1 Spesialistutdanningen av leger - erfaringer fra pilotprosjektene Dekanmøtet i Trondheim 30. mai 2006 Torstein Vik, Prosjektleder i Midt-Norge, DMF, NTNU.

2 Bakgrunn Stortingsmelding nr 24 ( ) – Effektivisering – Regional forankring – Kurs i pedagogikk/ Kommunikasjon – Fordypningsoppgave – Mer av teoriundervisningen til universitetene

3 Ny lov om spesialisthelsetjenesten (I kraft fra 1. januar 2001): – Pasientbehandling – Forskning – Undervisning – Opplæring av pasient og pårørende

4 Nasjonalt råd Prøveprosjekt: Prøve ut elementer av forslagene i Stortingsmeldingen og NRs delinnstilling nr 1 UiO og NTNU i samarbeid med RHF, NR og Legeforeningen

5 Føringer fra NR – Regional basert – Tidsmessig avgrenset : 3 år – Fagspesifikk smågruppeundervisning i 2 år. – Kurs i forskningsmetodikk 3. år Oppstart i august 2003 / Ferdig i juni 2006

6 Målsetting Midt-Norge: Kan smågruppeundervisning - gjennomføres regionalt? - bidra til bedre kvalitet på teoriundervisningen? - benyttes til opplæring i forskningsmetodikk? Kan moderne IT benyttes i større grad i teoriundervisningen? Kan trening i ferdighets-laboratorier (F-lab; f. eks simulatortrening) bidra til bedre kvalitet i utdanningen? Hva vil kostnadene være - for helseforetakene? - for fakultetene?

7 Fagspesifikk smågruppeundervisning Gjennomført 2003 – 2005 i fem spesialiteter (7 til 12 kandidater per spesialitet/gruppe): – To ’fysiske’ samlinger à 10 til 16 timer – 6 -8 PBL sesjoner à 3 timer ved bruk av moderne IT – Ferdighetstrening (simulator o.a.) – Veileder: Universitetsansatt lærer

8 Spesialiteter i Midt-Norge Anestesi Barnesykdommer Barne- og ungdomspsykiatri Psykiatri Geriatri

9

10

11

12 Erfaringer etter to år (de fagspesifikke kursene). Faglig innhold: Det faglige innhold var meget godt: 1: Helt uenig 2: Nøytral 3: Helt enig

13 Kvalitet på undervisningen? Faglig nivå passe Stor relevans MG pedag oppl PBL oppgavene Stim til læring Meget utfordr

14 Forberedelse /selvstudium. PBL sesjon Kandidatene har brukt betydelig tid til forberedelse!

15 Erfaringer etter to år med smågruppeundervisning Fagspesifikk undervisning: - populær (kandidater/ veiledere) - krevende - regional gjennomføring Faglig og pedagogisk: Høyt nivå Praktisk: Utfordringer - bedre kvalitet på teoriundervisningen

16 Kan smågruppeundervisning benyttes til opplæring i forskningsmetodikk ? Introduksjonkurs i medisinsk forskning (32 timer)

17 Hensikt. Grunnleggende forståelse for medisinsk forskning for derved å videreutvikle en vitenskapelig, problemorientert tenkemåte, forstå viktigheten av evidence-based medisin fremme evnen til livslang læring.

18 Kursplan. To-dagers seminar i Trondheim for alle kandidatene: 8. og 9. september sesjoner med smågruppeundervisning. -Halvparten på tvers av spesialitet (lokalt HF) -Halvparten per spesialitet (IT-basert) Avsluttende samling 19. juni 2006: Presentasjon av resultater.

19 Målsetting. Kandidaten skal ved forskerkursets slutt (juni 2006) levere et skriftlig arbeid som kan være En (avgrenset) forskningsprotokoll Et (delvis) gjennomført forskningsprosjekt Et utviklingsprosjekt (med forskningsmetodikk) Et kvalitetssikringsprosjekt (basert på forskningsmetodikk) En litteraturstudie (systematisk oversikt / metaanalyse) Arbeidet skal vurderes av en ekstern sensor, og må være godkjent for at man skal få tellende kurstimer.

20 Erfaringer i mai 2006: Faglig godt kurs: Godkjent som introduksjonskurs i PhD kursene med 5 stp (innlevert oppgave bedømmes separat for dette). Krevende – et visst frafall (valgfritt). Innleverte oppgaver per 23. mai 2006: 17 prosjekt. Sensur og presentasjon gjenstår. Gjennomføring av prosjektene? Konklusjon: Regional basert smågruppeundervisning meget velegnet for opplæring i forskningsteori.

21 Målsetting Midt-Norge: Kan moderne IT benyttes i større grad i teoriundervisningen? Smågruppeundervisning: Videokonferanser (telenettet) Nettmøter Selvstudium: it’s learning m /bilde- og videomateriell litteratur (NTNUs elektroniske database)

22 Smågruppeundervisning på nett: Marratech Video og lyd fra alle deltakere Chat, både felles og avgrenset Felles tavle Fordel: Meget god lyd Svakhet: Noe hakkete bilde.

23 Selvstudium/ forberedelse: Bruk av nettressurser: it’s learning Hvor ofte har kandidaten logget seg på siste måned? Dgl2xU1xUSjeldnere Aldri 1 år år 4 5

24 Selvstudium/ forberedelse: NTNU’s elektroniske litteraturservice? Hvor ofte har kandidaten benyttet NTNUs elektroniske litteraturdatabase? >1xU hv 14. dag1x MSjeldnere Aldri 1.år år

25 Kan moderne IT benyttes i større grad? Kandidatene er i varierende grad positive til denne typen undervisning! - Marratech (internett basert lyd og bilde) bra - Egnet for styrte diskusjoner og foredrag - Brannmurer hemmer fortsatt mulighetene - Tidlig ute med bruk av IT i undervisning - Økning i bruk og bedre evaluering 2. år

26 Målsetting Midt-Norge: Kan trening i ferdighetslaboratorier bidra til bedre kvalitet i utdanningen? Anestesi BUP Barnesykdommer

27 DMF og HMNs simulatorsenter ved St Olavs Hospital Benyttes også til undervisning av medisinstudenter, turnuskandidater, sykepleiere og annet helsepersonell – både til trening i individuelle ferdigheter (håndgrep og kommunikasjon) og i samhandling.

28 Kan trening i ferdighetslaboratorier bidra til bedre kvalitet i utdanningen? Øvelse i f-lab var svært nyttig UenigEnig Antall kandidater

29 Målsetting Midt-Norge: Hva vil kostnadene være - for helseforetakene? - for fakultetene? Under utredning /sees i sammenheng med dagens kostnad av: Spesialrådgiver Jon Arve Hollekim, St. Olavs Hospital Avdelingssjef Kåre Danielsen, Sykehuset Sørlandet HF Masteroppgave (Hollekim) Veileder: professor Terje Hagen, UiO.

30 Oppsummering. Erfaringer fra prøveprosjektene i Midt-Norge: Teoriundervisningen i spesialistutdanningen av leger vil styrkes betydelig om mer av teoriundervisningen overføres til Universitetene og forankres regionalt. Dette krever: - Overføring av ansvaret for obligatoriske kurs til Universitetene - Overføring av nødvendige midler

31 Oppsummering. Spesialistutdanning av leger Gjennomføring av Stortingsmelding nr 24 og NRs delinnstilling nr 1 krever 1) Påtrykk fra arbeidsgiver (lokale og regionale HF) - Mer effektiv utdanning - Synliggjøring av kostnader - Målstyrt kompetanseoppbygging i lokale og regionale HF 2) Politiske vedtak – Ingen udetonert bombe – Aristoteles.