Økologisk systemperspektiv

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Barnas Stasjon – et nettverkstiltak
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Intern presentasjon for medlemmer
UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Noen utfordringer for skolene
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Samfunnskunnskap - Makt
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Sverre Nesvåg Forskningsleder
Sosiologi i barnehagen
LÆRING Grunnleggende prosesser
Rådgivning Jorun Buli Holmberg
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
Aktivitet på Mestringssenteret
Rolighetsmoen barnehage
7. Motivasjon i organisasjoner
Diagnose – forståelse eller merkelapp
Goffman, Garfinkel og Giddens
Foredrag holdt av Rassmus Verlo
Moralsk arbeidsdeling og bedrifters samfunnsansvar Alexander W. Cappelen Senter for etikk og økonomi, NHH.
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Utviklingsøkologiske modell
RELASJONER, NETTVERK OG STRUKTURER
Læringsmiljø Bunntekst.
Landsorganisasjonen i Norge
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Barns læring, voksnes ansvar!
ASVL’s Vinterkonferanse 2010
1 Jeg og samfunnet.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Nanna Maries hjem har vært et senter for foreldre og barn i regi av Kirkens Bymisjon i 27 år. Vårt arbeid består i å støtte foreldre slik at de kan ta.
Mestring og forebygging av depresjon
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
ROTARYS OMDØMME MØTER MEDIA
"God bagasje på livets reise."
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Myra skole – foreldremøter Høsten 2011 Informasjon
Lek og Læring i barnehagen
"Hva skal vi med samfunnsfaget?”. Bidra til å utdanne en yrkesgruppe som setter barnet i sentrum = utdanne barnepolitiske mennesker = sosialt engasjerte.
Systemrettet Rådgivning Relevans, muligheter, utfordringer Liv M. Lassen
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
KONFLIKTER ER EN NATURLIG SIDE VED MENNESKELIG KONTAKT
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Et kunnskapsbasert barnevern Innlegg på regional barnevernskonferanse, Hell Kjell Erik Øie Statssekretær
An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Politisk påvirkning.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Bronfenbrenners utviklingøkologi
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Forelesning i ungdomskunnskap 20.September 2004
Transaksjonsmodellen
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Sosiale systemer og sosial struktur Et sosialt system er et sett av roller som står i et gjensidig definert forhold til hverandre. Sosiale strukturer er.
Kapittel 1. Tilpasning til samfunnet Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere.
Henning Bang Stipendiat
Kapittel 1 SAMSPILL.
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Tidlig innsats og utfordrende atferd
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Økologisk systemperspektiv Uri Bronfenbrenner: The ecology of human development. Experience by nature and design TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Grunnleggende ideer Reaksjon mot: a)tradisjonell utviklingspsykologi med fokus på individets egenskaper og utvikling av disse (vesentlig arvefaktorer) B)Sosiologiske modeller hvor miljøet og strukturene påvirker og utvikler mennesket Sum: Vektlegging av gjensidighetsperspektivet TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Helheten er noe annet enn summen av delene Delene i et system påvirker og påvirkes gjensidig av hverandre og av strukturen som helhet Systemets prosesser er dialektiske og med sirkulære årsakskjeder (Bø 1993:23 Tilstreber balanse og likevekt. (skolesystem – klasse – familie) Menneskesyn: Det mennesket er er det i kraft av samhandling og gjensidighet med sitt miljø TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Utvikling: Utvikling er definert som det personen utvikler av begrepsoppfatning av det økologiske miljø, hans relasjon til det og personens kapasitet til å oppdage, opprettholde eller forandre dets egenskaper (Bronfenbrenner 79:9) TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Mikrosystem: Def.: Et mikrosystem er et mønster av aktiviteter, roller og interpersonlige relasjoner som erfares av den utviklende person i en gitt setting med særegne fysiske og materielle karakteristika (Bronfenbrenner 79:22) Setting – arena Aktiviteter Relasjon (primære og sekundære) Rolle (Positive – negative – nøytrale(?)) Mikrosystemet er der hvor personen selv deltar TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Mesosystemet Def.: Et mesosystem utgjør det innbyrdes forhold (interrelations) blant to eller flere settinger eller mikrosystemer. (Bronfenbrenner 79:25) Mesosystemet dreier seg om samspillet mellom de ulike mikrosystemer som det enkelte individ deltar i. TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Eksosystemet: Eksosystemet er de systemer, instanser eller strukturer som i en mer direkte form har innflytelse og påvirkning på mesosystemet som det enkelte individ er en del av. Skole: Læreplaner, skoleadministrasjoner, politiske aktører (budsjett), PPT m.m. TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Makrosystemet Makrosystemet viser til den kulturelle helhet som vi lever og beveger oss i. Dette innbefatter ideologier, verdier, grunnleggende normer og moral, religiøs påvirkning, politikk, økonomi, kjønnsrollemønstre og strømninger som påvirker oss via media. Subkulturelle fenomener kommer også inn her. Hva med den spesifikke barne- og ungdomskulturen? TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Systemets funksjon: Økosystemet tilstreber balanse (termostatsmodellen) Ulike økosystemer har ulik toleranse for ubalanse Selvkorrigerende også kalt systemtilbøyeligheter. Hva er skolens? Rektor/rådgiver/spesialpedagog/ lærer/student som skaper ubalanse? Privatisering og svarteperspill Behov for helhetsoppfatning TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Roller Roller er noe en person tar seg eller blir gitt av andre. Rollene er bl.a. avhengig av tilgjengelige aktiviteter, dyktighet i disse, status som de gir og relasjoner som utvikles blant deltakerne. Positive roller – formelle og uformelle Negative roller – formelle og uformelle TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Økologiske feller: Calhoun: Lite funksjonelle taperroller hvor det er lett å havne for de som bryter systemets normer eller ”vedtatte” regler. Det medfører lett sosial isolasjon og dårlige betingelser for vekst. Elevfeller? Lærerfeller? Systemfeller? Hva gjøres for å få norn ut av en slik felle. TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Økologiske overganger: En økologisk overgang oppstår hver gang en persons posisjon er forandret som resultat av forandring av rolle, setting (mikrosystem) eller begge. Ved økologiske overganger er sårbare Viktige økologiske overganger? TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Atferdsvansker: I dette perspektivet kan ikke atferdsvansker forstås som resultat av egenskaper hos den enkelte, ei heller som resultat av ensidig direkte påvirkning – egenskaper ved miljøet. Atferdsvansker tolkes som ubalanse i individets økosystem, m.a.o. som interaksjon individ og system Ubalansen kan skyldes manglende samsvar mellom individ og forventninger fra systemet, eller manglende samsvar mellom forventninger fra ulike (mikro) miljø- et mesoproblem TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Kartlegging og forandring: Praktisk – eklektisk metodevalg Forandringspotensiale: 1. Vi kan forsøke å endre individet som antas å ha problemet – er i ei økologisk felle? 2. Vi kan forsøke å endre den eller de som definerer problemet (lærer, rektor , PPT, foreldre, barnevern m.m.) 4. Vi kan forsøke å endre situasjonen, fysisk eller psykisk miljø 5. Vi kan forsøke å endre interaksjonen mellom deltakerne. TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Kartlegging: Ulike aktørers opplevelse av problemet Aktørenes aktiviteter, relasjoner og roller i mange mikrosystem og i et mesoperspektiv Mulige ressurser og begrensninger i ulike systemer Sum: Dette kan innebære skoleintern, miljøorientert og individuelt TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Tiltak: Tiltak kan i denne sammenheng ha en styrke ved at de er eklektiske, motvirke svarteperspill, ansvarsfestende og varierte, motvirke utbrenthet og virke motiverende, men også tidkrevende og frustrerende når når deler av systemet svikter. Leon prinsippet– (lavest effektive omsorgsnivå) Klare tiltak og ansvar: Hvem gjør hva, når, sammen med hvem. TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Tiltaksevaluering: Vid evaluering er viktig Å være obs på negative effekter. Det er vanskelig å ha klare oppfatninger om hva som skjer i systemer i krise Ulike deltakeres aktiviteter, relasjoner, rolle og funksjon I ansvarsgruppearbeid har vi for eksempel sett at det som har vært ment å være ansvarsfesting har blitt en øvelse i ansvarsfraskriving TE isp. 07

Økologisk systemperspektiv Viktig for rådgivning: Rådgiver må være seg bevisst hvilken rolle han har. Han vil selv være en del av det systemet som har søkt råd Overveie kortsiktige – langsiktige mål og løsninger. Vær obs. på press mot raske løsninger (fiksern) Det er som regel et hovedmål at problemene løses der de oppstår derfor er det viktig at de som står nærmest barnets hverdag opplever at de får hjelp. Trekke inn det uformelle nettverk? Ansvarsgrupper Fastsette tiltaksevaluering TE isp. 07

TE isp. 07