Hvordan skal Agder følge opp Parisavtalen?

Presentasjon om: "Hvordan skal Agder følge opp Parisavtalen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan skal Agder følge opp Parisavtalen?
Tine Sundtoft, Fylkesrådmann Vest-Agder fylkeskommune Klimakurs 4. samling 16. januar 2018, Scandic Kristiansand Bystranda Takk for invitasjonen til å komme hit for å snakke om et veldig viktig tema. Jeg vil ta for meg hvilke utfordringer verden og Agder står overfor, så hvilke styrker vi har i regionen, og hvordan vi gjennom utdanning kan skaffe den riktige kompetansen som tar i bruk de styrkene til å løse våre utfordringer. Hvilken kompetanse vi trenger i fremtiden er et interessant spørsmål som ingen kan gi et helt sikkert svar på. Men vi vet mye, og vi vet at det er nå vi må legge til rette for at dagens unge får kompetansen som morgendagens samfunn trenger. Det første som er naturlig å se nærmere på er hvilke utfordringer vi står overfor. Her er det selvsagt mange ukjente faktorer, men en del av dem er kjent – og det er de langsiktige utfordringene vi har i dag:

2 Parisavtalen skal følges opp
Parisavtalen sier tydelig at den menneskeskapte globale oppvarmingen skal begrenses til et sted mellom 1,5 og to grader. I den forbindelse har Norge forpliktet seg til minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. Regjeringen og Stortinget i Norge har siden det ble enighet i desember 2015 vært tydelige på at Parisavtalen skal følges opp. Det så vi senest forrige uke, da Erna Solberg møtte Donald Trump og tok opp viktigheten av Parisavtalen og andre internasjonale avtaler. Og i regjeringsplattformen som ble lagt frem på søndag ser vi en helt tydelig retning for et grønt skifte: «Norge skal omstille seg slik at vi oppfyller våre klimaforpliktelser. Det må satses mer på ny, grønn teknologi, forurenser må betale og vi må utvikle markeder for nullutslippsløsninger.» Norge og resten av verden er bare i startgropen i arbeidet med å kutte klimagassutslipp. Det er langt igjen før vi har løst verdens klimaproblemer – på slutten av fjoråret kom det frem at verdens land kun har planer for å kutte 1/3 av de nødvendige utslippene. Heldigvis er det ikke for sent, og også i Agder skal fortsette å utvikle lavutslippssamfunnet. Stortinget kan selvsagt innføre en rekke tiltak og gi tilskudd for å kutte nasjonens utslipp. Men Norge består også av 422 kommuner og 18 fylker – og de har en rekke ansvarsområder hvor det kan og må gjennomføres klimatiltak. Kommuner og fylkeskommuner kan kutte minst 20% av utslippene i landet. Det gir et stort mulighetsrom, men også et stort ansvar, for å ta vår del av utslippskuttene. I tillegg har offentlig sektor en viktig rolle for å samarbeide med og tilrettelegge for at lokal industri og næringsliv, samt befolkningen generelt, kan ta utslippskutt. Foto: Jonathan Ernst/Reuters

3 Utslippskilder i Vest-Agder
Dette ser vi tydelig når vi ser på hva de største utslippskildene i fylkene er. Her ser vi de største utslippskildene i Vest-Agder, hvor industri og transport er de klart største utslippskildene. I Aust-Agder ser det litt annerledes ut: der står transport for over halvparten av alle utslipp. Den nest største utslippskilden i Aust-Agder er faktisk dieseldrevne motorredskaper som anleggsmaskiner, noe som viser at også dette er et viktig og noe oversett område som bør gjøres noe med. Så følger Industri og landbruk står for henholdsvis 13 og 10%. Til felles har de to Agder-fylkene at jordbruk står for rundt 10% av utslippene – et ikke ubetydelig bidrag, som viser at vi trenger tiltak rettet denne næringen også Det som er tydelig er at både offentlig sektor og næringslivet må gjøre sitt. Det offentlige kan bidra mest gjennom politikkutforming. Slik kan vi kutte transportbehov gjennom god samfunns- og arealplanlegging, og utslipp fra transport ved å satse på elektriske kjøretøy og mer kollektivtrafikk. Og ikke minst: gjennom å sette miljøkrav når vi gjennomfører offentlige innkjøp. I tillegg må vi kutte utslipp fra vår daglige drift. Det private næringslivet må ta sine kutt fra produksjon, transport og sin daglige drift.

4 Klimavennlige industrier
Fornybar energi Bærekraftig fiskeoppdrett (Foto: Marine Harvest) Offshore vindmøller Grønne datasentre Så, hvordan skal vi gjøre det? Jeg nevnte møtet mellom Erna Solberg og Donald Trump. Der påpekte Solberg en viktig ting i møtet, nemlig at det ligger mange muligheter i å utvikle næringsvirksomhet i ly av Parisavtalen. Og igjen, vi finner det i regjeringsplattformen: «Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon må det skapes mange nye jobber med høy verdiskaping. Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. Norsk næringsliv har gode muligheter til å bli vinnere i nye, store markeder.» Mye av dette arbeidet handler om at Norge skal utvikle og spre nullutslippsløsninger og bidra til å skape markeder for ny nullutslippsteknologi. Det må Agder også gjøre! Vi må bruke våre fortrinn til å utvikle eksisterende og skape nye bærekraftige næringer i landsdelen. Agder er en region med mye vannkraft – faktisk kommer halvparten av Norges kraftoverskudd fra Agder i Det gir oss tilgang til enorme mengder med ren, fornybar energi til relativt lave kostnader. Den rene energien er et av våre aller største konkurransefortrinn i en verden der selskaper ønsker å kutte utslipp og produsere rent. Vi har utnyttet vannkraft som ressurs lenge før klima ble en utfordring, men i dag er det ikke bare en praktisk og rimelig kilde til energi – det er en helt nødvendig energikilde med lave utslipp som er perfekt til kraftkrevende industrier. Prosessindustrien er vårt mest kjente eksempel på dette. I dag er denne industrien samlet i Eyde-klyngen som fokuserer på bærekraft og jobber aktivt for å kutte sine utslipp. Bedriftene har dermed tatt i bruk de fordelene som regionen har og skapt en bærekraftig industriproduksjon i Agder. Men vi trenger også å utvikle nye industrier i regionen. Utbyggingen av No1 Campus på Støleheia i Vennesla, med planer om å etablere kraftkrevende datasentre som går på ren energi, er et eksempel på hvordan vi kan skape nye industrier basert på våre konkurransefortrinn. Vi ønsker både nye industrier som kan utnytte vårt store kraftoverskudd, og vi ønsker nye industrier som kan bruke de mulighetene som havet gir oss på nye og bærekraftige måter. Og slik skal det fortsette: Norsk industri lanserte i fjor sitt veikart hvor de viser hvordan prosessindustrien skal bli en nullutslippsindustri innen 2050, og Eyde-klyngen var nominert til Nordisk Råds miljøpris i 2017. Havet er en annen stor ressurs, som kan utnyttes på mer bærekraftige måter. Agder har de siste tiårene vært verdensledende i leverandørindustrien til olje- og gassbransjen, med en rekke multinasjonale bedrifter innen olje- og boreteknologi lokalisert i regionen. Den teknologien som utvikles i Agder er med på å gjøre olje- og gassproduksjon over hele verden mer klima- og miljøvennlig. På sikt vil oljeutvinning i den skalaen som pågår i dag fases ut, men det vil være en gradvis overgang. I mellomtiden er det helt essensielt å sikre lavest mulig utslipp fra oljeutvinningen, og selvsagt forhindre oljeutslipp til sjø og natur. I tillegg må selskapene bruke overgangsfasen de neste tiårene godt, og posisjonere seg innen nye bruksområder. Teknologien de utvikler kan brukes til fornybar energi som offshore vindkraft, utvikling av bølgekraft, bioproduksjon i havet – mulighetene er mange. Her må jeg også nevne bærekraftig oppdrett som en viktig næring. Fiskeoppdrett er allerede en stor bransje i Norge, men sliter med uheldige miljøpåvirknigner. Det er viktig å fortsette utviklingen av en bærekraftig oppdrettsindustri, slik at vi kan fortsette å produsere sunn og klimavennlig mat. Oppdrett av alger er et relatert næring, da alger kan brukes nettopp som fiskefor i tillegg til gjødsel og bioenergiproduksjon. Dette er en av grunnene til at Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner opprettet Invest in Agder – for å markedsføre regionens fortrinn som et grønt batteri, og tiltrekke oss flere investorer som vil dra nytte av dette. Og det er derfor vi har støttet opprettelsen av master i marinbiologi på UiA fra 2018, og fra 2018 skal tilby opplæring i blått naturbruk til elever på videregående. (Foto: Statoil) (Foto: Susanne Lindholm/TT)

5 Nye Tvedestrand videregående skole
Bygg og anlegg Nye Tvedestrand videregående skole Men selv om grønn næringsutvikling er en essensiell del av det grønne skiftet, så må gjøre en rekke tiltak på andre områder også. Som dere så i oversikten over lokale utslippskilder, så er bygg og anlegg er et viktig område som av og til blir litt glemt når vi snakker om klimatiltak. Bildet her viser nye Tvedestrand videregående skole. Den bygges som et plusshus – altså en bygning som produserer mer energi enn som går med til å produsere materialer, bygge, drifte og rive huset. En slik tankegang er helt nødvendig når vi bygger i fremtiden. Vi må bo og jobbe i hus som bidrar positivt til klimaet over sin levetid. Valg av byggmateriale er en ting: tre er et biologisk nedbrytbart materiale hvis det brukes på riktig måte, og foredlingen av trestokkene krever lite energi. Vi vet også at tre lagrer karbon over tid, og slipper kun ut karbondioksid som er en del av det naturlige kretsløpet. Videre trenger vi å skape klimavennlige byggeplasser. I dag går de aller fleste maskiner og kjøretøy som brukes i byggeprosessen på bensin eller diesel. Samlet utgjør disse en betraktelig utslippskilde. Men det er muligheter til å erstatte mange av disse maskinene med strøm- eller batteridrevne maskiner og kjøretøy, med langt lavere utslipp. Her har særlig det offentlige en rolle som innkjøper – setter vi krav til en klimavennlig byggeprosess i våre anbud, er vi med på å skape et marked.

6 Transport Jeg var i starten av innlegget også innom by- og arealplanlegging, og viktigheten av å tenke helhetlig når man utvikler sentrums- og boligområder. Transport er altså en av de klart største kildene til klimagassutslipp i begge Agder-fylkene, og vi er nødt til å tenke to tanker samtidig på dette området. Det ene er å minske behovet for biltransport – enten ved å tilrettelegge for små bydelssentrum hvor de som bor der har tilgang til sentrale tjenester og butikker i nærheten. I tillegg må vi bygge mer rundt kollektivakser som allerede finnes. Kombinert med et godt kollektivtilbud, vil det føre til at færre trenger å bruke bilen på litt lengre strekninger, og redusere behovet for matpakkekjøring. Det andre er å gjøre person- og varetransporten som finnes mest mulig klimavennlig. Bildet her er av Vest-Agder fylkeskommunes to nye el-biler som er kjøpt inn slik at våre ansatte kan kjøre miljøvennlig til møter og aktiviteter når de trenger det. Det er ikke lenger noen parkeringsplasser tilgjengelig i fylkeskommunal regi, og vi har i stedet valgt denne løsningen for de som trenger en bil i løpet av arbeidshverdagen. Og slik er vi med på det som er en el-bilrevolusjon. Halvparten av nybilene solgt i Norge i fjor var ladbare biler. Ingen andre land har en så høy andel el- og hybridbiler på sine veier som oss. Denne utviklingen må fortsette, og vi skal legge til rette ved å bygge ut enda flere ladepunkter ved offentlige bygg. Klimavennlig transport gjelder selvsagt også for kollektivtransporten, og det er spennende at de første elektriske bussene kommer på veiene i Kristiansand til sommeren.

7 Klimaveikart Agder Norges første regionale klimaveikart
Alt jeg har snakket om nå munner ut i mange områder og en rekke forskjellige tiltak. Og for å få det til trenger vi altså et godt samarbeid mellom fylker, kommuner, og næringsliv. For å få det til har vi hentet inspirasjon fra de mange bransjene som i 2016 lanserte sine veikart for hvordan de skal bli lavutslipps- og bærekraftige industrier frem mot 2030 og Jeg har allerede nevnt Norsk industri sitt ambisiøse veikart for prosessindustrien, og tilsvarende finnes for blant annet sjøfarts-, landbruks-, transport-, og olje- og gassnæringene. Det som ikke finnes er et offentlig veikart for hvordan en region kan utvikle seg til et lavutslippsamfunn. Det er Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner i full gang med å gjøre noe med – med god hjelp fra en rekke bidragsytere. Jeg skal ikke si så mye mer om det, for Ragnhild Hammer skal straks ta over og presentere arbeidet og planene for Klimaveikart Agder. Norges første regionale klimaveikart

8 Takk for oppmerksomheten
Med det vil jeg takke for meg – og hvis noen har noen spørsmål er det bare å gi et tegn.