Kultur- og konstruksjonssti Om fag og praksis i barnehagelærarutdanning og barnehage BLU, 1. år, STM 2015.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vurdering i friluftsliv
Advertisements

Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
På vei til ingeniør ? Eit tilpassa utdanningsløp, lokalt og for fagfolk Er det mulig ? Elisabeth og Turid.
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
Ny rammeplan for barnehagen
Målene for regning og bruk av regnestrategier
"God bagasje på livets reise."
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Visjon Ørsta vidaregåande skule: Meistring gjennom aktivitet og utforsking.
Arbeidstid SFS 2201.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle inntrykk og opplevingar.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Dagens og morgendagens norskundervisning – for alle? SPRÅKDAGEN 2008: NORSK FOR ALLE? Else Ryen Institutt for nordiske og lingvistiske studier, UiO / Nasjonalt.
Rammeplan for barnehagen. Nytt på nytt eller noko heilt anna? Loen mars 2006.
Informasjonsarbeidet? - eller planarbeidet? Roar Stokken.
Musikkfa get Korleis blir innhaldet, organiseringa og undervisninga no, då?
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Toddlergeometri Hva er det ?.
Vanlege nynorskfeil.
Velkommen til praksismøte for ABLU Torsdag 19.mars 2015
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
Barnehagene i vår tid Oppdrag En ”annen” barnehage og en annen tid? Horten Turid Thorsby Jansen.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Førskule - rammeplan Volda1 Ny rammeplan for barnehagen Følgjer for norskfaget i eksisterande utdanning.
Nærmiljø og samfunn Ein barnehagekvardag med mangfald Med vekt på det fleirkulturelle i barnehagen og vindauge mot verda Kultur på tvers UBUNTU- ”min identitet.
Natur, miljø og teknikk i ny rammeplan for barnehagen
Språket i kommunane Innleiing ved Nils Ulvund og Jan Magne Dahle.
KVA FOR KONSEKVENSAR VIL DEN NYE RAMMEPLANEN HA FOR INNHALD, ORGANISERING OG UNDERVISNING I F Ø RSKULEL Æ RARUTDANNINGA? Sett fr å : - kommuneadministrasjonen.
Konferanse om kunnskapsløftet og ny rammeplan for barnehagen Loen, 23.og 24. mars 2006 Tverrfagleg drøfting.
Vårt pedagogiske grunnsyn.
Om Kunnskapsløftet Gjennomgåande opplæring. ”Grunnopplæringa”.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Kulturstien Om fag og praksis i førskulelærarutdanning og barnehage.
Ny rammeplan for barnehagen. Konsekvensar for KRL-faget i førskulelærarutdanninga.
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Kap 4 og 5 i Eva Maagerø: Språket som mening
Mitt oppdrag Kva for utfordringar, i ny rammeplan for barnehagen, vil praksisfeltet trekkja fram som særs viktige for førskuleutdanninga Perspektiv ein.
PROGRAMFAG TIL VAL Om faget og førebuing til oppstart
Gjere for å lære Kvernsteinsparken i Hyllestad
SAMARBEID KRISTIANSUND ÅLESUND MOLDE. Målsetting for samarbeid Bli betre saman enn kvar for seg Tydelege, aksepterte mål Korsiktige/ langsiktige strategiar.
Kva gjer me i barnehagen? Litt om dei grunnleggande begrepa me jobbar utifrå:
Oppgave:  Regn ut = ? Gå i gruppe på 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?
Friluftskortet. -Barna skal bli glad i å være ute -Barna skal kjenne mestring ved å ha erfaring og kunnskap om naturen -Barna skal bli i stand til å ta.
April brev for små og store blå: «Kom Mai du skjønne milde» Då er april allerede forbi. Me har i april hatt «Matematikk» som tema med telling og former.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Praksisforum F1d 6 september 2006 Presentasjon av Natur og friluftslinjen 2006/2007.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Lesing i matematikkfaget Samling nr 2 i SOL-nettverket Vikemarka skule 3.oktober 2013.
FamiliematematikkFamiliematematikk ”Verda er full av matematikk”
Velkommen til foreldremøte i Holvik barnehage i Grendahuset i Vågsvåg høsten 2015.
Toddlergeometri Hva er det ?. Og hva er egentlig geometri ? En del av matematikken En del av matematikken som vi fra fødselen av bruker for å kunne tolke.
VELKOMMEN Foreldremøte for 4. trinn Oppstart Trinnet har hatt ein roleg og fin oppstart. Hildi og Patrik er nye lærarar i 4a og 4c Det er kome.
Introduksjon med styrer Sonja Iversen
Koding med Blue- bot, vigra barnehage,15. mars 2017
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Våre familier Skoleåret 2017/2018 Framtid - Samspill - Skaperglede.
Lesing i matematikkfaget
Ekstern vurdering for kvalitetsutvikling i barnehagen
Medmenneske og ven frå s.65
«Saman set me spor» Fleksibilitet Respekt Omsorg Glede
Kort om implementering
Foreldremøte 4.kl. tysdag 25.sept. 2018
Periodeplan for Sommerly Uke Skoguke, påske og våren.
Diskusjonsframlegg frå styret
Valfag og fordjupingsfag
God læring og gode læringsresultat skal vere vårt varemerke
Utskrift av presentasjonen:

Kultur- og konstruksjonssti Om fag og praksis i barnehagelærarutdanning og barnehage BLU, 1. år, STM 2015

Måla med kultur- og konstruksjonsstien Gi studenten erfaring med å bruka faga i praksis Gi barna kjekke, kulturelle opplevingar og nye kunnskapar Gi praksisbarnehagen nye impulsar

Hovaneset, Stord

Agdesteinen, Stord

Presten og klokkaren, Stord

Rammeplanen «Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.» «Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Barnehagen må være åpen for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden.»

Kva er kultur- og konstruksjonssti? Det er ikkje ei løype… …men eit nettverk av stader: Meiningsfulle stader Kjekke leikestader som barna ’erobrar’ Kjære stader som ein ofte vender tilbake til Minnerike stader Stader som set positive spor

Kart over stien

Døme på norskfaglege element i stien Folkedikting, t.d. eventyr, fablar og segner Naturfenomen, stadnamn m.m. som utgangspunkt for fabulering og forteljing Ordtak, gåter, vitsar, ellingarSpråkleik, bruk av poetisk og metaspråkleg språkfunksjon Dikt, rim og reglerSong og rytmeleik Tradisjonsleikar, rolleleik Lokale anekdotar og forteljingarKulturobjekt som utgangspunkt for forteljing Forming og konstruksjonsleik Forteljebøker for barnOpplesing/gjenforteljing som utgangspunkt for aktivitet/leik DramaUlike aktivitetar som tar i bruk drama

Døme på matematikkfaglege element i stien Teljing, tal og mengdeforståingAktivitetar som går på dei ulike omgrep som kjenneteiknar «det å kunne telja» Geometri og symmetriKunne lage både speglings- og rotasjonssymmetriar RomforståingTeikning av kart – til dømes skattekart eller kart over området MålingMetodar for måling av kvarandre, eller av ulike objekt og strekningar Sannsyn og statistikkEnkel forståing av situasjonar kor born må forhalde seg til «kva som har størst sannsyn»

Forslag til matematikkfaglege aktivitetar i stien Forklaring og argumentasjonBarns grunngjevingar, resonnement og logiske slutningar LokaliseringFinna fram, orientera seg i rommet, lokalisering og plassering DesigneFormer og figurer, mønster og symmetri TellingTelling, antal, tellesystem, tallsystem og rekning MålingSamanlikningar, måleeiningar, lengde, areal, volum, tid, vekt og pengar Leik og spelSong, rollespel, fantasi, terningspel, puslespel, og så vidare … (Alan Bishop, 1991)

BLU-studenten sin kultur- og konstruksjonssti Mål: Utvikla gode praksisopplegg og fagdidaktisk refleksjon Grunnlag: Teori frå faga (norsk og matematikk) Pedagogisk refleksjon frå pedagogikk Praktisk erfaring frå praksislærar Idéutveksling frå medstudentar

BLU-studenten sin sti Kvar student etablerer fire stasjonar (= fire individuelle praksisoppdrag): Tre stasjonar i praksisperiode 1 Ein stasjon i praksisperiode 2 Kvar studentgruppe lagar ein felles presentasjon av arbeidet med stien Ein multimodal tekst (digital forteljing basert på kultur- og konstruksjonsstien) med framføring i mai

Barna sin kultur- og konstruksjonssti 1 Inntrykk Møte med ulike kulturfenomen – språklege og fysiske 2 Uttrykk Bruk og bearbeiding av kulturfenomena – språkleg og fysisk Til saman handlar dette om å veksa inn i og overta ein kultur.

Barna sin kultur- og konstruksjonssti I stien vert leiken/opplevingane/aktivitetane knytt til konkrete stader. Stadene vert som ’øyar av tid’ i barnas liv. Stien byggjer på at barn tenkjer på tid som opplevingsrom, ikkje som ei samanhengande tidslinje med fortid og framtid.

Kva skal me gjera, og korleis går me fram? I førebuinga av dei konkrete stadene de etablerer, kan de ta utgangspunkt m.a. i dette: Barns eigne fysiske leiktradisjonar og uttrykk Språkleg leik Formidling Utforsking For meir informasjon, sjå Praksismappa.Praksismappa