Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Pasientbehandling – tilgjengelighet og kvalitet
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Bedre tilbud i psykiatrien Ny samhandling Rapport fra fire dialogkonferanser Psykisk helsevern for voksne Stjørdal 13. mai 2009.
Effektivisering av et helseforetak gjennom eiendomsrasjonalisering
Videreutvikling og ny organisering
KOORDINERING OG SAMHANDLING
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandlingsreformen
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Program for omstilling og utvikling i Helse Sør-Øst
Nytt østfoldsykehus.
Akershus universitetssykehus
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Oslo universitetssykehus Praksiskonsulentordningen
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Helse Finnmark HF Eva Håheim Pedersen Samhandlingskonferanse 26. mai 2010.
Samhandling for et friskere Norge
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
- Samhandlingsreformen –
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Forventninger til vegen videre
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Helhetlige helsetjenester i MNS
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
Hvordan overleve i grenseland mellom økonomi og fag.
Samhandlingsreformen, - på veg til en reform Forutsetninger og muligheter Strategikonferansen KS Finnmark, Alta 10. februar 2010 Magne Nicolaisen, regiondirektør.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Dagkirurgi i et Helse Sør-Øst perspektiv
Samhandlingsreformen – erfaringer Christine Furuholmen 13. september
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Kommunenes rolle i den nye helsereformen Nils Fr. Wisløff rådmann i Drammen kommune og medlem i helsereformens ekspertgruppe.
Dimensjonering og organisering av mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Regional Planer PH og TSB Møte med RBU 31.august 2015 Sigrid Aas, rådgiver HMN, PH plan Elise Solheim, rådgiver HMN, TSB plan.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
1 Anskaffelse av rammeavtaler IKT konsulenttjenester Skøyen, “Livsviktig IKT”
Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: SAMHANDLINGSREFORMEN LOSBYSEMINARET 2011RÅDMANN TRON BAMRUD.
Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Utskrift av presentasjonen:

Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer Direktør Helsefag, Akershus universitetssykehus Kristin Bang

Etablering av sykehusområder Somatikk Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, TSB Legevaktsfunksjoner/storbylegevakt Samhandling med kommunehelsetjenesten Habilitering og rehabilitering

Oppdraget Bedre samordning i hovedstads- området Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi Bedre samordning i hovedstads- området Samordning på fag og styrking av forskning Økonomiske resultatkrav Sikre et fortsatt desentralisert tilbud Ta ut stordriftsfordeler Komme hele nasjonen til gode Bedre koordinering og utnyttelse av personell, arealer, IKT, støttefunksjoner, innkjøp og investeringer mv 3

Nødvendig med omstilling Vi må omprioritere ressursene for å skape et bærekraftig helsevesen Et økende gap mellom behov og finansiering Et ambisiøst program med fem innsatsområder Sykdomsgrupper i vekst Forskning Medisinsk teknologi IKT Moderne nybygg Kompetanseutvikling Hovedstadsprosessen Forskning IKT, stab og støtte Kunnskapshåndtering Mobilisering 4

AHUS 2011 FASE 2 OU-implementering Gevinstrealisering fellesfunksjoner Administrative sykehusområder Etablering av

Nytt og utvidet opptaksområde Utnytte investeringene og de moderne fasiliteter ved Ahus fullt ut til gode for befolkningen i opptaksområdet Utviklingen innen medisin de siste årene har gjort at stadig flere med fordel kan behandles poliklinisk. Denne utviklingen kan forsterkes ved Ahus i dag. Det har vært bekymring rundt sengekapasitet. Dersom fordelingen mellom poliklinisk behandling og innleggelser blir som ved Oslo sykehusene i dag er det tilstrekkelig sengekapasitet Hvis ikke dette realiseres vil man kunne bruke ekstra kapasitet som i dag finnes ved Stensby Det vil dessuten være mulig å videreutvikle tilbud sammen med kommunene, noe vi begynner å få erfaring med i dag (Spesialiserte korttidsenheter og lindrende enhet) Et stort mulighetsbilde med Ski sykehus og Stensby sykehus

Utvikling av en bedre helsetjeneste Pasientens behov skal være det førende prinsipp for struktur og innhold i tjenesten Helhetlige pasientforløp som et organiserende prinsipp (Bente Mikkelsen)

Under arbeid Samarbeidsavtaler og nettverk mellom sykehus og kommuner Spesialiserte korttidsenheter (for å få til behandling etter BEON prinsippet) Enhet for lindrende behandling (med samme begrunnelse) Ambulant behandling (Palliativ team, lungeteam, kols behandling) Forebyggende tiltak (sorgstøtte, røykavvenning, kompetente foreldre, HPH læring- og mestring) Elektronisk samhandling (meldingsløftet, interaktive henvisninger, Elin-K, BUP) Samarbeidstiltak innen psykisk helse (hospiteringsprogram, brukerstyrt seng, samordnede oppsøkende tjenester til brukere med omfattende behov) Mobilt røntgen Forbedret legesamarbeid Likeverdige helsetjenester Rehabilitering Sykehjemsprogrammet

Utfordringsbildet - Akershus Sykehuset er en del av helsetjenesten – og må ha fokus på hva som er best for pasientene i et helhetlig perspektiv Sykehuset må bli bedre på å støtte opp om den behandling som kan gis til pasienten uten sykehusinnleggelse krever at de både kan gi ”deltjenester” som en del av den behandling som gis i primærhelsetjenesten (ambulante eller polikliniske tjenester) klarer å ”gi slipp på” oppgaver som kan overlates til primærhelsetjenesten. Sykehuset må bedre på å spisse sine tjenester Fokus på det mest kompliserte Må utvikle kompetanse på samarbeid om pasientene og etablering av helhetlige pasientforløp Sykehusenes økonomiske situasjon (Ahus, Ous) Utfordrende å investere i tiltak som støtter samhandling

Samhandlings Ahus 2011 - hovedmålsetting Akershus universitetssykehus gir i samarbeid med kommuner og bydeler i opptaksområde et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til sine pasienter/innbyggere

Resultatmål Det etableres i felles, helhetlige og sammenhengende pasientforløp inn og ut fra sykehuset, der en legger til rette for at helsehjelp kan gis med høy kvalitet på laveste effektive omsorgsnivå Lokalbaserte spesialisthelsetjenester videreutvikles og etableres i samarbeid med kommunene Det etableres hensiktsmessige samarbeidsorgan og samarbeidsavtaler mellom Ahus og nåværende kommune/bydeler i opptaksområdet og nye kommuner/bydeler Eksisterende prosedyrer knyttet til enkelte pasientforløp revideres og nye etableres i et tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene. Unngå unødig innleggelse. Det etableres elektronisk samhandling og informasjonsoverføring mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen i tråd med strategier fastsatt i HOD/KS. Muligheter for elektronisk kommunikasjon med pasienten utnyttes. Distriktsmedisinske sentra, spesialiserte korttidsenheter, lindrende enheter og eventuelt andre tilsvarende samarbeidsløsninger etableres i samarbeid med alle kommuner/bydeler i opptaksområdet. Mobil Røntgen og andre ambulante tjenester utvikles Samarbeidsstruktur og samarbeidsavtaler revideres innen 31.12.2009. Samarbeidsstruktur og samarbeidsavtaler for nye kommuner/bydeler etableres inne 31.12.2010. Det etableres et samarbeidsforum med deltakelse av politisk og administrativ ledelse fra de ulike regioner inne opptaksområdet