Ny klima og energistrategi i Troms Samferdsel og miljøetaten www.tromsfylke.no Ny klima og energistrategi i Troms Ivar B. Prestbakmo (SP) – Fylkesråd for samferdsel og miljø Troms fylkeskommune

Hvorfor møtes vi? Felles forståelse Status Invitasjon til påvirkning Samferdsel og miljøetaten Hvorfor møtes vi? Felles forståelse Status Invitasjon til påvirkning Kompetanseoppbygging Innspill til handlingsplan

Samferdsel og miljøetaten Troms Fylkestinget har vedtatt at det skal utarbeides en overordnet klima og energistrategi med Plan for Utslippsreduksjon Energieffektivisering Bærekraftig produksjon Overgang fra fossil til fornybar energi Senterpartiet mener klimaendringene er den største utfordringa verden står overfor. Vi vil arbeide for en ny klimaavtale som inkluderer alle land etter Kyoto-perioden. Denne må baseres på prinsippet om at de rike landene bærer hoveddelen av kostnadene for klimaendringene som allerede er oppstått. I Norge skal klimavennlig industri bli vårt industrielle fortrinn. Vi skal arbeide for å redusere nasjonale utslipp i alle sektorer gjennom å oppfylle klimaforliket. Vi skal få på plass virkemidler som sikrer at målet om maksimal temperaturøkning på to grader nås og at hoveddelen av norske klimakutt skal tas innenlands. Klimautviklingen er den største trusselen mot naturen slik vi kjenner den. Senterpartiet vil bruke naturen på en klimavennlig måte. Hoveddelen av norske klimakutt må tas innenlands. Senterpartiet vil derfor at aktiv og bærekraftig skogsdrift skal brukes offensivt for å redusere CO2-utslipp, og vi vil sikre en storstilt satsing på bioenergi, biodrivstoff og fornybar energi. m utslipp fra Troms –både for fylkeskommunen og for fylket generelt Det vi skal gjøre i dag – kompetanseoppbygging i bruk av relevante verktøy og Innspill til konkret handlingsplan

Troms Erstatter fortsatt gjeldende klimastrategi fra 2007 Samferdsel og miljøetaten Troms Erstatter fortsatt gjeldende klimastrategi fra 2007 Hva har skjedd fra 1990? Utslipp økt med 18 % til 2008. Transport økt mest. Prosessutslipp ned pga mindre industri

Fylkeskommunens miljø- og samfunnsansvar Samferdsel og miljøetaten Fylkeskommunens miljø- og samfunnsansvar Kollektivtransport Vegeier; fylkesveg og transportanlegg Egen bygningsmasse Pådriver regional utvikling og tilrettelegge for næringsliv Planmyndighet, bla knyttet til samordnet areal og transportplanlegging Forvalter av naturressurser Høringsinstans for energiproduksjon og distribusjon Ansvar for videregående opplæring Stor innkjøper/ forbruker Mye avfall Klimatilpasning Vi har samfunnsansvar og må gå foran som et godt eksempel. Regional aktør: tilrettelegger etc. Vi må ta eierskap i arbeidet med strategi for klima energi. Som vegeier og ansvarlig for innkjøp av kollektivtransporttjenester, har fylkeskommunen et stort ansvar i forhold til By- og tettstedsutvikling, med tanke på samordnet areal og transportplanlegging. Strandrydding!

Kommunene i Troms Kommunale klima og miljøplaner: status ? Samferdsel og miljøetaten Kommunene i Troms Kommunale klima og miljøplaner: status ? Øke kompetanse og samarbeid innen miljø, klima og plan. Erna Solberg: Alle kommuner bør miljøsertifiseres innen 2019. 1. Har alle det? Brukes de, hvordan følger opp? Tiltak? – vedtatt i 2009 –ENOVA har status på dette. Kompetanse på miljø, klima og plan – betyr ressurser som ikke kommunene har Handler om å sette i gang lavterskeltiltak som gir reelle resultater: Som standarder for kommunale biler, passivhus… Hva kan vi tilby kommunene som gjør dette ok for dem? Få målene ned og jobben gjort nedenfra og opp Etablert regionalt nettverk med reg fagpersoner og myndigheter sammen. Godt samarbeid med KS. Utfordring er kapasitet. Klima og energiplaner – ressurser til å følge opp. Investeringer og vurderinger, men mindre fokus. Kan vi og KS bidra til dette nettverket. Øystein kontakter KS om samarbeid. De fleste kommuner – egne skolebygg bruke energi – vannbåren varme – framover, valg av energibærere, ved renovering. Se på planstatus for klima og energi i kommuner. Bruke ENOVA som kompetanseøkning. Miljøfyrtårnsertifiseringen er lavterskel

Muligheter Vindkraft Vannkraft –både små- og større kraftverk Samferdsel og miljøetaten Muligheter Vindkraft Vannkraft –både små- og større kraftverk Bioenergi og bruk av skog Havstrøm -arealkonflikter Sol –hva er fylkets og kommunenes utfordringer og muligheter? Vind og vann: Vil vi ha det? – hvordan? Magasinering, småkraftverk. Strategien bør gi retningslinjer for hva Fylkesrådet vil.

Våre utslipp er avgjørende for hvilken fremtid vi får Samferdsel og miljøetaten Våre utslipp er avgjørende for hvilken fremtid vi får Utslippene våre fremover avgjør utviklingen i klimaendringer for dette århundret. Uten nye tiltak vil globaltemperaturen øke mer enn 4°C (rødt) Togradersmålet (i blått her) kan nås ved store kutt, men det haster. Våre utslipp er den avgjørende faktoren for hvilken fremtiden vi får Legg også merke til det stort sett referees til globale tall når en snakker om klimaendringer: det er stor forskjeller fra region til region, landarealer og høye breddegrader får den største oppvarmingen. Norge er altså et av de landene som potensielt får størst endring i temperatur. Mer nedbør på våre breddegrader og fare for mer flom i våre områder (FD, 2.6.2.2): “…the most evident flood trends appear to be in northern high latitudes, where observed warming trends have been” Togradersmålet kan nås ved store kutt, men det haster. FNs klimapanel legger også frem et karbonbudsjett som sier noe om hvor mye karbon vi kan bruke og fremdeles nå 2 gradersmålet : her er det mange land som må betydelig ned i CO2utslipp per person (overgang neste slide) Figur fra Miljødirektoratet

Samferdsel og miljøetaten Norges klimamål I 2020 kutte globale utslipp tilsvarende 30 % av våre utslipp i 1990 Om lag 2/3 av reduksjonen skal skje innenlands, inkludert skog Kan skjerpe målet til 40% for å bidra til en ambisiøs klimaavtale Karbonnøytrale i 2050 Raskt minne om dagens vedtatte klima-mål. EU landene har nylig satt målsetning om 40 % …….. Sjekk dette Foto: Erik Lorentzen

Transport står for 1/3 av norske utslipp Samferdsel og miljøetaten Transport står for 1/3 av norske utslipp De totale utslippene i 2012 var på 52,7 millioner tonn CO2-ekv – dvs. 4,6 høyere enn i 1990. Høyeste nivå var i 2007 – 56 mill tonn – siden da har utslippet blitt redusert med ca. 6% De tre største utslippskildene: Petroleum eller Olje- og gass sektoren (26%), industri (22%) og transport (33%) – der veitrafikk igjen står alene for 19%. Tydelige trender: Utslippene fra olje og gass har økt med 77% fra 1990 Mens industri har redusert sine utslipp med 39% Transport har økt med 30% (både vei og luftfart) – minst skip og mest motorredskaper …. Veigående transport – nedgang i utslippene fra bensinbiler og økning fra dieselbiler Dette området kan vi påvirke fra samferdsel og miljøetaten –vanskelig å lett å gjøre noe med! Fig: Miljødirektoratet

Hva forventes av dere i dag? Samferdsel og miljøetaten Hva forventes av dere i dag? Fylkesplan viser til nasjonale mål: - Hvordan når vi målene? - Hvordan forankres arbeidet i kommunene Hva kan fylkeskommunen bidra med? Spørsmål til salen Finne de gode kommunene

…veien videre Samferdsel og miljøetaten Oppdrag ut fra de som er der. Hvem kan ivareta de som ikke er på hugget. Arbeidsgruppe som gjennomgår det som vi jobber med. Mandat med prioritering for videre arbeid til fylkesrådet dette året. Avgrense jobben. Prioritere hvordan vi jobber. Gruppa etablert før dette. Referansegruppe. Koble folk sammen. TFK er eneste arena som kan samle kommunene –opp. Fylkesrådet vil vedta en organisasjonsform for videre arbeid; i korthet etablere ei PROSJEKTGRUPPE – sannsynligvis/ forhåpentligvis vil FR være styringsgruppe. Så må vi ha ei ‘intern’ arbeidsgruppe - og ei ‘ekstern’ referansegruppe. Det er i denne sistnevnte vi ønsker å involvere dere /de fag- og kompetansemiljø dere representerer, og den eksterne kontakten m troms-samfunnet dere representerer. Vi («jeg») ser for oss («meg») etablering av et ‘klima-miljø’ nettverk; - eller at vi knytter strategiarbeidet til et dertil egnet eksisterende nettverk (tenker på det som er under utvikling, kanskje, på initiativ fra KS  -    Hvordan vi skal organisere arbeidet tematisk, må vi vurdere og konkretisere nærmere, men ha klart i lpa høsten. Målet er i hvert fall klart; vi skal ha ned Troms’ utslipp av klimagasser, vi skal effektivisere energiforbruket slik at det totale forbruket går ned, vi skal øke gjenvinningsgraden og vi skal øke andelen fornybar energi i det vi forbruker.   Det er vel tydelig utfra det vi har vært gjennom ilpa dagen, at transportsektoren stiller noen klare utfordringer mht utslippsreduksjoner – her må vi ha en strategi. Miljøsertifisering vil være et viktig redskap framover, her trenges en tydelig strategi og klare målformuleringer... hvordan vi skal bidra til/med økt produksjon av fornybar kraft til energiomløpet vårt, behøver og en strategi. Noen tiltak kan vi gjennomføre «internt» (så som fullstendig utfasing fossil energi i egne bygg og drift ) – andre må vi samarbeide m kommunene og/eller andre aktører med. Dette krever og sin strategi – eller gjennomføringsplan. Lander vi på regional handlingsplan for klima- og energi ala vår gamle plan av 2001 – og ala noen andre fylkeskommuner, vil vi kunne / må vi kunne klare det fram til desembertinget 2015.            Hvordan involveres dere?