Musikkfa get Korleis blir innhaldet, organiseringa og undervisninga no, då?

Det var synd … at ikkje det var meir glede å finne for dei estetiske faga! I planen for Natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna ”opplever glede ved å ferdes i naturen …” (3.4) I planen for Antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna ”opplever glede over å utforske og leke med tall og former …” (3.7) Vi hadde ynskja at barna skulle også oppleve glede i møte med estetikken og ved å skape selv!

Det var endå meir synd … at mest alt som handla spesifikt om musikk i R-1996 er vekke! Det er helst nytta generelle termar som kan omfatte alt av estetiske uttrykk Ein kan tolke det som om musikken blir nedprioritert i planen Ingen av dei nye temahefta vil spesifikt utdjupe arbeid med dei estetiske fagområda

Utfordringar Utdanninga kan ikkje få støtte i planverket for spesifikke faglege tiltak Vi står derimot meir fritt i utforminga av studium Det er lagt opp til tverrfagleg tilnærming – korleis tek vi konsekvensen av dette?

Det var då godt … at det er god balanse mellom inntrykksida og det å stimulere barna til sine eigne uttrykk! ”rike erfaringer” ”et mangfold av muligheter for sansing …” ”formidling av kunst og kultur” ”møte kunstnere” ”tilgang til bøker, bilder, instrumenter …” både ”voksenledete og barnestyrte aktiviteter”

Men … Det er ikkje framheva at barnehagen i det daglege skal vere eit syngjande og musiserande miljø… Kan dette føre til at musikkfaget blir utflagga til kulturskulen ein gong i veka/månaden? at barnehagepersonalet ikkje kjenner seg forplikta til å syngje, danse og spele med borna?

To hovudmoment i planen: 1.Barna sin persepsjon Det er snakk om ”å iaktta estetiske fenomener og detaljer”, sanse, oppleve og reflektere. 2.Barna sitt skapande uttrykk Det skal vere ”eksperimentering, skapende virksomhet … kommunikasjon” og barna ”sine personlige uttrykk”.

Utfordringar I røynda krev dette kyndige pedagogar som kan møte det individuelle barnet med fagleg innsikt… Korleis skal utdanninga gje kunnskapar og rettleiing om ”den næraste utviklingssonen” og om å føre ein dialog med barn om kunst og musikk, i praksis?

Det er ei kjensgjerning … at ufaglært barnehagepersonale no har eit fagleg pedagogisk ansvar Styrar og pedagogisk leiar skal ”veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver” (1.7) Styrar skal sørge for at ”de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse” (1.7) Det skal vere ”en stadig utvikling av personalets kompetanse” (1.7)

Utfordringar Utdanninga må gje framtige førskulelærarar kompetanse til å gje fagleg rettleiing, også i musikk Utdanninga må tilby kurs og vidareutdanningar som er tilpassa denne situasjonen (kompetansegivande?)

Erfaringar ved HSF Fleire studium med tverrfaglege tilnærmingar, t.d.  TSEF – dra/mus/k&h  PAPS – ped/mus/eng  PAPS – mat/mus/k&h

På godt og vondt Tverrfagleg undervisning er vanskeleg å få til – dette treng vi meir kompetanse i. Punktpraksis er ein god måte å få søkelyset på vårt fag – enkeltståande praksisdagar vil vi utvikle meir.