Presentasjon av Helse og omsorg sin KVALITETSHÅNDBOK FOR ANSATTE Liv Wensaas Helse og omsorgskomiteen 25.02.15

Kjennetegn på faglig forsvarlighet Kjennetegnene ved faglig forsvarlig praksis er at den har sitt fundament i aktuell og relevant fagkunnskap og lovverk Den tar utgangspunkt i pasientens/brukerens behov og preferanser, den aktuelle situasjon og i tverrfaglig samarbeid Faglig forsvarlig tjeneste utøves på en omsorgsfull måte i samarbeid med pasienter/bruker og pårørende

Ansvar Faglig forvarlighet er både den enkeltes ansvar og virksomhetenes ansvar, og handler i bunn og grunn om pasientsikkerhet og kvalitet Det er både en lovregulert minstestandard for det som kan godtas og en rettesnor for god praksis For å sikre at man ikke risikerer å opptre faglig uforsvarlig, må det planlagte nivået på helsehjelpen ligge høyere enn minstestandarden

Utgangspunkt Faglig forsvarlighetsbegrepet omfatter også et verdigrunnlag som handler om mer enn en faglig minstestandard Dette kommer til uttrykk i kravet om å gi omsorgsfull hjelp Vi har derfor valgt å ta utgangspunkt i Verdighetsgarantien, Kvalitetsforskriften og Prinsipper for gode omsorgtjenester, som føringer både for holdninger og konkrete tiltak det skal legges til rette for i helsetjenestetilbudet i Askers helse og omsorgstjeneste

Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp innebærer å sikre at pasienter og andre brukere av helse- og omsorgstjenestene mottar helsehjelp som er over en faglig minstestandard, samtidig som de ikke skal påføres skade, unødig lidelse eller smerte

2 typer ansvar Forsvarlighetskravet innebærer to typer ansvar som er nært knyttet til hverandre: Helsepersonells individuelle ansvar (Helsepersonelloven § 4) – det enkelte helsepersonells selvstendige ansvar for forsvarlig yrkesutøvelse Arbeidsgivers/leders systemansvar (Helsepersonelloven § 16) – arbeidsgiver og leders ansvar for å legge forholdene til rette slik at det er mulig å utøve forsvarlig virksomhet. Dette innebærer blant annet sikring av rutiner, dokumentasjon og tilstrekkelig faglig bemanning

Hva er faglig forsvarlighet? I begrepet forsvarlighet ligger en faglig, etisk og rettslig norm for hvordan den enkelte bør utøve arbeidet Et hovedelement i kravet er at det enkelte helsepersonell (inkludert studenter) i utgangspunktet ikke skal gå inn i situasjoner man ikke er kvalifisert til å håndtere

Forsvarlighetskravet Forsvarlighetskravet bygger på hva som vanligvis bør kunne forventes av helsepersonell i den aktuelle situasjonen Kravet tar utgangspunkt i den enkeltes kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig Det er viktig å merke seg at det ikke er det optimale/ideelle/perfekte som ligger til grunn for kravet Ei heller forventes det at alle tilgjengelige ressurser eller tenkelige behandlingsmetoder tas i bruk i oppfølgingen av den enkelte pasient/bruker

Forsvarlighetskrav Forsvarlighetskravet er en rettslig minstestandard, og det har en viss spennvidde. Statens helsetilsyn understreker at ”det må foreligge et kvalifisert avvik fra det som er god praksis før det karakteriseres som uforsvarlig” Flere faktorer spiller inn når det gjelder forventninger til det enkelte helsepersonells kvalifikasjoner Blant disse er faglig profesjonsbakgrunn, formelle og reelle kvalifikasjoner samt variasjoner i personlig erfaring og kompetanse. Kvalifikasjonene til to sykepleiere kan vurderes ulikt, selv om de begge er sykepleiere

En felles standard Kravet til forsvarlig yrkesutøvelse gis derfor forskjellig innhold for helsepersonell i ulike situasjoner Innholdet forandrer seg også over tid i tråd med utviklingen av ny kunnskap og metoder Forsvarlighetskravet er altså ikke noen fast målbar standard Det forutsetter at vi til enhver tid har fokus på og diskuterer kravene til faglig forsvarlig yrkesutøvelse og kommer fram til enighet om en faglig standard for et forsvarlig tjenestetilbud

Forebyggende Med bakgrunn i nytt lovverk peker Statens helsetilsyn på at virksomheter må planlegge for god praksis slik at det ikke utøves en tjeneste med høy risiko for svikt på grensen for faglig forsvarlig minstestandard

Omsorgsfull hjelp Forsvarlighetskravet handler ikke bare om å gi faglig riktig tjeneste, men også å gjøre det på den rette måten Det forventes en holdning som ivaretar respekten for den enkelte: Både se, høre og anerkjenne pasienten/pårørende i den situasjonen de er i, og i forhold til de preferanser de har Når tjenesteutøvelsen er faglig forsvarlig og de mellommenneskelige verdiene er ivaretatt i situasjonen, først da er hjelpen omsorgsfull (Nortvedt, P: Omtanke s. 122, Gyldendal Akademisk, 2012)

Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten (Kvalitetsforskriften) Kvalitetsforskriften beskriver de grunnleggende krav som stilles til kvaliteten i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Kvalitetsforskriften er et viktig redskap for å vurdere om pasientene får den tjenesten de har krav på Innholdet i forskriften kan brukes som mål, uavhengig av hvor i helsetjenesten vi arbeider Formålet med Kvalitetsforskriften er å sikre pasientene god pleie og omsorg Dette innebærer bl.a. at kommuner skal utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får ivaretatt grunnleggende behov

Forskrift om en verdig eldreomsorg (Verdighetsgarantien) Hensikten med verdighetsgarantien er å sikre grunnlaget for et godt tjenestetilbud til eldre Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet Respekt for den enkeltes rett til selv å bestemme i eget liv, riktig og forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død, faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, samtaler om eksistensielle spørsmål er eksempler på krav til tjenestens innhold

Prinsipper for gode omsorgstjenester

Askers forutsetninger Samhandlingsreformen med sitt fokus på endret brukerrolle, mestring og tidlig innsats bidrar til en gradvis endring at tjenesteutforming og - utøvelse i Asker kommune «Helse og omsorg - strategi 2020» forutsetter at alle mennesker har et grunnleggende ønske om å være selvstendige og aktive hele livet Helse og omsorgstjenesten i Asker vil videreutvikle en mobiliseringskultur rundt egenomsorg og brukermedvirkning hos brukerne slik at de selv kan vurdere og igangsette relevante og nødvendige tiltak relatert til egen helse Der brukeren ikke er i stand til det skal fagpersonell iverksette kompenserende tiltak slik at brukerens grunnleggende behov for helse og omsorgstjenester blir ivaretatt

Askers kvalitetshåndbok Den foreliggende kvalitetshåndboken med sine 17 kvalitetsmål bygger på «Kvalitetsforskriften», «Verdighetsgarantien», eksisterende kvalitetsmål og prosedyrer samt føringer fra Strategi 2020 Målene er tilpasset alle tjenesteområder innen Helse- og omsorg Det er utarbeidet prosedyrer for disse 17 målene:

Askers 17 kvalitetsmål 1. Brukeren og pårørende opplever respekt, forutsigbarhet, trygghet og reell medinnflytelse på eget tjenestetilbud 2. Brukeren øker eller bevarer sine muligheter til å fungere i hverdagen 3. Brukeren får mulighet til å ivareta sin egenomsorg og mestre egen hverdag mest mulig selvstendig 4. Brukeren får verdige tjenester tilpasset sin kulturelle bakgrunn, sitt livssyn og sine åndelige behov 5. Brukeren får faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet og helhet i behandling, rehabilitering, pleie og omsorg 6. Brukeren har mulighet for ro og skjermet privatliv, selvstendighet og styring av eget liv, samt tilbud om eget rom ved langtidsopphold 7. Brukerens grunnleggende ernæringsfysiologiske behov blir ivaretatt. Det vil si tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold, rimelig valgfrihet i forhold til mat, tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise 8. Brukeren får nødvendig tannbehandling og får ivaretatt munnhygiene 9. Brukeren får ivaretatt sin personlige hygiene og sine naturlige funksjoner (toalett) 10. Brukeren har mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og varierte og tilpassede aktiviteter både ute og inne 11. Brukere med demens, kognitiv svikt og andre som har vanskelig for å formulere sine behov, får et individuelt tilpasset tilbud 12. Brukeren får tilpasset hjelp til av- og påkledning 13. Brukeren får følge sin normale døgnrytme og unngår uønsket og unødig sengeopphold 14. Brukeren får lindring og en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser 15. Tjenesten har et dokumentasjonssystem som tilfredsstiller lov, forskrift og annet regelverk 16. Tjenestene har gode prosedyrer for oppretting og oppfølging av vergemål 17. Virksomhetene har systemer og rutiner for å sikre at tjenestene utøves og følges opp i samsvar med brukerens behov og de krav som stilles i gjeldende lovverk og forskrifter

Asker Prosedyrene er utviklet som kriterier for måloppnåelse for tjenesteutøvelse og er organisert slik: Strukturnivå – forutsetninger knyttet til verdier, holdninger og kompetanse (Dette forutsetter at tjenestene……) Prosessnivå – hva skal jeg gjøre og hvordan skal jeg gjøre det (Dette oppnås ved at jeg….) Resultatnivå – refleksjonsspørsmål knyttet til egen tjenesteutøvelse (Refleksjoner…..) Denne tilnærmingen vil bidra til å videreutvikle en mobiliseringskultur rundt egenomsorg og brukermedvirkning Prosedyrer for praktisk utøvelse for sykepleieprosedyrer (slik som medikamentadministrasjon, sårskift og liknende) kommer i tillegg til disse prosedyrene og er en del av kommunens internkontrollsystem