Eksempel på et samarbeid..

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Med fokus på relasjoner og kommunikasjon
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Sosial kompetanse Follo Hanne Jahnsen.
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Noen utfordringer for skolene
Fra prøving og feiling til
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Hva er motivasjon? Motivasjon = bevege Motivasjon er iboende
Hønefoss politistasjon
KLASSELEDELSE.
Ulikheter og variasjoner
BETYDNINGEN AV ET GODT LÆRINGSMILJØ.
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Presentasjon av LP-modellen
Positiv ledelse av barn
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
- roller og forventinger
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Rolighetsmoen barnehage
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
TROSOPPLÆRINGSPLAN FOR RØNVIK MENIGHET
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulikheter og variasjoner
Vurdering for læring.
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Eksempel på en relasjon.
Undervisningssektoren 2015
Kampen skole Vår visjon:
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Læringsledelse og rolleforståelse i voksenopplæringen
Velkommen til et nytt skoleår!
Foreldremøte Jåtten skole klasse 2B
Skolevandring.
Pedagogikk og elevkunnskap
PEL-eksamen Glu 5-10.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Eksamen Hva har jeg lært?.
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
KLASSELEDELSE.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Vi vil «være sammen»; for barna…
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Foreldremøte 7. September 2016 OPPVEKST | Søm barnehage.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Skole- hjem samarbeid.
1.-4.trinn Foreldremøte Eydehavn skole - august 2017.
Profesjonelle læringsfellesskap
Finsk lærer i svensk skole
Presentasjon av hovedelementer i
Autoritet i klasserommet
Hvordan jobbe før-under- etter i ressursteam. § 1- 4.
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Eksempel på et samarbeid.. Foresatte, en nøkkel til unges suksess i skolen Eksempel på et samarbeid.. Modum – Tirsdag 08.02.11. Erik Nordgreen – Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Egen bakgrunn Hotellet i Trondheim – praktisk tilnærming. Mange praktiske eksempler – mindre systematikk. Ideer til å kunne gjøre ting annerledes. ”Er det noe dere IKKE har gjort? Spørsmål – dumme svar. Tre ting - Aktørperspektivet Forskning

WHAT ARE WE BUILDING? . Prosjekt eller fremtidsutsikter. Ordvalg former tanken

Læreren og elevenes læringsutbytte Område 0.00 – 0,19 ingen effekt 0.20 – 0.39 liten effekt 0,40 – 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt Effekt-størrelse Effekt-vurdering Lærerens tilbakemelding til elevene, (positiv, støttende og konstruktiv) 0,73 Stor effekt Lærerens tydelighet og struktur i undervisningen 0,71 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0,72 Kognitive strategier; dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering 0,74 Thomas Nordahl

ROS, OPPMUNTRING, BELØNNING. LÆRINGSPYRAMIDE KONSEKVENSER . STRUKTUR Kvinner på randen Student ved høyskolen i Telemark – strukturførst Ikke vanntette skott mellom fasene Lære av andre – mer nå enn før Belønning: a) for voksne b) læreren i Kristiansand ROS, OPPMUNTRING, BELØNNING. RELASJONER

Hvem er dette….? . Tom Hanks Betror seg til Wilson Cast away. Tom Hanks Betror seg til Wilson Drukner nesten når han skal redde Wilson. Trenger bekreftelse.

” Catch the children being good” Så flink du er til å dele Så hjelpsom du er! Du er jammen omtenksom! Så raskt du fant fram tingene dine Det var hyggelig sagt! Du er nok en god venn å ha!

Om foreldre og skole Foreldrene har primæransvaret for sine barns oppvekst. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. Barnas læringsmiljø favner også foreldrene. Skolen og foreldre kan med gjensidig forståelse og samarbeid bidra til barnas utvikling.  

Barn er dagpendlere mellom ulike miljøer. Mellom barnehage/skole – hjem kan de oppleve å få: Motstridende budskap eller felles verdier De kan oppleve verden som: Kinesiske esker som stadig byr på nye overraskelser. Eller som et sammenhengende forutsigbart system. Det blir viktig å finne ut av: Hvordan sammenhengen mellom verdier/kulturer i barnehage-, skole-, fritid- og hjemme oppleves av barnet selv?

ETIKK-TAKK Relasjon som instrumentelt redskap. Er noe ”godt i seg selv?” Ann S. Masten Distinguished McKnight University Professor Ph.D., 1982, University of Minnesota Competence, risk, and resilience in development Håp, forventninger og tillit skaper læring. Rimi-revolusjonen . Filosofiboken Økonomisk utbytte – læringsutbytte. Mennesker behandler man ordentlig Holdninger og forventninger - struktur

Ann S. Masten Distinguished McKnight University Professor Ph. D Ann S. Masten Distinguished McKnight University Professor Ph.D., 1982, University of Minnesota 1. Early success in school – related to effective care, positive home-school connections and effective classroom practices – appears to be a key segue to resilience. 2. It is necessary to learn how to foster positive change, so that the odds for favorable development can be improved. 3. “Late bloomers”: those whose lives took a dramatic turn for the better in the transition to adulthood, suggesting that new resources, opportunities, and supports converge in this window to promote positive change

Roller i samarbeidet. Den profesjonelle part har hovedansvar for relasjonen. Foresatte har et betydelig selvstendig ansvar for samarbeidet. Når begereet er fullt Ikke skyld men mulighet. Maktforholdet vil oppleves ulikt. Arve og leggeseanse To måter å abdisere på: 1). Gå ned på elevens nivå og skjelle ut. 2). Legge seg flat = erkjenne egne negartive bidrag og beklage disse UTEN å bruke ordet ”men….. Du må også forstå..: Erik – Eriki.

Ulike teoretiske perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen Kontekst Undervisning Relasjoner Venner Uvenner Hjemmet System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier Individ Elevens individuelle forutsetninger, Stabile karaktertrekk En relasjon kan analyseres i disse tree perspektivene. Lage et eksempel – LIVE?

FINN SKAARDERUD om det selvstendige individ har oppstått. ”Det undrer meg mye hvordan forestillingen om det selvstendige individ har oppstått. De eneste selvstendige individer jeg kjenner er muligens autister.” Finn Skaarderud. . Han er en sånn enI den klassen der er det jo bare flinke og ordentlige elever. Hva skal man gjøre med mennesker som meg…? Hva skal man gjøre med sånne elever som bare ikke vil? Vi har en sånn håpløs elev. TING BARE SKJER , IKKE SANT…?

”- NÅR BARN FÅR ANSVAR FOR EGEN ULYKKE.” (Kirsti Klette) ANSVAR FOR EGEN LÆRING. ”- NÅR BARN FÅR ANSVAR FOR EGEN ULYKKE.” (Kirsti Klette) Økt individrettet fokus. Hvem drar nytte av «ansvar for egen læring?» Forskjellene øker. Kollektiv meningsdannelse i klasserommet svekkes. KONFLIKTRÅD OG SKOLEMEGLING. PELLE SANDSTRAK - LÆRERE/VOKSNE SOM IKKE LAGET SÅ MYE FUZZ. LEGITIMITET : SAN SIRO.

TRIANGULÆRE RELASJONER Filmen: ”De usynlige” Foreldresamarbeid speiles i klasserommet. Relasjoner er tredimensjonale. Foresatte En hektisk morgenstund på 2 minutter Reidun som barnevakt. Omtale av kollegaer. Klasserom Lærer Medelever.

Foreldremedvirkning og læringsutbytte. Forskning viser at foreldreinvolvering er viktigere enn familiebakgrunn når det gjelder å påvirke hvordan elever lykkes i skolen. Foreldres involvering kan altså bidra til å forbedre skolen og forbedre elevers suksess i skolen. På skolen gjelder bestemte standarder, visse typer prestasjoner blir premiert og det er bestemte omgangsformer som aksepteres. Noen foreldre føler seg hjemme i denne kulturen, andre føler seg fremmede. Videre finner forskerne at foreldre til barn som sliter på skolen, generelt opplever stor grad av avmakt i sin relasjon til skolen. De føler seg mindre velkomne på skolen. Kunnskap, utdanning, læring – Hva lærte vi? Liv Langfeldt – NIFU STEP

RELASJONSORIENTERT KLASSELEDELSE. God relasjon mellom lærer og elev gjør det vanskelig for eleven å ikke følger beskjeder lærer gir. Sikrer en foreldres tillitt øker sannsynligheten for at ledelse av klassen blir enklere å gjennomføre. KOLLEKTIVT PERSPEKTIV: Klasse Foreldregruppe Kunsten å se hver enkelt elev med ett og samme blikk.

Oppdragelsespraksis – væremåte Undervisningspraksis – væremåte. Kontroll + Autoritativ Autoritet _ + Varme Likegyldighet Ettergivende _

Meldingsbok. Hensiktsmessig kommunikasjon. En-veiskommunikasjon To-veiskommunikasjon Dialog.

Paulo Freire. «De undertryktes pedagogikk.» Læring er likeverdig toveis-kommunikasjon. Nysgjerrighet, toleranse og kraft til forandring. Litt om Brasil, folketall, demografi, politisk historie Slavehistorien i Brtasil er betydelig underrapportert. MST – den opprinnelige varianten Må oppleves relevant. Marxixtisk inspirert Inspirerte frigjøringsteologien Ortopraksis fremfor ortodoksi.

BASSE. 5 KALDE. ØLPOSER OF TAXI KJEDELIG MANN MED HUND. HOGGET VED. HILSTE IKKE FØR. HILSER NÅ. KOMMENTAR PÅ BUSSEN.

SLIDING DOORS. Gerald Patterson: ”Coersive circles; Tvingende Samhandlingsmønstre.”

TRILLE. Sådan ser jeg ofte striber af lys, ofte striber af varme, som når en hvisken høres bedre enn et råb. Ja, jeg ser små skibe sejle fulle af håb.

Det der forbaskede skole-hjem samarbeidet funker ikke

ARNE NÆSS: En gang fant vi et sted Vi lå der og kikket på himmelen Den var helt blå Med noen lette skyer på Det var som om verden ikke skulle noe sted Alt var her og nå Det er rart, for jeg kan ikke huske Om noe overhode ble sagt Eller om skyene svevde av gårde i sakte Eller voldsom fart. Likevel vender jeg tilbake På ny og på ny Som om det var en umistelig skatt.

Ha en riktig fin kveld videre! TusenTakk! Ha en riktig fin kveld videre!