Innovasjon – trussel eller mulighet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Sist oppdatert august Tallene i presentasjonen bygger på regnskapsdata hentet Brønnøysundregistrene. Bedriftene som er med i utvalget er innen de.
Advertisements

February 2015 En pølse i slaktetida -
Forskning og Teknologiutvikling for Olje og Gass Virkemidler i Forskningsrådet PETROMAKS, et stort program for petroleumsforskning Norsk Offshore dag.
Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Tillitsvalgkonferanse NSF Oslo 15. juni 2011.
Insert company logo here. Bergensregionen Insert company logo here Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER:
Hvilken rolle kan staten spille for å styrke Oslo som en sterk innovasjonsaktør internasjonalt? : Hvilken rolle kan staten spille for å styrke.
Forebyggende arbeid satt i system
Styrearbeid i Norwegian
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Strategikonferanse 12 K – samarbeidet Verdiskaping og Velferd Divisjonsdirektør Siri Bjerke Innovasjon Norge 12. mars 2008.
1 March, 2004 Kommentar til Forskningsmeldingen NHO’s forskningspolitiske konferanse, 7.april 2005 Per Ola Ulseth Direktør Teknikk, Skanska Norge AS.
Abc | group as | trygg mat | ren energi | effektig logistikk.
Bergny Dahl Frokostmøte 19 oktober Bergny Dahl
Innovasjon Norge Presentasjon Etablererkurs Fosen
UNICEF.
Early warning – early action 1 Alertis Medical AS; kritiske suksesskriterier definert allerede ved oppstart •Høykvalitetsforskning →Norske FoU-institusjoner.
Byggevareindustriens høstmøte Shippingklubben, 29. november 2012 Jan Tore Sanner, 1. nestleder i Høyre.
Innovasjon i etablerte virksomheter Mer enn å komme med nye ideer
NORSK EKSPORTBAROMETER Nasjonal konkurranseevne: mer enn kroner og øre! Foredrag av Carl Arthur Solberg Handelshøyskolen BI Trondheim 6. Februar 2003 SINTEF’s.
Lønnsom og bærekraftig vareproduksjon i framtidens Norge Innovasjon i vareproduserende industri - hvilken rolle skal forskningen spille? Eirik Normann,
Nasjonalt senter for telemedisin. Vi har en visjon Gode helsetilbud til alle, uavhengig av tid og sted.
Nordkapp 12.oktober 2009 Endringer i grunnlaget for fiskerier og kultur Knut Bjørn Lindkvist Høgskolen i Finnmark.
Norge inn i kunnskapssamfunnet - tiltak for bedre forskning og mer innovasjon Paul Chaffey Abelia.
Bredbånd og modernisering av offentlig sektor Karasjok 02. november 2004 statssekretær Eirik Lae Solberg 2005.
Hvordan overleve i grenseland mellom økonomi og fag.
CIP – Competitiveness and Innovation Programme KS 10. september 2009 Marthe Haugland.
Universitetets største utfordring: Instituttenes største utfordring: Studentrekruttering
Hvordan vil og kan Norfund mobilisere norsk næringsliv?
StartsideFaktaOmråderHva gjør viHistorieMiljøEtikkOrganisasjonSamarbeidUtstillingerDagens tema MTFs symposium 11. og 12. mars 2008 Losby gods Sentralisering.
Bærekraftig bioteknologi
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Helse- og omsorgskonferansen 2011 High-tech for de få eller nyvinning for de mange? Adm. direktør Gunnar Bovim, Helse Midt-Norge RHF 7. november 2011.
Maiken Engelstad, MPH, DPhil
1 SINTEF – en ledende EU aktør i Europa SINTEF seminar 4. desember 2006 Konsernsjef Unni Steinsmo.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Presentert av Peter Bonne/IKT-Norge
Anvendt økonomi Vår forskning handler om å utvikle et bedre grunnlag for rasjonelle beslutninger i næringsliv og offentlig forvaltning. Det dreier seg.
Sist oppdatert november 2013.
– Industriutvikling i Haugesundregionen Jan Johannesen Informasjonsmøte, 05. September 08
Det digitale nettsamfunnet og helse. Kan vi skape morgendagens helseplan med gårsdagens løsninger?
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
Innledning ved BioHus konferansen
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
FoU for innovasjon og næringsutvikling i helse -Moden sektor og åpne konkurransearenaer gir vekst -Behov: Mer kommersialisering, innovasjon privat + offentlig,
Samspill mellom akademia og næringsliv - Utfordringer og virkemidler.
Vibeke Lund, Kjedeleder Officer AS Gulltasten Quality Hotel Expo Bedriftsmarkedet er et fieldgame.
Nå starter jobben! Trøndelagsrådet 14. sept Quality hotell, Stjørdal Merethe Storødegård NHO Trøndelag.
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003.
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Møte HOD og NHD, 26. januar 2007 Hans Petter Aarseth Sosial- og helsedirektoratet.
Virkemiddelprosjektet har ført til behov for ny organisering Samler internasjonalt, nasjonalt og regionalt i en avdeling Divisjon for innovasjon fra reorganisering,
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
Utviklingsfondet for skogbruket Skogprogrammet Bidrag til FoU – fokus på fremtiden Kristin Danielsen Avdelingssjef Landbruk og marin virksomhet Norges.
Forskingens betydning for morgendagens næringsliv - har tjenesteytende sektor noen rolle? Paul Chaffey Abelia.
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Tjenesteyting, handel og logistikk - Puls Hvordan få frem gode prosjekter - søknadsprosessen og vurderingskriteriene Ulf Henriksen og Trond Knudsen 30.
Hvordan helseforetakene kan bidra til å følge opp regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Helse- og omsorgsdepartementet.
Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral NHO Oslo, 4. mars 2016 Forskning og innovasjon for omstilling.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Kor går Innovasjon Norge? Endringar Møte med Stortingsbenken
Går digitaliseringen av offentlig sektor raskt nok? - fordeler ved å ligge langt framme i utviklingen av en moderne og brukervennlig offentlig sektor Paul.
Innovasjon Norges tjenestetilbud til reiselivet Prøysenhuset, Christian Hedløv Engh.
Velkommen til sommerfest 14. juni
Innovasjon Norge Arktis | Dag Ronald Fredheim
Forskningspolitiske konferanse 2016
Nordsjøprogrammet Status for norske deltakere mars 2017
Utskrift av presentasjonen:

Innovasjon – trussel eller mulighet Bård Stranheim -med god hjelp fra Astrid Skreosen - ASAP

«En del eksisterende og en del ny….» Strapping new technology on old business and clinical processes will not necessarily propel you in the right direction! Process Re-design Must Occur!

INNOVASJON

Innovasjons-testen a) 1 - 2 - 4 - __ b) c) A - E - I - __ ?

Tydelig Modig Stolt

BÅRD

GATSOFT

HVORFOR

«Egen lykke er bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte» -skrotfabrikken: 40% -REC: Nesten halvering av kostnader -Produsent av omega3: 11 av 17 feilprodusert (tonn-pris i stedet for gram-pris) -Jotun: 4 dager ROI -trebearbeiding: -

Virkeligheten - Sikkerheten er ikke god nok 4/8/2017 2:30 PM Virkeligheten - Sikkerheten er ikke god nok “At least 44,000 and perhaps as many as 98,000 Americans die in hospitals each year as a result of medical errors.” Det er snart 10 år siden rapporten To Err Is Human kom. Senere har et stort antall undersøkelser bekreftet tingenes sørgelige tilstand når det gjelder sikkerhet for pasientene. Vi er langt fra den Hippokratiske visjonen om Nil Nocere. Hippokrates: Nil Nocere – Aldri Skade To Err Is Human: Building a Safer Health System Institute of Medicine, 1999 11 11 © 2006 Microsoft Corporation. All rights reserved. This presentation is for informational purposes only. Microsoft makes no warranties, express or implied, in this summary.

Redusere risiko for medisinske feil Pasienter utsettes for stor risiko i helsevesenet 15-20% alvorlige avvikshendelser Taking The Pulse Of Health Care Systems: Experiences Of Patients With Health Problems In Six Countries Cathy Schoen, Robin Osborn, Phuong Trang Huynh, Michelle Doty, Kinga Zapert, Jordon Peugh, and Karen Davis HEALTH AFFAIRS 3 November 2005 En av undersøkelsene som viser en global og skremmende frekvens av uønskede hendelser og skader i helsevesenet der denne undersøkelsen som ble publisert i Health Affairs i 2005 og referert i BMJ. Den bygger på intervjuer av pasienter med kroniske sykdommer og deres kontakt med helsevesenet i 6 land i løpet av de siste to år i forhold til undersøkelsen. Mellom hver 3. og 4. pasient mener at de har vært utsatt for medisinske feil, medisineringsfeil eller feil med hensyn til prøvesvar, og hendelsene økte signifikant med antallet leger som var involvert. Kommunikasjon og overlevering av informasjon sviktet systematisk. Kermode-Scott, B. BMJ 2005;331:1100-a

En av fem får nye skader 1081 pasientjournaler fra 2007 medisinsk og kirurgisk divisjon Antall uønskede hendelser: 210 Medisinsk divisjon: 13 %, 2 døde Kirurgisk divisjon: 26 %, 6 døde Gjennomsnitt 19 % I slutten av forrige uke kom disse resultatene fra AHUS basert på en gjennomgang av 1081 pasientjournaler fra 2007. 106 meldepliktige (noen få meldt) 104 forbigående skader 88 forbigående, men fikk forlenget opphold 9 varig mén 8 døde 3 livreddende behandling innen 1 time etter skaden Hyppigste hendelser Sykehusinfeksjoner Transfusjonskrevende blødning Reoperasjon Liggesår Fall med betydelig skade Kilder: http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=20937&categoryID=139 http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6328025

Health Care Spending increases more than GDP US $ Health Care Spending increases more than GDP Vi er altså neppe særlig bedre på kvalitet enn resten av verden. Vårt helsevesen er likevel blant de aller dyreste i hele verden. 2008: 88,5 BNOK Hospital services. Increase since 2007: 10,6 BNOK

I dette oppsettet fra en rapport utgitt i år av California Healthcare Foundation har vi en 2. plass i verden når det gjelder kostnadsnivå

Likevel ser vi stadig kritiske oppslag i media, slik som dette i Dagens Næringsliv i mai i år.

Og det fortsatte noen dager etter

Driftskostnader i norske sykehus 2004 Hvis det er slik at vi sløser bort tiden, så er det naturligvis ikke så rart at helsevesenet vårt koster mye. Nærmere 80 % av kostnadene til drift er personellkostnader. Det er nokså åpenbart at hvis vi skal redusere kostnadsnivået, så må vi klare å stoppe veksten på personellsiden. Source: 2004 © Statistics Norway

I et pasientperspektiv… venter alt for mange pasienter alt for lenge alt for ofte Effektiviteten er ikke god nok i et pasientperspektiv, og det tradisjonelle svaret på denne utfordringen er å kreve flere sykepleiere og leger. Det er ingen tvil om at helsevesenet er komplisert, og det er ikke lett å gi et godt svar på hvordan vi kan øke kvalitet og sikkerhet og bedre effektivitet med mindre personell

Megatrender Demokratisering (kunnskapsrevolusjonen) Skreddersøm (prosumenter) Digitalisering –automatisering Biologi og teknologi smelter sammen Globalisering Urbanisering Emosjonalisering Individualisering Trygghetifisering

ASTRID

ÅPENHET

Åpen innovasjon Closed source prinsipper Open innovation prinsipper De smarte folka i vårt område jobber for oss Ikke alle de smarte folka jobber for oss. Vi jobber med smarte folk både på innsiden og utsiden av vår organisasjon For å få utbytte av FoU må vi selv oppdage, utvikle og produsere selv Ekstern FoU kan gi viktige bidrag: Intern FoU er nødvendig for å skape eierskap til en andel Hvis vi oppdager det selv, vil vi komme først ut til markedet Vi trenger ikke være opphav til ny viten for å kunne dra fordel av det Hvis vi skaper de fleste og beste ideene i vår bransje, vil vi vinne Hvis vi lager den beste anvendelsen av interne og ekstrerne ideer, vil vi vinne Vi må kontrollere vår innovasjon, slik at konkurrenter ikke drar fordeler av den Vi skal bygge på toppen og ved siden av andres bruk av vår innovasjon

VIRKEMIDLER

IllustrasjonsCase – fra A til Å ARENA/Norwegian Centre of Expertise NCE FRAM Studietur Risikolån EU rådgivning Lavrisikolån Nyhetsgranskning Råd om immaterielle rettigheter mv Forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) Internasjonal markedsrådgivning - partnersøk Investinor Etablerer- stipend Hjemhenting av kunnskap Såkornfond Kobling mot kunnskaps-miljøer i utlandet

Interesseorganisasjon Kostnadsreduserende Kvalitetsforbedrende NETTVERK Interesseorganisasjon Kostnadsreduserende Kvalitetsforbedrende Innovasjon

Tydelig Modig Stolt åpen koblende Positiv ydmyk Nyssgjerrig INNOVATIV BÆREKRAFTIG kjærlig RAUs

Vinnerteam

Takk for meg! Bard.Stranheim@innovasjonnorge.no Twitter: InnoBaard

Profesjonell? Utvikling Motivasjon Struktur Verdier Kvalitet: Definisjon? Handler om å levere som forventet... Kvalitet i ”drift” betyr å holde seg på innenfor et definert prestasjonsnivå. KvalitetsForbedringsProsjekter (KFP): Planlegger du får å nå et høyere prestasjonsnivå. Team... Som leder MÅ du ha avsatt tid til KFP. Ledere som er så opptatt av drift at de ikke har til til KFP er pr definisjon dårlige ledere. Hard kost!? 5% av tiden er bedre enn ingenting. Må planlegges. Må prioritere noe annet bort (fritid?). Prioritering = Velge noe bort = Sanering. Kvalitetsansvar kan ikke delegeres bort. Men igjen; Må ikke være utøvende i KFP selv. Kommer tilbake til

Innovasjon Norge Telemark Anniken Damm- Larsen Reiseliv Kvinnesatsing FRAM Randi Egge Husby Industri SkatteFUNN OFU/IFU Bård Stranheim Leder Elisabeth Five Administrasjon Per Næs Energi&Miljø IKT Klynger Else R. Karlsen Administrasjon Gro Thorsen Entreprenørskap Elin Akre Tellum Landbruk, Bio Reidun Løite Myhra Landbruk, tre Kultur&opplevelser Eva Aasheim Entreprenørskap Innovasjon Norge Telemark 08.04.11

1 2 3 ! Vi prioriterer i 2011: ? Energi og miljø IKT Reiseliv & Opp-levelser Helse Landbruk Marin Maritim Olje& Gass Maritim 32 32

Profesjonell? Utvikling Motivasjon Struktur Verdier Kvalitet: Definisjon? Handler om å levere som forventet... Kvalitet i ”drift” betyr å holde seg på innenfor et definert prestasjonsnivå. KvalitetsForbedringsProsjekter (KFP): Planlegger du får å nå et høyere prestasjonsnivå. Team... Som leder MÅ du ha avsatt tid til KFP. Ledere som er så opptatt av drift at de ikke har til til KFP er pr definisjon dårlige ledere. Hard kost!? 5% av tiden er bedre enn ingenting. Må planlegges. Må prioritere noe annet bort (fritid?). Prioritering = Velge noe bort = Sanering. Kvalitetsansvar kan ikke delegeres bort. Men igjen; Må ikke være utøvende i KFP selv. Kommer tilbake til

Profesjonell Utvikling Struktur Motivasjon Verdier Drømmer Ord Kvalitet: Definisjon? Handler om å levere som forventet... Kvalitet i ”drift” betyr å holde seg på innenfor et definert prestasjonsnivå. KvalitetsForbedringsProsjekter (KFP): Planlegger du får å nå et høyere prestasjonsnivå. Team... Som leder MÅ du ha avsatt tid til KFP. Ledere som er så opptatt av drift at de ikke har til til KFP er pr definisjon dårlige ledere. Hard kost!? 5% av tiden er bedre enn ingenting. Må planlegges. Må prioritere noe annet bort (fritid?). Prioritering = Velge noe bort = Sanering. Kvalitetsansvar kan ikke delegeres bort. Men igjen; Må ikke være utøvende i KFP selv. Kommer tilbake til Handlinger Holdninger

Internasjonal rådgivning Innovasjon Norges verktøykasse: Fremme bedriftsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet... ...gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Tilskudd og lån Internasjonal rådgivning Innovasjonsmiljøer Markeds- orientering

Norsk helsesektor Ca 500 bedrifter Ca 15.000 ansatte Ca 30 mrd i omsetning Ca 2 mrd i investeringer

Helsesatsingens overordnede prioriteringer Innovasjon for et mer effektivt helsevesen Persontilpasset medisin (biobanker) Helse IKT (helseregister, informasjonflyt) Billedveiledet diagnostikk og intervensjon Produkter /tjenester for en aldrende befolkning Tekniske hjelpemidler Biosensorer og trådløs overvåkning Demens og slag (basalforskning, imaging, klinikk) Kreft (stamceller, kreftregister, diagnostikk, klinikk)

”The long view”: Satsingens ønskede strategisk posisjon Helsevesen: Et internasjonalt foregangsland innen persontilpasset medisin og forebyggende helse. Medisin: Fremstå som en ledende innovatør innen kreft og nevromedisin. Medtech: Være et attraktivt land for klinisk uttesting av nye medtech løsninger.

IN’s utviklingsprosjekter skal: Skape ”varige” konkurransfortrinn for sektoren. varighet = kompetanse, kultur, nettverk og omdømme. fokus = innovasjonsmiljøene og internasjonal profilering. Utviklingsprosjektene bør ha som mål å utløse selvforsterkende positive spiraler.

Innovasjonskjeden – ”the missing link” Bedrift & privat kapital MANAGEMENT KOMPETANSE PRODUKT-UTVIKLING PRODUKTER & TJENESTER FORSKNING INVESTERING AVKASTNING

Innovasjonskjeden – ”the missing link” Bedrift & privat kapital MANAGEMENT KOMPETANSE Prekompetitivt 100% tilskudd til enkeltprosjekt Innovasjonslån til TTO prosjekt- portefølje PRODUKT-UTVIKLING PRODUKTER & TJENESTER FORSKNING INVESTERING AVKASTNING

Offentlige og Industrielle F&U kontrakter Tilbud: Nytt/forbedret produkt/løsning Behov: Dekkes ikke av eksisterende tilbud i markedet Forpliktende samarbeid Kompetent norsk leverandør bedrift Norsk eller internasjonal krevende kunde SMB med vekstambisjoner Innovasjonshøyde Markedspotensial Gjennomføringsevne Utløsende Spesifikasjoner Referanse Markedskanal

”Serious about biobanking” HUNT Biosciences AS Internasjonal merkevare for næringsutvikling fra norske biobankressurser

Norge som spydspiss i persontilpasset behandling EN MULIG VEI FREMOVER: Bredt nasjonalt offentlig eierskap til HUNT Biosciences Konsolidering av norske kliniske og prospektive biobankressurser Helsevesenet bidrar til industriell etterspørsel etter biobankdata Staten/sykehus i partnerskap med farma om utvikling av «companion diagnostics»

Public-private partnership in companion diagnostics Poor or non-responders Responders n medical effect Norwegian biobank resources No reimbursement, potential savings: F.ex. 20.000 patients * NOK 5.000 = 100 mill Development cost companion diagnostics: F.ex. 60 mill  government grant 30 mill Patient care improved – cost saved for government – income secured for pharma

~ 450 domestic companies ~ 15.000 employees ~ 35 bill NOK revenue 25% growth last 5 years Norway spends approx. 9% of BNP on healthcare

Markedsorientering: En markedsorientert bedrift er mer opptatt av å produsere det de kan selge .... enn å selge det de kan produsere.

Hvordan prioriterer vi ? Omsette ideer og offentlige forskning til samfunnsnytte. Skape arbeidsplasser og øke menneskers kompetanse. Skape en avkastning på kapital større enn aktuelt alternativ.

Hvordan utløse positive vekstspiraler ? Skape mer modne start-ups. Erfarent management med bredt nettverk. Gjøre tidligfase investeringer mer lønnsomme. Bidra til bedriftenes produktutvikling med tilskudd og lån. Øke tilgjengelig kapital gjennom internasjonale investorer.

Framtidsperspektiver Eksplosiv vekst i kunnskap, muligheter og forventninger Sterkt økende kostnadsvekst og ressursbruk Forskyvning i befolkningsprofilen med økende levetid, flere eldre og mangel på arbeidskraft Mer kronisk og kompleks sykdom med økende krav til diagnostikk, medisinske tiltak, pleie og omsorg Det er stor enighet om at vi som samfunn raskt beveger oss i denne retningen. Det samme skjer i alle vestlige land. I den grad vi har en krise, vil mange mene at det kanskje først og fremst er en forventningskrise. Forskyvningen i befolkningsprofilen gjør at færre individer i arbeid er grunnlaget for økonomien som vi trenger for bl.a. helsetjenester.

Visjon for gevinstrealisering Best på kvalitet og sikkerhet Bærekraftig kostnadsnivå Effektivitet som gir minimal ventetid Dette er de viktigste elementene i en visjon for en vellykket og bærekraftig helsetjeneste. Det store spørsmålet er hvordan vi skal sette kursen for å realisere visjonen. Sett i et fagperspektiv tror jeg at de fleste som arbeider i helsesektoren vil hevde at kvalitet i tjenestetilbudet og sikkerhet for pasientene er de viktigste elementene, og viktigere enn kostnads- og effektivitetsforhold. Jeg tror kanskje også at pasientene vil dele den oppfattningen.

Varians Elektiv vs. Ø.hj. Denne kurven er også hentet fra rapporten fra Jones og Mitchell. Det vi ser her er at variasjonen er størst for elektive innleggelser, og dobbelt så stor som variasjonen i antall ø.hj. pasienter som legges inn. Det er for de fleste kontraintuitivt, men samme funn er gjort i mange andre sykehus, også her i Norge. Source: Jones, D and Mitchell, A (2006): Lean thinking for the NHS. A report commissioned by the NHS Confederation

Varians påvirker pasientflyt Når vi analyserer variansen i et pasientflyt system så finner vi nesten over alt det samme mønsteret: 20 % av variansen skyldes naturgitte forhold som vi ikke har kontroll over. Typisk det som er markert med rød skrift her. Personalets dyktighet, sykdommer og motivasjon. For pasientene motivasjon, alder, sykdom, rase, utdanning, kjønn. Resten er forhold som er knyttet til og avhengig av systemet, ikke de naturgitte forholdene. Derfor kan vi også gjøre noe med disse faktorene ved å analysere virksomheten kritisk og ved å gå inn i endringsprosesser. Source: Dept. of Health: Improving Flow Process and Systems Thinking

Generell prosess Plan Henvisning Historikk Medikamenter Prøvesvar Rtg. bilder Tentativ Diagn. Spesielle behov Nye Rtg. bilder Ny vurdering diagn. Vurdering av spesialist Samtale pas/pårørende Ny med. behandling Effektvurdering Tilleggsmedikament Overføring til kirurgi Operasjon og postoperativ behandling Reoperasjon Antibiotikabehandling Kontrollprøver Utskrivning Epikrise Resepter Kontroller Transport Plan Spisset diagnostikk En generell prosess starter med at prosedyrer, råvarer, mennesker og maskiner trer inn i prosessen. Og det må være en plan for prosessen. Her er det et menneske som møter opp på sykehuset for å legges inn til undersøkelse, diagnostikk og behandling, og som har godt håp om å få et så kort opphold som mulig, med mye god kvalitetstid med så få og så kompetente helsearbeidere som mulig, som både kan og har tid til å informere om alt som er nødvendig. Prøver og undersøkelser som er nødvendig tas uten ventetid. Svarene foreligger hurtig og uten forsinkelser, og det er nesten ingen tid til å ligge alene og engstelig og vente i uvisshet på en alvorlig beskjed. Alle gir et trygt inntrykk av å vite nøyaktig hva de skal gjøre når, og gir et tillitsfullt inntrykk av et velfungerende system som ikke har rom for feil og risiko. Det er slett ingen grunn til å frykte at det gjøres feil, eller at du skal påføres skader eller havne under torva p.g.a. en eller annen tabbe. Det vi alle vet helt sikkert er at slik er det antagelig bare noen få heldige som opplever helsevesenet. Alt for mange pasienter venter alt for mye alt for ofte og får alt for lite god informasjon. Alt for mange pasienter påføres skader, lidelser og død p.g.a. feil i systemet. Dette MÅ vi gjøre noe med! Kontakten mellom pasienter og helsemedarbeidere er svært kompleks både med hensyn til arbeidsflyt og informasjonsflyt. Figuren over er svært sterkt forenklet. Hvis vi ser nærmere på den enkle boksen til slutt i prosessen, skulle en tro at det var ganske enkelt. Det er det ikke. Den enkle boksen skjuler garnnøstet fra Bolton. Her er det mange mennesker og mye arbeidstid involvert, og når vi ser at minst 75 % av kostnadene er knyttet til personalkostnader, er det ikke overraskende at det koster å drive helsevesenet.

Nødvendige kontaktpunkter for å skrive ut en pasient Det dreier seg om kommunikasjon Dette komplekse garnnøstet ble publisert i en rapport om Lean Thinking fra NHS i Storbritannia, og viser kontaktpunkter som er nødvendig for å skrive ut en pasient fra Bolton Hospital. Mange av disse kontaktene dreier seg om kommunikasjon og meldinger som kan løses med gjennomtenkte løsninger for IKT, organisasjon og arbeidsflyt. I dette bildet skjuler det seg helt sikkert et EPJ- og PAS-system, og antagelig svært mange andre IKT-systemer. I Norge finner vi typisk mange hundre systemer i sykehusene. I tillegg ligger det bak dette bildet kommunikasjons- og arbeidsflyt støttet av journalnotater, samtaler, gule lapper, muntlige overleveringer, møter og telefonsamtaler. Det dreier seg om kommunikasjon i mange variasjoner. I St. Olavs Hospital løses lignende problemstillinger gjennom meldinger via vår meldingstjener hvor det har vært en svær vekst. Der tok alle planleggere meget godt i da den ble designet for inntil 50.000 meldinger pr. døgn. Nå har vi bare i fase 1 allerede passert 60.000.   Steps taken to discharge a patient from Bolton hospital – results of mapping exercise undertaken by hospital staff Source: Jones, D and Mitchell, A (2006): Lean thinking for the NHS. A report commissioned by the NHS Confederation