsplasssen Vi hadde en helt topp tur til Askedalen/ Idrettsplassen Vi hadde med fotballer på banen, men.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
VIKTIGE BEGREPER Økologi er læren om samspillet mellom planter og dyr, og mellom disse og det miljøet de lever i. Individer: Enkeltmennesker eller enkeltdyr.
Ingeniørfaglig innføringsemne Evaluering av gjennomføring høsten 2011 ved HiG, HiOF, HiBu, HiVe og UiA Førstelektor Fred Johansen, HiG.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Kunnskapsløftet og Naturfag
Historiefaget i skolen
ORGANSYSTEMENE OG KROPPEN VÅR:
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Bærekraftig utvikling
Teknologi og forskningslære
Nytt fra naturfagfronten
Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Naturfag 1.
Den digitale dimensjonen i læreplanen for naturfag
3. ERNÆRING OG HELSE sunt kosthold og aktiv livsstil
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Oppgave Se på 3BI eksamen V-1999 Gå igjennom punktene og plasser dem i gruppe etter ”produkt”, ”prosess”, ”samfunnsinstitusjon” Er det noen av spørsmålene.
Timeplan ut uka Tirsdag: Vurdering og feltnøtter
Nye læreplaner – Føringer og konsekvenser –”Grunnleggende ferdigheter”
Kapittel 19 Et folk av bønder
Oversikt over rammeplanene Ulikheter
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Bærekraftig bioteknologi
Bærekraftig utvikling - miljø
Bærekraftig utvikling - forskerspiren
"God bagasje på livets reise."
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Johanne Molnes Harkjerr
Valgfag på Kastellet skole
Gávnos og samisk innhold i Kunnskapsløftet
Informasjonsmøte om opplæring i samisk, Bodø, Læreplaner i samisk etter LK06 - S Innhold Nivåbasering Vurdering.
RESSURS OG MILJØLÆRE HVE Øyvind Wistrøm.
Transaksjonsmodellen
Hva er biologi? Biologi dreier seg om alt levende, fra de minste bakteriene til de største hvalene Dyr spiser og blir spist. Avhengighet av andre gir mange.
Valgfag Hva kan jeg velge mellom på ÅUS?.  Fysiske aktiviteter Fysiske aktiviteter  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  delta i gruppeaktiviteter.
Utfordringene i Energispillet  Kan dere bidra til å løse de store klima-, miljø- og energimessige utfordringene samfunnet står overfor?  Klarer dere.
Språklig variasjon LUT 2 HØST Oversikt over emnet  Språklig variasjon – hva er det?  Språk og dialekt  Språk og identitet  Språklig variasjon.
Den naturlige skolesekken Utbygging av Fossum Bruk.
«Enten du tror du klarer det eller ikke, så har du rett!» Henry Ford
Avfallshåndtering Som et eksempel på begrepet bærekraftig utvikling Ekskursjonsted og læringsarenaer.
Hva er økologi? Natur og friluftslinja Hva sier fagplanen? Studentene skal kunne Studentene skal kunne grunnleggende økologi og økologisk tenkning/filosofi.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
REPETISJON AV KOMPETANSEMÅLA
Kjemi i naturfag på ungdomstrinn og Vg1
Begrepsark Begrep Forklaring organisme
Omgrepsark Omgrep Forklaring organisme
Naturfag Mål for uka: beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding.
Ordforklaringer til kapittel 1
Økologi.
MARS I Mars starter vi opp med forberedelser til påske. Vi skal ha forming hver mandag og skal da lage påskepynt. Vi skal også snakke litt om hvorfor.
Gross primary production = brutto primærproduksjon: Den mengden lysenergi som blir omgjort til kjemisk energi ved fotosyntesen pr. arealenhet pr. tidsenhet.
Bærekraft og global bevissthet
FORSKERSPIREN Skolelaboratoriet 9. mars 2007
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Kjerneelementer under arbeid
Å veve sammen et samfunn: sosialøkologi i nærmiljøet
Periodeplan for Sommerly Uke Skoguke, påske og våren.
Ditt navn | Din lærer | Din karakter
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Navnet på landet du bor i
Valgfaget design og redesign
Verneområder og nasjonalparker.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Tema: Økologi 1NXV Tre økter i våres: 9 mai: generell økologi Modell: Jorden som et romskip Kort feltarbeid Forelesning og øvelser 23 mai: Felt: Skog og myr: Adalstjern (mappe) 6-7 juni: Felt: Strand: Bolærne (mappe)

Læreplan i naturfag Årstrinn Hovedområder 1.–10: Vg1: Forsker-spiren,Mangfold i naturen, Kropp og helse, Verdens-rommet, Fenomener og stoffer, Teknologi og design Vg1: Forsker-spiren, Bærekraftig utvikling, Ernæring og helse, Stråling og radioaktivitet, Energi for framtiden, Bio-teknologi

Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området.

VG 1 I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet

Mangfold i naturen etter 2. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert

Mangfold i naturen etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er argumentere for forsvarlig framferd i naturen

Mangfold i naturen etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske

Mangfold i naturen etter 10. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen

VG1: Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land

I tillegg kommer Grunnleggende ferdigheter i faget Enkeltelementer fra Forskerspiren Fenomener og stoffer Eks: 4 årstrinn: gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning Eks. 7 årstrinn: gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og global

Jorden som et romskip

Jordas historie som ett års film: http://www.skole.trondheim.kommune.no/rosten/fag/naturfag/utvikling/kalender.htm

Økologi: Oikos: hus, hjem. Logi: læren om

Økologi: Læren om organismene, deres tilpasninger og samspill med hverandre og i forhold til miljøet der de lever

Samspill = harmoni? I naturen er det en intens kamp for å overleve, dvs. for å skaffe seg nok energi for å føre slekten videre. Dvs. samspill = organismenes innbyrdes avhengighets-forhold og deres tilpasning til miljøet.

Økologi Struktur: hvordan naturen er bygget opp Funksjon: hva slags prosesser som foregår

Struktur Lov 1: Økosystemet består av 4 elementer: Produsenter Konsumenter Nedbrytere Abiotisk miljø

Prosesser Lov 2: I et økosystem forekommer tallrike næringskjeder som er bundet sammen til et næringsnett. Lov 3: I et økosystem foregår det en jevn strøm av energi som avtar for hvert nivå i næringskjeden Lov 4: I alle økosystem må viktige grunnstoffer sirkulere i mineralkretsløp Lov 5: I noen økosystemer skjer det en suksesjon, dvs. en kontinuerlig forandring av økosystemet over tid.

De viktigste økosystemene i Norge Marine Hav, Kyst Ferskvann Innsjø, elv, myr, dam Landjorda Barskog, løvskog, eng, myr, fjell