Dagens og morgendagens norskundervisning – for alle? SPRÅKDAGEN 2008: NORSK FOR ALLE? Else Ryen Institutt for nordiske og lingvistiske studier, UiO / Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

 Framtidas norskfag – et tilbakeblikk ”Framtidas norskfag. Språk og kultur i eit fleirkulturelt samfunn” UFD januar 2006  Dagens norskfag K06  Nasjonalspråk – morsmål – fremmedspråk ”Norsk i hundre!” Språkrådet 2005  Rett til særskilt norskopplæring Opplæringsloven  Norskfaget i lærerutdanninga  Framtidas norskundervisning ?

Skolens norskplaner 2005  Læreplan i norsk  Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk  Læreplan i norsk for elever med tegnspråk som førstespråk  Læreplan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter

I det fleirkulturelle samfunnet vil norskfaget vere eit felles fag for elevar med ulike språklege og kulturelle referanserammer. Samtidig blir innhaldet i faget utfordra av eit samfunn i sterk endring. Korleis møter utdanningssystemet dei mange utfordringane dette skaper? Utdanningsdirektoratet

Arbeidsgruppas tilrådinger Norskfagets rolle i eit fleirkulturelt samfunn 1 Framtidas norskfag skal forvalte og utvikle norsk språk- og tekstkultur for alle elevar som bur i Noreg. Dette inneber at faget må vere eit kunnskapsfag, eit kommunikasjons- og handlingsfag og eit identitets- og danningsfag for alle elevar. 2 Norskfaget har ei særeigen rolle i skolens fagtilbod fordi norskkompetansen er så viktig for personlegdom, læring og samfunnsdeltaking. Uavhengig av språkleg og kulturell bakgrunn må alle elevar derfor sikrast ei systematisk og tilpassa norskopplæring.

Læreplan i norsk Formål I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og sosiolekter, men også andre språk enn norsk. Norsk språk og kultur utvikles i en situasjon preget av kulturelt mangfold og internasjonalisering, i samspill med nordiske nabospråk og minoritetsspråk i Norge og med impulser fra engelsk. I dette språklige og kulturelle mangfoldet utvikler barn og unge sin språkkompetanse. Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold og lærer å lese og skrive både bokmål og nynorsk.

Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 4. trinn  samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer  uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer  beskrive likhet og forskjeller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge

Vg 1  vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land  forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet  forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk

Vg 2  drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere  drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv  vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer

L 97 Opplæringa i faget har som mål  å styrkje elevane som morsmålsbrukarar og lære dei å gjere seg nytte av det høvet til samhandling som morsmålet gir, både munnleg og skriftleg, slik at dei får kunnskap og dugleik som både kan vere ei plattform for vidare læring i og utanfor skulen og gjere dei til aktive deltakarar i samfunnet  å styrkje den kulturelle tilhøyrsla hjå elevane gjennom å gi dei opplevingar med og kunnskap om norsk språk og litteratur, innblikk i andre kulturar og forståing for kva andre kulturar har å seie for utviklinga av vår eigen  å styrkje den personlege identiteten hjå elevane, evna deira til oppleving, kreativitet og tru på eigne skapande evner  å gjere elevane til medvitne deltakarar i sin eigen læringsprosess, gi dei innsikt i si eiga språkutvikling og lære dei å ta språket i bruk som ein reiskap til å skaffe seg auka innsikt og kunnskap

Skolens norskplaner  Læreplan i norsk  Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk  Læreplan i norsk for elever med tegnspråk som førstespråk  Læreplan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter  Læreplan i norsk  Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk  Læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte  Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er del av K06 og bygget opp på samme måte som øvrige planer, men skiller seg fra andre planer i Kunnskapsløftet ved at  planene er nivåbaserte og aldersuavhengige - Kompetansemålene er gruppert etter nivå og ikke etter årstrinn.  det skal ikke gis vurdering med karakter

Hovedområder Læreplan Læreplan i grunnleggende norski norsk  Lytte og tale  Lese og skrive  Språklæring  Språk og kultur  Muntlige tekster  Skriftlige tekster  Sammensatte tekster  Språk og kultur

For en som kommer til skolen uten basiskunnskaper i undervisningsspråket, kan det ta lang tid å utvikle dette språket til et godt funksjonelt nivå for faglig tilegnelse. Cummins, J. (2000): Language, power, and pedagogy: Bilingual children in the crossfire. Collier, V & W. Thomas (2002): A National Study of School Effectiveness for Language Minority Students’ Long-Term Academic Achievement.

Tre demokratisk baserte rettigheter  Rett til nasjonalspråk  Rett til morsmål  Rett til fremmedspråk Språkrådet 2005: Norsk i hundre Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi.

Norskfagets rolle i eit fleirkulturelt samfunn 3 Det må leggast til rette for at minoritetsspråklege elevar får utvikla sin morsmålskompetanse parallelt med norskkompetansen. Arbeidsgruppa tilrår at opplæringslova blir endra slik at bindinga mellom svake norskkunnskapar og retten til opplæring i morsmål blir oppløyst.

Opplæringsloven § 2 – 8§ Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

Arbeid med tilrettelegging av norskopplæring for elever fra språklige minoriteter Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i norsk Læreplan i … (LK06)

Grunnleggende ferdigheter i alle fag Med Kunnskapsløftet er det tverrfaglege ansvaret for grunnleggande dugleikar sterkt vektlagt. Dermed er alle lærarar i ein viss forstand blitt språklærarar, med ansvar for å gi elevane innføring i dei språk og tekstkulturane som er relevante for faget. Digitaliseringa i skolen fører også til ei skriftleggjering av fag og til nye former for læring. Men dette vil ikkje seie det same som at alle lærarar er blitt norsklærarar.

Lærerutdanning Tilråding i ”Framtidas norskfag” Både det fleirspråklege perspektivet og andrespråksperspektivet må bli ein dimensjon ved den obligatoriske utdanninga for alle norsklærarar. Det er nødvendig å gjere det mogeleg for fleire studentar å fordjupe seg i fagområdet norsk som andrespråk.

Rammeplan for allmennlærerutdanninga (2003) Norge står i stigende grad fram som en del av et globalt samfunn. Det gir glede og nytte gjennom et større mangfold av kunnskaper, livssyn, livsstil, språk og kunstneriske uttrykk. Barn fra språklige minoriteter utgjør et økende innslag i opplæringssystemet, samtidig som behovene og interessene til urfolk og nasjonale minoriteter har fått økt oppmerksomhet. Læreren må ha kunnskap om situasjonen for to- og flerspråklige elever, om møtet mellom kulturer mer allment, og han eller hun må selv kunne samarbeide med foreldre/foresatte fra ulike kulturer.

En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Strategiplan Likeverdig opplæring i Praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning Revidert utgave februar 2007