5. Mencius (Mengzi) og konfusianismen Pensum: - Graham Ching Sommer 55-61

Kina under Vår- og høstperioden

Fra politisk til filosofisk tenkning Med utgangspunkt i det sosio-politiske, endrer tema for de lærdes diskusjoner seg til å bli en debatt om erkjennelse, rasjonalitet, logikk, subjektivitet, metafysikk, kosmologi, natur osv. mot sluttten av det 4. årh. fvt.

Relasjonen mellom Himmel og menneske blir et sentralt tema Mennesket godt fordi det har oppstått fra Himmelen? Himmelens vilje er uttrykt i naturen? Mennesket blir spontant i takt med Himmelen?

Menneskets natur Er menneskets natur kun å ivareta seg selv og sin opprinnelighet (som for Yang Zhu), eller har den noe sosio-politisk “godt” i seg også?

Boka Mengzi 孟子

Mengzi eller Meng Ke (ca fvt.) Mengzi 孟子 Meng Ke 孟轲

Himmelen Ikke en personlig guddom, men utgangspunktet for menneskets disposisjoner og natur. Derfor knyttet til menneskets ”hjerte” -> mer immanent? Men vektlegger allikevel (som Konfusius) den tradisjonelle ofringskulten til de høyere makter.

Indre/ytre Mengzi er påvirket av Song Xing o.a. og skiller menneskets indre natur fra dets ytre handlinger (som f.eks. når han kritiserer Gaozi 告子 for å ta Rettskaffenhet yi 义 for kun å være noe ytre).

Fire kardinaldyder: ren 仁 Medmenneskelighet yi 义 Rettskaffenhet li 礼 Rituell oppførsel/holdning zhi 智 Visdom

Politisk styring gjennom hegemoni/overherredømme var tidens ideal ba 霸

Men Mengzi fremmer Medmenneskelig regjeringsform renzheng 仁政

Mengzi om medmenneskelig regjeringsform Med et område som ikke overskrider 100 li i flatemål, er det mulig å styre. Hvis du, min Herre, praktiserer medmenneskelig regjeringsform (renzheng 仁政 ) overfor din befolkning, er varsom med straffer, reduserer skatter, pløyer dypt og luker umiddelbart, og hvis de dyktige bruker den tid de har til overs til å trene seg selv i å bli foreldrekjærlige (xiao 孝 ), broderkjærlige (ti 悌 ), lojale (zhong 忠 ) og pålitelige (xin 信 ) inne i familien i forhold til sine foreldre og eldre brødre og ute i forhold til de eldre og sine overordnete, så kan du hjelpe dem i å slå tilbake de skarpe våpen og harde skjold fra Qin og Chu statene med intet annet enn tilvirkede trestaver.

Mengzi om Medmenneskelighet og Rettskaffenhet - Har du noe hvorved du kan være til nytte for min stat? - Hvorfor må du, min Herre, snakke om nytte? Jeg har kun Medmenneskelighet (ren 仁 ) og Rettskaffenhet (yi 义 ). Når du, min Herre, sier: Hvordan skal jeg gjøre nytte for min stat, så vil embetsmenn si: Hvordan skal jeg gjøre noe som er til nytte for meg selv? Høy og lav vil kjempe for nytte og staten vil komme i fare.

Tiltrekke seg embetsmenn og bønder Hvis du, min Herre, vil praktisere medmenneskelig regjeringsform i din måte å styre på, vil det medføre at de som søker tjeneste i hele verden, alle ville ønske å komme til ditt hoff for å søke jobb. Alle bønder vil ønske å pløye dine upløyede marker, alle handelsmenn vil ønske å handle på dine markeder, alle reisende vil ønske å reise på dine veier, og alle de i verden som er misfornøyde med sine herskere, vil komme til deg for å klage. Hvis dette skjer, hvem vil være i stand til å stopp det?

Folket som basis yi min wei ben 以民为本 -> minben 民本 basis for Himmelens mandat

Menneskets natur 1)Menneskenaturen er god (Mengzi) 2)Menneskenaturen er verken god eller ond (nøytral) (Gaozi 告子 ) 3) Menneskenaturen kan bli både god og ond 4) Menneskenaturen er god hos noen og ond hos andre 5) Menneskenaturen er ond (Xunzi)

Gaozi og Mengzi om menneskets natur Gaozi sa: Vår natur er som piletreet, Rettskaffenhet (yi 义 ) er som kopper og boller. Å skape Rettskaffenhet og Medmenneskelighet (ren 仁 ) ut av menneskets natur, er som å lage kopper og boller ut av piletreet. Da spurte Mengzi: Er du i stand til å lage kopper og boller ut av piletreet ved å følge dets natur? Er det ikke slik at du må bryte piletreets natur for å lage kopper og boller ut av det? Hvis du må bryte med piletreets natur for å lage kopper og boller av det, må du også bryte med menneskets natur for å gjøre ham Rettskaffen og Medmenneskelig. Jeg vil tro at hvis det er noen ting som kan lede folk i denne verden til å mene at Medmenneskelighet og Rettskaffenhet er som ulykker å regne, må det være slike uttalelser som dine.

Gaozi og Mengzi igjen Menneskets natur er som en virvelstrøm, sa Gaozi. Hvis du åpner en kanal for den i øst, så renner den mot øst, hvis du åpner en kanal for den i vest, så renner den mot vest. Menneskets natur har verken godt eller ond knyttet til seg, på samme måte som vannet verken har øst eller vest knyttet til seg. Gitt at vannet har verken øst eller vest knyttet til seg, sa Mengzi. Har det så verken opp eller ned knyttet til seg heller? Menneskets natur er god på samme måte som vannet renner mot det som er ned. Ingen ting i mennesket er ikke godt, slik som ingen ting i vannet ikke renner nedover. Vannet kan heve seg opp til din panne hvis du sørger for at det hopper opp ved at du slår på det. Det kan også ta bolig på toppen av et fjell hvis du tvinger det ut av kurs. Men hvordan kan så det være vannets natur? Det blir slik fra den situasjonen det er blitt tvunget inn i. Selv om mennesket kan foråsakes å bli ondt, vil dets natur forbli som den har vært.

Gaozi og Mengzi om indre og ytre egenskaper Gaozi sa: [Spising og seksualitet er fra naturen.] Medmenneskelighet (ren 仁 ) er indre og ikke ytre, Rettskaffenhet (yi 义 ) er ytre og ikke indre. Hvorfor sier du at Medmenneskelighet er indre, mens Rettskaffenhet er ytre, spurte Mengzi. Gaozi sa så: Hvis noen er eldre og jeg behandler ham som en eldre, er det ikke fordi jeg har “eldreheten” i meg selv. Det er det samme som når noe er hvitt og jeg behandler det som hvitt. Det er fordi jeg forholder meg til hvitheten i dets ytre. Derfor kaller jeg det ytre. Da svarte Mengzi: Det er forskjellig fra eksemplet med hvithet. Hvitheten i en hvit hest er ikke forskjellig fra hvitheten i et menneske. Ville du hevde at “eldreheten” i en gammel hest ikke er annerledes enn eldreheten i en gammel mann? Dessuten, vil du hevde at “eldreheten” er Rettskaffenhet eller er det behandlingen av ham som en eldre som er Rettskaffenhet?

Vedlikehold Menneskets natur (xing 性 ) er, for Mengzi, ikke bare en naturlig disposisjon fra fødselen, men også det at man ivaretar og vedlikeholder livet underveis. Slik kan vi se en påvirkning fra Yang Zhu på Mengzi.

Mengzi og menneskenaturen 1.Moralske disposisjoner tilhører naturen. De må næres, men ikke tvinges (NB! Songren) 2.Essensen (qing 情 ) i vår natur er å være god. Potensialet er derfor godt, men dette potensialet må dyrkes og næres. Hvis ikke kan mennesket bli ondt. 3.Våre fysiske behov tilhører også naturen. Ved konflikt må man fostre naturen og finne balansen.

Songren trekker i plantene

Aktivt hjerte Mengzi mener at et aktivt hjerte er det eneste som kan evaluere menneskets motstridende behov og impulser, vedlikeholde harmonien og sørge for at man tar de rette avgjørelser. Uten dette hjerte kan mennesket lett bli fanget av sansenes aktivitet og miste grepet om fostringen av vår natur. (Mye til felles med yangistene.) De moralske disposisjoner har fortrinn fremfor de fysiske!

Viktige tekster knyttet til Mengzi-skolen og senere Neo-konfusianisme Zhongyong 中庸 (Middelveien) Daxue 大学 (Den store lære)

Neo-konfusianisme Se tema for forelesning 4. mai!