Fylkesmannen Vest-Agder – Kristiansand kommune

Presentasjon om: "Fylkesmannen Vest-Agder – Kristiansand kommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fylkesmannen Vest-Agder – Kristiansand kommune
Framtidens byer Fylkesmannen Vest-Agder – Kristiansand kommune Foto: Bjørn Wattne Østerhus Framtidens byer – samling 9. – 10. mars 2009 Ørnulf Haraldstad, Fylkesmannen I Vest-Agder

2 AREALPROSJEKTET I KRISTIANSANDSREGIONEN

3 ORGANISERING ATP-utvalget Prosjektgruppe Politisk Administrativt
Landbruk Grønt Næring

4 PROSJEKTGRUPPE 1 representant fra hver kommune
representant fra hver fylkeskommune 1 representant for Fylkesmannen i Aust-Agder 2 representanter for Fylkesmannen i Vest-Agder 1 representant for Statens vegvesen 1 representant for Jernbaneverket Administrativ gruppe som fremmer saker for ATP-utvalget. 1 representant fra hver kommune 1. representant fra hver fylkeskommune 1 representant for Fylkesmannen i Aust-Agder (Petter Utklev) 2 representanter for Fylkesmannen i Vest-Agder (Jørgen og Arne Kjell) 1 representant for Statens vegvesen 1 representant for Jernbaneverket

5 PREMISSER FOR PLANEN Regionen skal kunne motta 50.000 nye innbyggere
Enhetlig på tvers av kommunegrensene, men åpner for Ulik praksis mellom sentrale og perifere deler av regionen Planen vedtas av samtlige kommunestyrer og begge fylketing

6 OVERORDNET MÅL Felles forpliktende arealpolitikk:
bærekraftig utvikling og balansert vekst i Knutepunkt Sørlandet felles overordnet arealplan :

7 Planprosessen Planprogram 2007 Diskusjonsnotat 2008
Konsekvensanalyser Planforslag

8 JORDBRUKSGRUPPE En representant fra hver kommune
En representant fra fylkesmannen i VA og AA Fylkesmennene: fagkunnskap landbruk og kulturlandskap GIS kompetanse i kartleggingsarbeidet Jordbruksgruppa består av en representant fra hver kommune. Jørgen Sæbø har representert fylkesmannen i Vest-Agder og Petter Utklev Fylkesmannen i Aust-Agder. Fylkesmennene har bidratt med fagkunnskap og GIS kompetanse i kartleggingsarbeidet.

9 JORDBRUK Jordbruksarealene i regionen er kategorisert i A, B og C arealer ut i fra arealenes produksjonsevne størrelse og form. Viktige kulturlandskap er sammenstilt basert på kommunenes registreringer. RØD - A-arealer – store arealer som er egnet for kornproduksjon ROSA - B-arealer -er enten store arealer som har for dårlig jordkvalitet til kornproduksjon eller arealer med god jordkvalitet men for små til effektiv drift GUL – C- arealer - er stort sett beiteområder. GRØNN SKRAVUR – Viktige kulturlandskap Når man ser dette kartet ser man hva som betyr noe i en regional målestokk. Dvs. Tangvallsletta, arealene langs Songdalselva, og arealene fra Tveit til Birkeland. Et sentralt diskusjonstema i det videre planarbeidet blir om man skal ta i bruk Kongsgårdjordene og Timenesjordene til utbygging. Også arealene mellom mellom Kristiansand og Vennesla vurderes for utbygging. Spørsmålet er hvor mye vi vinner CO2-messig på å ikke spre utbyggingen opp på heiene. For Birkenes sin del vil prosjektgruppa anbefale at man ikke sprer bebyggelsen nedover langs Tovdalsvassdraget men heller beveger seg mot Lillesand. Dette for å beskytte et sammenhengende jordbruksområde og kulturlandskap og fordi at dette blir den raskeste veien til Kristiansand med ny E18

10 GRØNT-GRUPPE En representant fra hver kommune
En representant fra fylkesmannen i VA og AA Fylkesmennene: fagkunnskap miljø GIS kompetanse i kartleggingsarbeidet Grøntgruppa består av en representant fra hver kommune. Pål Alfred Larsen har representert fylkesmannen i Vest-Agder og Gunnar Lindaas har representert Fylkesmannen i Aust-Agder. Fylkesmennene har bidratt med fagkunnskap og GIS kompetanse i kartleggingsarbeidet.

11 FRILUFTSOMRÅDER Dette utsnittet viser Lillesand og Birkenes.
Friluftsområdene er kun registrert ut fra dagens bruk. MØRK GRØNN – Svært høy bruk LYS GRØNN – Andre viktige friluftsområder BLÅ – Sikrede friluftsområder gjennom for eksempel Skjærgårdsparken. Sammenhenger/forbindelser mellom områder og vurdering av hvilke områder som blir viktig ut i fra fremtidig utbygging vurderes først i planfasen (ikke i kartleggingsfasen)

12 Erfaringer - arealprosjekt
Fylkesmannen er aktiv i kartlegging, fag- og GIS kompetanse Felles forståelse – hva er viktig regionalt? Redusert transport og CO2 utslipp : tradisjonelle arealkonflikter Unngå arealkonflikt : medfører spredt utbygging og økt bilbruk Planprosessen – mulighet for mer helhetlige arealvurderinger Fylkesmannen forventer at planen blir fulgt Utbygging i tråd med overordnet plan!! Grøntgruppa består av en representant fra hver kommune. Pål Alfred Larsen har representert fylkesmannen i Vest-Agder og Gunnar Lindaas har representert Fylkesmannen i Aust-Agder. Fylkesmennene har bidratt med fagkunnskap og GIS kompetanse i kartleggingsarbeidet.

13 KlimaForum Partnerskap: det offentlige, næringsliv og organisasjoner
Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Agder Energi, Elkem Solar, Stiftelsen Miljøfyrtårnet, Norges Idrettsforbund, Grønn Hverdag, Midt-Agder Friluftsråd

14 KlimaForum Mål: klimahensyn i all virksomhet i Kristiansandsregionen
bidra til iverksetting av klimaplaner i regionen Startet av ordfører under FN-dagen i 2007 Foto: Bjørn Wattne Østerhus Framtidens byer – samling 9. – 10. mars 2009

15 Klimaturné -samarbeid
KS, de tre regionrådene i Vest-Agder, Fylkeskommunen, Fylkesmannen klimakunnskap miljømessige og økonomiske fordeler ved økt energieffektivisering og energiomlegging i bygg kommuner, institusjoner og allmennheten Foto: Bjørn Wattne Østerhus Framtidens byer – samling 9. – 10. mars 2009

16 KlimaForum FM har tildelt skjønnsmidler på
kroner til KlimaForum Foto: Bjørn Wattne Østerhus Framtidens byer – samling 9. – 10. mars 2009

17 Skjønnsmidler fra Fylkesmannen
Tildeling FM fra KRD: ordinære skjønnsmidler prosjektskjønn – særskilte utgifter miljø og landbruk Eksempler interkommunale utfordringer: arealprosjektet miljø: langsiktig sikringstrategi for grønntarealer – DN bidra til egenandeler – positivt politisk

18 Kartlegging biologisk mangfold
Kystarealer vil bli prioritert i 2009 Kristiansand Søgne

19 Pilotprosjekt Kristiansandsfjorden
Kostholdsråd Dioksin og PCB bakgrunn for kostholdsråd Utbyggingsprosjekt: Tildekking Hannevika Kristiansandsfjorden har vært ett av Norges mest forurensede fjordområder. Kostholdsrådet: Det er frarådet å spise all fisk og skalldyr (krabber, reker, skjell) fra området innefor yttersiden av Odderøya- Dybingen - Bragdøya og Andøya. Lokalt gitt omsetningsforbud for torsk fanget innenfor Dvergsøya - Flekkerøya skal sløyes før den omsettes. Konsum av torskelever fra samme område frarådes.  Topdalsfjorden, Kristiansand: Konsum av lever fra fisk fanget i Marvika, Torsvika og Kongsgårdbukta frarådes. Dioksin og PCB bakgrunn for kostholdsråd. Utbyggingsprosjekt ga mulighet for oppstart av tildekking Hannevika: Utbygging av ny E18 med løsmasseuttak.

20 Pilotprosjekt – bakgrunn
Pilotprosjekt fra 2002 Ett av fem nasjonale prosjekter Avsluttet offisielt utgangen av 2006 Samarbeid mellom stat, kommune og industri Økonomisk støtte fra Staten Samlet investert kr 140 mill i tiltak på land og i sjø Pilotprosjekt fra 2002: For å få kunnskap nasjonalt om ulike oppryddingsmetoder (forurenset sjøbunn). Tiltaksplan fra Det norske veritas i 2001: Pekte ut problemområder og hvor det må gjøres tiltak. Ett av fem nasjonale prosjekter hvor prosjektet i Kristiansand er det mest omfattende fordi det er utprøvd ulike tiltak på flere forskjellige delområder. Bystyret vedtok i 2002 et ambisjonsnivå om å stanse spredning av miljøgifter fra de mest forurensede arealene. Pilotprosjektet ble avsluttet offisielt ved utgangen av 2006. Samarbeid mellom stat, kommune og industri. Økonomisk støtte fra Staten. Samlet investert kr 140 mill i tiltak på land og i sjø.

21 Pilotprosjekt Koordineringsgruppe
Kommunen: - Havn - Miljøetat - Ingeniørvesen - Eiendom Forsvarsbygg/Skifte Fylkesmannen (leder) Elkem Falconbridge/Xstrata

22 Pilotprosjekt - Metoder
Utprøvde metoder: Sugemudring Grabbmudring Tildekking - madrasser Tildekking - duk og pukk Tildekking - sand Deponering - strandkantdeponi NB! Omfattende tiltak for å stanse tilførsler fra land Utprøvde metoder: Sugemudring Grabbmudring Tildekking m madrasser Tildekking m duk og pukk Tildekking m sand Deponering Omfattende tiltak for å stanse tilførsler fra land Sedimentfokus har gitt økt fokus på reduserte utslipp!

23 Røde stjerner: Tiltak på land er gjennomført
Røde stjerner: Tiltak på land er gjennomført. De små kartene gjengir hva som er gjort av tiltak i sjø: Øverst: Etablering av strandkantdeponi i Kongsgårdbukta som kan ta i mot m3 med masser. Sammen med motfylling utenfor er m2 dekket til. Samtidig er avrenning fra et større tidligere kommunalt deponi stanset ved tetting, og sigevannet går til strandkantdeponiet. Kart 2: Christiansholm småbåthavn er sugemudret: m2. Mudring og utfylling i Gravene ifm. etablering av nytt teater og konserthus. Kristiansand havn: Pir 1: Mudring og tildekking med betongmadrasser før trafikkering av Superspeed. Kart 3 : Tildekking av Hannevika: Hovedprosjektet i Kristiansandsfjorden, og start på pilotprosjektet m2 dekket med minimum 25 cm sand Lavkostprosjekt, tildekking ved fallbunnslekter Gjennomført Finansiert av stat, kommune og bedrift. Mudring og tildekking er gjennomført ved bedriftens kai. Kart 4: Sugemudring i Auglandsbukta småbåthavn: m2. Nå gjennomføres det mudring i Marvika og Torsvika: m2. Samarbeid mellom Forsvaret og kommunen. Sugemudring utenfor dokkporten til Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter planlegges: m2.

24 Pilotprosjekt - veien videre…
Ferdig? Nei. Pilot, koordineringsgruppe Vanndirektivet, fjordgruppe Miljømål: God tilstand for bunnfauna og makroalger. Unntak for havneområdet - definert som sterkt modifisert vannforekomst Revisjon av tiltaksplan, iverksette overvåking, tiltak Samarbeidet i koordineringsgruppa i Pilotprosjektet er videreført gjennom en fjordgruppe i regi av vanndirektivet. Det er satt miljømål for fjorden – som er ute på høring: God tilstand (bunnfauna og makroalger). Unntak for havneområdet (definert som sterkt modifisert vannforekomst). Neste skritt nå er å revidere tiltaksplanen fra 2001 slik at vi får pekt på problemområdene per i dag. Fjordgruppa vil også samarbeide med å få finansiert overvåking av fjorden. Gjennomførte undersøkelser av NIVA i 2006 viser at tilstanden, bunnfaunaen, har blitt mye bedre etter tiltak i Hannevika, og forhåpentligvis vil samarbeidet og gjennomføring av tiltak føre til at fjorden kan karakteriseres som ren en gang i framtida, og forhåpentligvis kan kostholdsrådet også bli fjernet.