1 Introduksjon til SIF8105 Eksperter i Team (EiT): Landsby Nye mobile tjenester og applikasjoner Intro-møte, 15. jan Reidar Conradi Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Tel , , Fax

2 Agenda, oppstartsdag 15. jan kl , F1: Foredrag om gruppeprosjekt-samarbeid ved Stein-Tore Nybrodahl fra Telenor : Landsbyen samles, aud. A172, Elektrobygget v/ Reidar Conradi –Målene for faget, tverrfaglighet, faglig tema, samarbeidsprosesser, planlegging –Landsbyhøvdingens og stud.assistentenes roller, ”fasiliterings”-team –Pensum, senere gruppeøvinger og rollespill –Leveranser, gruppeprosessrapport, faglig rapport, presentasjon, evaluering, karaktersetting –Annen praktisk info: gruppeinndeling, møter, kurs, BSCW, Web-side : Plenum A172 –Ice-breaking: bli kjent, hvem er vi? –Spørsmål og diskusjon, hvordan bruke landsbydagen? : Gruppevis lunsj i Magneten i Elektrobygget : Gruppemøter i A172 –Gruppedeltagerne presenterer seg i gruppen: Hva er min og gruppens faglige styrke og svakhet? –Samsvar mellom gruppens faglige ekspertise og problemstilling? –Hvordan kan vi få til en best mulig gruppeprosess? Planlegging av arbeid : Plenum i A172, Gruppeoppsummering –Kort rapport fra hver gruppe, kommentarer til tverrkoordinering –Beslutninger, aksjoner, oppsummering (hjemmelekser) : Plenum med utdrag fra prosessbok og avslutning –Gjennomgang av kapittel 2 i ”Bob Dick” v/ stud.ass.

3 Agenda, 2.landsbydag 22. jan : Gruppearbeid i A172 –Fortsettelse av gruppearbeidet fra intro-dagen, forberede plenum-status på BSCW : Plenum i A172 –Rapport fra hver av gruppene om faglig- og prosess-status, behov for koordinering osv.; 1 t –Gruppe 1 underviser pensum fra kap. 4 og 5 i Bob Dick, med diskusjon; 1 t –Beslutninger, aksjoner, oppsummering; 0,5 t : Lunsj : Plenum i A172 –Gruppe 2 underviser pensum fra kap. 6 og 9 i Bob Dick, med diskusjon; max. 2 timer : Gruppearbeid i A172 –Formulere læringsmål –Formulere faglig problemstilling for gruppen og felles problemstilling/oppgaver for landsbyen –Beskrive ønsket gruppeprosess med tverrkoordinering mot andre grupper –Formulere spilleregler og samarbeidsavtale –Utarbeide fremdriftsplan –Skrive refleksjonsbok

4 Agenda, 3.landsbydag 29. jan : Gruppearbeid i A172 –Fortsettelse av gruppearbeidet fra forrige gang, forberede fellespresentasjon på BCSW : Plenum i A172 –Rapport fra hver av gruppene om faglig- og prosess-status, behov for koordinering osv.; 1 t –Gruppe 3, 4 og 5 underviser pensum fra kap. 10, 11 og 12 i Bob Dick; 2 t –Beslutninger, aksjoner, oppsummering; 0,5 t : Lunsj : Gruppearbeid i A172 –Gjøre ferdig faglig problemstilling for gruppen/landsbyen, innleveres for godkjenning –Gjøre ferdig spilleregler og samarbeidsavtale m/ tverrkoord., innleveres for godkjenning –Ferdigstille fremdriftsplan, innleveres for godkjenning –Skrive refleksjonsbok Senere landsbydager: – : gruppearbeid – : plenum i A172 (obligatorisk oppmøte) –1100 og utover: gruppearbeid etter behov

5 Målene med EiT-faget NTNU, Institutt for telematikk, Leif Arne Rønningen Gruppeprosess Tverrfaglig samarbeid Kunnskaper Holdninger Ferdigheter

6 Fag, mål, oppgave, landsby Tverrfaglig prosjekt: 2,5 vt for alle siv.ing.studenter i 4.klasse. Gruppearbeid om realistisk problemstilling. Tre mål: Faglig, prosess (prosjekt), egen læring. Eks. Prosessmål: kunnskap, ferdigheter, holdninger. Problemorientert læring i grupper: frihet under ansvar, takle faglige/gruppe-utfordringer under tids / ressurspress. Oppgave: Nye mobile tjenester og applikasjoner: Utfordringer og studie av bruk, med felles faglig rapport. Oppdragsgiver: IDI/NTNU. Organisert i en “landsby”, med samarbeidende grupper rundt en landsbyhøvding/problemeier.

7 Veiledere og oppgavestruktur Problemeiere og tilretteleggere (“facilitators”): –prof. Reidar Conradi, IDI –stip. Carl-Fredrik Sørensen, IDI; –stud.ass. Øyvind Lyse og Bjørg-Henny Riibe Ramskjell => Vil mest svare på prosess-spørsmål (“legge til rette”), men også litt faglig -- en utfordring for begge parter!

8 Foreløpig Gruppeinndeling Gruppe 1: –Amar –Øyvind Sølberg –Bjørn –Rune Hansen –Karwan Gruppe 2: –Marie Elisabeth Gaup –Anette –Børge –Jens Eirik –Magnus Weie Gruppe 3: –Kristin –Beate Kristin Bredesen –Frode Bødtger –Per Øyvind –Eirik Gruppe 4: –Lillian –Merete –Kjartan –Aslak –Anders Gruppe 5: –Jon Ole –Marius –Ingeborg Dårflot –Torkild Laurin Kamsvåg –Ragna

9 Praktisk om gjennomføring Gruppeinndeling gjort på forhånd stud. i 5 grupper. Faste landsbymøter hver onsdag 0815-ca. 1200, obligatorisk fellesdel i A172, Elektro (maks 4 fravær!). Presisere faglig opplegg/prosess/fremdriftsplan til onsdag 29. jan. Midtpresentasjon onsdag 26. februar Avslutning onsdag 30. april: felles faglig rapport (ca.100 s.) + prosessrapport (ca. 15 s.) – 75%, web?-presentasjon (45 + 5*10 min.) – 25 %. Alle i gruppa får samme karakter. Prosessrapport: opplevd (tverr)faglig samarbeid, refleksjoner om egne erfaringer, bruk av FIDO-modellen til Bob Dick, forslag til prosessteknikker, utfordringer i tverrfaglig samarbeid, rammevilkår, egen kompetanseheving m/ alternative tilnærmingsmåter. Alle fører refleksjonsbok (prosesslogg) over fremdrift / endringer / problemer / læring osv. Diskutere observasjoner i uka etterpå? Landsbyen må opprette egen web-side.

10 Nye mobile tjenester og applikasjoner: Utfordringer og studie av bruk. Sammenheng: –Norge er ett av de landene i verden med høyest tetthet på mobiltelefoner i forhold til befolkningen. –Telekommunikasjonsindustrien er i ferd med å bygge nye generasjoner av trådløse nettverk (f.eks. UMTS) som har mye høyere overføringskapasitet (opp til 200 ganger raskere) enn det nåværende mobile nettverket (GSM). –Trådløs LAN (f.eks. BlueTooth og WLAN) blir tilbydt på stadig flere områder som f.eks. hoteller, universitetsområder, kjøpesentre, enkelte bydeler etc., og er et annet trådløst tilbud til mobile brukere. –SMS har blitt en stor suksess for GSM, stor utfordring for hvordan lage/finne applikasjoner som kan bli den neste "killer applikasjonen", spesielt mot den mobile arbeidsstyrken.

11 Deloppgave 1 Utføre en empirisk studie om bruken av mobilt utstyr i samfunnet. –Studien kan bli gjennomført enten kvantitativt, kvalitativt eller som en kombinasjon av disse. –Det kan være interessant å se hvordan folk i forskjellige lag (aldersgrupper, utdanningsnivå, yrker etc.) i befolkningen oppfatter og benytter den mobile teknologien, både med hensyn på det nåværende tilbud av mobile tjenester og om fremtidige. –Spesielle yrkesgrupper kan være mål for prosjektet, disse bør undersøkes nærmere (hva gjøres i dag? hva kan forbedres? Hva kan ny teknologi gjøre for å støtte/erstatte arbeidsoppgaver? –Studentene kan selv bestemme hvilket fokus de ønsker å benytte. –Kan benyttes for deloppgave 2

12 Deloppgave 2 Undersøk mobile arbeidsmiljø for å –Finne ideer og/eller produkter som kan støtte forskjellige typer mobile arbeidere. –Utfordrer EiT til å undersøke og forslå nye applikasjonsområder, eventuelt endringer på eksisterende, som kan være kandidater til "killer applikasjoner". –Spesielt interessert i produkter og ideer som er retter mot den del av arbeidslivet som er tvunget til å jobbe trådløst (gjelder også til yrker som ikke har noen mobil arbeidstøtte i dag). –Resultatene kan være beskrivelse av scenarioer for nye mobile systemer for alle typer mobile yrker og arbeidere. Beskrivelsene kan være tekstlig, som modeller og/eller prototyper på mobilt utstyr som PDA og mobiltelefoner.

13 Faglig bakgrunn, noe litteratur (4) George. H. Forman and John Zahorjan – The Challenges of Mobile Computing. IEEE Computer 27(4), April 1994, pp. 38 – 47. Mark Weiser – The Computer for the 21st Century. IEEE Pervasive Computing 1(1), January-March 2002, pp.18 – 25. Reprinted from Scientific American, 1991 Ellers etter behov.

14 Prosessmotivasjon (1) Siv.ing.-jobb er å finne konstruktive løsninger -- la oss bli enda bedre, tverrfaglig, muntlig/skriftlig. Medisinstudiet, NTNU: problembasert læring fra 1. dag. Trend fra individuell ekspert til samspill: bort fra i retning av –løs problemet => skap fremtiden –få inn en ekspert => hjelp folk å lære –identifiser en ansvarlig leder => involver alle –finn den riktige teknikken => finn en egnet prosess –finn den beste måten => finn en bedre måte –få ordnet dette raskt => kontinuerlig forbedring Meget nyttig kunnskap i kommende 5. studieår, og overalt ellers: jobb, familie, venner, frivillige org.,...

15 Prosessmotivasjon (2) Prosessferdigheter etterspurt av næringsliv og samfunnet, jfr. gallup ifm. innføring av 5-årig siv.ing.studium og Gullfaks PBL. Sosial prosess å avklare krav/oppgave og å lage løsning. Nær sammenheng mellom EiT og lederegenskaper. Typiske lederskapshandlinger er: –Gir positive kommentarer til andres arbeid –Aktiv lytting, holder øyekontakt, spør, gjentar med egne ord, utbroderer –Ber om nærmere forklaring, og sier seg enig eller uenig –Spør andre om deres syn, oppmuntrer til å delta –Er uenig i sak, uten å angripe person Se prosess-læreboka til Bob Dick. Har du/dere synspunkter her?

16 Prosess: mulig fremdriftsplan (3) Matriseorganisasjon: primærgrupper. I tillegg delvis felles faglig problemstilling, -metode og –sluttrapport, samt web-side. Utfordring for dere! To første uker: oppstart med målformulering, felles faglig problemstilling, prosess/grupperoller og fremdriftsplan – over 12t/uke! Neste fire uker: Fordypning o.l. Midtveisrapport etter uke 6 (26. feb.): fremlegge opplegg til godkjenning. Neste seks uker: En uke: påske (20. april er 1. påskedag). Siste to uker: analyse og sluttrapport. Hele tiden: prosessøvinger, rollespill o.l. Avslutning: onsdag 30. april.

17 Noen praktiske ting Refleksjonsbok: skrives av hver student (ikke en per gruppe), på papir og/eller elektronisk. 4t INFORMASJONSSØKEKURS I auditorium H3 (3dje etg.Hovedbygningen, Gløshaugen) kl Tirsdag 28/1 og 4/2 Landsby 12 til og med landsby 23 Skrivekurs: opp til hver landsby, mer info senere. Kurs i presentasjonsteknikk: blir organisert sentralt av EiT, mer info senere. Bruk av BSCW samarbeidsverktøy, se og EiT-stud.ass. Thorvald Johannessen, tel

18 Prosess: stud.ass.-rolle (3) To stud.ass.: –Øyvind Lyse –Bjørg-Henny Riibe Ramskjell Rollen som “fasilitator” / hjelper: –Kun gruppeprosess, ikke faglig –Hjelp til refleksjonsrapport –Være verktøy/ressurs, men ingen fasit! –Typiske oppgaver: Rollespill Skjemaer (tre stk.): –1. Analyse av selvbilde, 2. Gruppens utvikling, 3. Personlighetstyper Refleksjonsskriving Hjelp ved evt. problemer –Observatør

19 Pensum fra prosessboka til Bob Dick Bob Dick: “Helping groups to be effective”, Interchange Resource Document, ISBN , 1991, 379 p. Kan kjøpes på Tapir fra 15.jan. FIDO-metoden: Feelings, Information, Decisions (actions), Outcomes. Kap 2 The process of problem solving, pp Kap 4 Team building activities - team building (icebrakers) pp Kap 5 Goal setting activities - goal setting, pp complaint session, pp Kap 6 Climate setting activities - climate (norm) setting, pp Kap 9 The design of robust processes, pp Kap 10 Communication skills for group facilitation, pp Kap 11 The fundamentals of facilitation, pp Kap 12 The facilitation process, pp Dette gir et kjernepensum på 129 sider Se foiler på de neste sju sidene fra kap. 1-2 i boka. De fire første er laget av prof. Leif Arne Rønningen, Inst. for telematikk, de tre siste av f.aman. Jørn Hokland, IDI. Annen prosesslitteratur: What is the Meyers-Briggs Type Indicator? GSU Master Teacher Program: On Learning Styles Gruppeøvinger, rollespill – organiseres og utdeles av stud.ass.

20 Chapter 1, Introduction (Bob Dick) Facilitation Prevention Preparation Robust Intervention processes Goal setting, ch 4 Process design, ch 9 Communication, ch 10 Climate setting, ch 5 Fundamentals, ch 11 Team building, ch 6 Facilitation style, ch 12

21 Chapter 2, The process of problem solving Planning vs action PLANDO PLAN DO

22 Chapter 2, The process of decision making F eelings I nformation D ecisions, actions O utcomes

23 Chapter 2, The process of problem solving Define the desired outcome Define the decisions to be made Define the information required Collect, exchange, and interpret the information Make the decisions Implement the decisions to achieve the outcomes

24 Hva prøver vi å oppnå i det lange løp? Hvilke beslutninger må vi treffe for å veilede oss mot disse målene? Hvilken informasjon trenger vi for å gjøre disse beslutningene? Hvilken relevant informasjon har vi? Hvordan samler vi den informasjon vi ikke har? Hva foreslår informasjonen at vi gjør? Hva må gjøres av hvem, til når, for å få de ønskede utfall? ( F eelings) I nformation D ecisions O utcomes som møtestruktur O D I D O agenda -setting hoveddel etter møtet

25 F eelings I nformation D ecisions O utcomes som prioriteter følelser fra verdier følelser fra oppfatninger følelser fra prosessens innhold informasjon beslutninger utfall som er øyeblikkelige utfall som er målrettede, midlertidige utfall som utgjør det ultimate ideal/mål

26 Sa eller gjorde B noe som du reagerte på? Hva? (evnt.: Jeg så at du ristet oppgitt på hodet da B sa ”jeg vil at du A skal lese prosessboka til neste gang”. Hva reagerte du på?) Betyr det at du må gjøre noe du ikke har lyst til? Hva? Betyr det at du ikke får gjøre noe du har lyst til? Hva? Tror du B har andre motiver for å si dette? Hvilke? Tror du B har negative holdninger til deg? Hvilke? Hva føler du lyst til å gjøre (med B)? (evnt.: Hva fikk det deg til å føle?) Fasilitator spør A:... ved mistanke om at reagerte på B sin handling.