Trusler mot offentlig tjenestepensjon – hva nå? Regnskapsregler Situasjonen for uføre Hva er viktig nå? Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 14/1 – 2015 Stein Stugu

Litt om regnskapsregler Hva er hensikten? Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Spørsmålet er da, gir den utviklingen vi ser når det gjelder regnskapsføring av ytelsespensjon et rettvisende bilde? Eller er det mer snakk om «best guess»?

Regnskapsregimer KLP Forsikringsservice forholder seg til fire regnskapsregimer Kommune- regnskapsregler - GKRS Regnskapsregler for kirkelige fellesråd Norsk regnskapslov - NRS Internasjonale regnskapsregler - IFRS GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn)

Om regnskapsregimene Systematisk forsøk på å flytte regnskapsføring mot ”forretningsmodell” – IFRS GKRS – god kommunal regnskapsskikk Kirkelig fellesråd – årlig kostnader regnskapsføres, forpliktelse i note NRS – avhengig av pensjonsordning Fokus nå – ideelle og små organisasjoner

Pensjonsløftet må klassifiseres Kirkelige fellesråd - kostnadsføre betalt premie (og løpende utbetalinger). Pensjonsforpliktelsen opplyses om i note. Tilskuddsplan Innskuddsplan Pensjonsløftet sier hvor mye foretaket skal innbetale Kostnadsfører innbetalinger Balansefører ikke Ytelsesplan Foretaksplan Pensjonsløftet sier hvor mye ansatte skal få i pensjon Regnskapsfører kostnad og forpliktelse som bestemt i NRS 6 eller lignende 2 GRAFER (Beige bakgrunn)

Verdisetting av pensjonsløfte Det som kjennetegner et pensjonsløfte er at utbetalingen av ytelsen skal skje i framtiden. Dette er betalingsstrømmer med usikker start, størrelser og slutt. Hvordan regne på slike? Estimere beløp som kommer til utbetaling (sluttlønn er usikkert) Estimere når de kommer til utbetaling (uføre og etterlatteytelser) og hvor lenge de utbetales (livsvarig) Diskontere utbetalingene ned til beregningstidspunktet GRAF (Full bredde, Beige bakgrunn) Pensjon har veldig lang tidshorisont. Dette gjør at små endringer i diskonteringsrenten gir store utslag

To hovedspørsmål Årlige kostnader – skal regnskapsføres Balanseføring av forpliktelser Hva slags bilde gir det? Et av de viktigste angrepene på ytelsespensjonsordninger og sterkt motiverende for økt overgang til innskuddspensjon

Beste estimat? Store endringer på kort tid. NRS anbefalinger: Veiledende forutsetninger Pr. 31/12 – 14 Pr. 31/8 - 14 Diskonteringsrente foretaksobligasjoner 2,3 % 3,0 % Diskonteringsrente statsobligasjoner 2,0 % 2,7 % Forventet avkastning ved plassering i livselskap Ca. 3,2 % Ca. 3,8 % Snitt lønnsvekst inkl. karrieretillegg Ca. 2,75 % Ca. 3,25 % Regulering av pensjon under opptjening (G) Ca. 2,5 % Ca. 3,0 % Pensjonsregulering foretakspensjon Ca.0,0%/2,5 % Ca. 0.1 %/3,0% Pensjonsregulering OffTP Ca. 1,75 % Ca. 2,25 % Oppsatt rett Forventet inflasjon Ca. 1,5 %

Forutsetninger enorm betydning (fra fastsettelse av forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger)

Skal det gis anbefalinger? Kanskje ikke rart at Norsk regnskapsstiftelse har sendt ut en høring på om de fortsatt bør gi anbefalinger (høringsfrist 1/3 – 15) Er det mulig å gi en god nåverdiberegning? Den praktiske konsekvensen er at en likevel setter et bestemt tall på en verdi/forpliktelse en egentlig ikke vet nivået på Heller ikke rart at NRS er helt tydelige på at dette bare er en anbefaling, foretaket må selv vurdere

Ytelse eller innskudd NRS nå: Det avgjørende skillet er innskuddspensjon eller ytelsespensjon. Ytelsespensjon – foretaket skal regnskapsføre forpliktelsen Flerforetaks ytelsespensjon kan likevel regnskapsføres som den var innskuddspensjon (premie) «Av denne grunn er lovpålagte offentlige pensjonsordninger vanligvis innskuddsbaserte pensjonsordninger» (NRS 6 pensjonskostnader pkt. 26)

Privat AFP som eksempel Avgjort at «forpliktelsene» ikke skal balanseføres NRS – ny AFP ytelsesbasert Arbeidslivets parter – ikke en ytelsesbasert ordning Finanstilsynet ønsker balanseføring Departementet – finnes flerforetaks ytelsesordninger i Finland og USA som ikke balanseføres (nasjonalbudsjettet for 2014) Konklusjon likevel – nei Hvem vil balanseføre?

NRK – ny AFP Balanseføres For lite avsatt hhv. 140 og 221 millioner Forpliktelse 2013: 807 millioner Forpliktelse 2012: 724 millioner For lite avsatt hhv. 140 og 221 millioner KPMG 2013: Satt av for lite PwC 2011-2012: Bør ikke balanseføres – estimatene ikke gode nok – betyr note

Endringer NRS Blir trolig utsatt til 2017 (trolig pga. protester særlig fra Virke) Burde NRS ha den stilling de har? Revisorer – kan mye om tall, men hvor mye kan de om pensjon? Eksempel – «for å vurdere kulturinstitusjonenes reelle økonomiske stilling må først tallene renses for pensjonskostnader

Når blir en ufør? Andel uførepensjonister etter kjønn og alder, NAV 31/3 - 2011

Situasjonen for uføre Uføre i dag kompenseres – brutto inntekt går opp Offentlig uførepensjonister kompenseres ikke fullt ut – bruttoinntekt går likevel opp Mange vil likevel tape (ca. 20 %) Orienteringen fra NAV til uføre er svært vanskelig tilgjengelig – for et flertall trolig mer tilslørende enn oppklarende Skaper enorm usikkerhet – som eksempel skriver CP-foreningen på sin nettside at det i seg selv er et stort problem

Noen bilder lånt fra presentasjon laget av Finn Thorkildsen, Velferdsetaten Oslo

Situasjonen nå Skjerming innført i desember 2014 Gjelder bare de som allerede er uførtrygdede For nye uføretrygdede – dramatisk svekking Fortsatt usikkerhet om hva som skjer etter 1/7 - 2016

Regjeringenes salamitaktikk mot offentlig tjenestepensjon Politisk vedtatte samordningsregler som vanskeliggjør overgang mellom privat og offentlig sektor AFP/Oppsatt rett Tak på opptjening Dårlig informasjon Kompensasjonsreglene for uføretrygdede og regelverket for ny uførepensjon i OffTP Konkurranseutsetting Regnskapsregler Hver lånerenten i SPK

Angrep på lånerenten

Hvor dyrt er egentlig offentlig tjenestepensjon? Hvor reell er kostnadsveksten framover? 2012 – kommunene betalte 28 mrd. i premie 2013 – premie 26 mrd. 2014 – anslag 31 mrd. 2015 – KLPs anslag er at premiene reelt vil gå noe ned (litt avhengig av lønnsoppgjøret)

Fordeling – hvem skal prioriteres

Pensjon ved forskjellig uttaksalder Pensjon ved forskjellig uttaksalder* (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 565 000, pensjon hvert år, i 1000 kr.) Beskrivelse av dagens system Inntekten varierer gjennom livet, her vist som stigende Dette vil være forskjellig, for eksempel kan den synke hvis du går ut av skiftordninger Fra 62- 67 får du pensjon som fra 67fra folketrygden, men med et lite AFP-tillegg 950 i mnd. netto (LO-NHO-ordningen) 1700 brutto i offentlig sektor I tillegg kommer evt. gavepensjon Etter 67 får du folketrygd med tillegg av eventuelle tjenestepensjoner (ytelse eller innskudd) Mange av tjenestepensjonsordningene gir utbetaling bare til for eksempel fylte 77 år Du får også skattefordeler som pensjonist. Vil de være mulige å opprettholde hvis du kan jobbe fult selv om du tar ut pensjon? *Beregnet på basis av G fra 2013 med kalkulator fra NAV, Storebrand og DnB

Uførepensjon – et eksempel (folketrygd og AFP, født 1963)

Hva er god pensjon? Pensjon i stedet for lønn, eller i tillegg? 30 – 65 – 66 Fordeling viktig AFP som tidligpensjon – ikke tilleggspensjon Pensjon inn i tariffavtalene OTP (2 %) for dårlig – nivået i avtalene må bli høyere Prinsipper viktig – tekniske diskusjoner – ikke bra