DELTAKELSE, TILHØRIGHET OG VENNSKAP - muligheter og utfordringer

Erfaringer fra å arbeide med ungdommer med ulike funksjonsnedsettelser både individuelt og i grupper Mest relevant: Arbeidet med IST-prosjektet, et samarbeidsprosjekt/tiltak mellom 2 videregående skoler i Bodø, Bodø kommune og Habiliteringsteamet for voksne Prosjektet igangsatt av oss i 2007, senere videreført av Bodø kommune for deretter å ha sin forankring i videregående skole. Bakgrunn for prosjektet: Et prosjekt for ungdommer/unge voksne med generelle lærevansker som har store utfordringer i forhold til sin ungdomstid og overgang til et myndig voksenliv Ut fra henvisninger kunne vi se en del felles utfordringer knyttet til Overganger Identitet Tilhørighet Ensomhet

Ungdom i risikosituasjoner – behov for forebygging Sårbarhetsfaktorer: Redsel for å bli oppfattet som annerledes – vil ikke ta imot hjelp Isolasjon og ensomhet - psykiske lidelser, skjevutvikling Mangel på sosial tilhørighet (får ikke sosial trening) Søker til uønskede miljøer (rus, kriminalitet) Lav selvfølelse og lav selvtillit (mangel på å bli bekreftet, mangel på mestringsopplevelser) Mobbing (aggresjonskapende) Passivitet – mangel på deltakelse Ungdom i risikosituasjoner – behov for forebygging Utfordringer knyttet til pasientrollen Behov for å møte ungdommene på en annen måte

Virkemidler i prosjektet Skape møteplass for å bli kjent med andre i samme situasjon (sosialt nettverk). Utfordringer i fht likhet og annerledeshet Temabolker: Økt bevissthet og kunnskap om egen situasjon, muligheter mv. Tanker om egen framtid. Aktivitet (utvikle interesser, opplevelser, mestring) Tilhørighet (Ungdomsgruppa, biljardklubben) Dialog med pårørende Prosjektleder og prosjektmedarbeider

Litt om gruppeprosess 9 ungdommer (2 jenter og 7 gutter – en av guttene falt fra underveis) som møttes en dag annenhver uke Større grad av trygghet etter hvert – og gradvis en litt annen opplevelse av seg selv Bedre selvtillit på noen områder Bedre selvfølelse generelt Opplevelse av tilhørighet Etablering av nye vennskap og bekjentskap Mer aktiv deltakelse i temabolkene Mer uformell samhandling mellom deltakerne etter hvert Bedre kommunikasjon Mer kunnskap Flere tanker om ønsker og behov videre

Utvikling av prosjektet/tiltaket Første fase (2007-2009): Habiliteringsteamet for voksne driver prosjektet i samarbeid med Bodøs 2 videregående skoler og Bodø kommune . Prosjektmidler fra Sosial- og helsedirektoratet. Gruppe med 9 personer Andre fase (2009-2010): Oppfølgingsprosjekt forankret i Bodø kommune. Videreføring av prosjektmidler fra Sosial- og helsedirektoratet. Klare uttalte mål om å skape * en forpliktende samarbeidsmodell mellom kommune, fylkeskommune og spesialisthelsetjeneste * identitets- og nettverkskapende tiltak for ungdom med generelle lærevansker

Utvikling av prosjektet/tiltaket Tredje fase (2010 - ): Forpliktende samarbeidsmodell. (Forankring i samarbeidsgruppe): Videregående skoler: Velger ut elever og gjennomfører temaundervisning. Bodø kommune: Ansvar for gjennomføring av aktiviteter i skoletid Habiliteringsteamet for voksne: Ansvar for foreldremøter

Erfaringer Et stort potensiale i å utvikle samarbeid på tvers av sektorer, men det er sårbart (avhengig av personer, prioriteringer, kontinuitet mv) Utfordring i å få etablert grupper som deltakere identifiserer seg med (ulikhetene må ikke bli for store) Å starte og drive gruppene er ikke spesielt utfordrende, men å avslutte er vanskelig Ungdommene klarer i svært begrenset grad å organisere treff og møtepunkter selv Vennskap utvikler seg og vedlikeholdes så lenge gruppene er i drift Å klare å etablere møtepunkter i fritiden er en stor utfordring (hvem skal ha engasjement nok til å holde ”trykket” oppe?) – Behov for flere fritidsklubber Å klare å nyttiggjøre seg det potensialet som ligger i ulike lag og foreninger en stor utfordring Foreldresamarbeid er viktig Ungdommer tar utfordringer og utvikler interesser når forholdene blir lagt til rette Opplevelse av mestring er en nøkkelfaktor (selvfølelse, selvtillit) Opplæringbehov knyttet til sosial kompetanse, seksualitet, sette egne grenser mv (KIS-materiell)

Identitet og helse Identitet i betydningen å skape seg selv – å bli den man vil være Identitet som summen av våre roller Verdsatte sosiale roller påvirker vårt selvbilde og vår identitet Sosiale nettverks betydning for vår identitet Å være i situasjoner der diagnosen blir uviktig Å få være den man er Å få oppleve noe sammen med de en ønsker å være sammen med Å høre til og ha forankring i et sosialt miljø

Identitet og helse Identitet som en prosess/forløp styrt av behov for å kunne se seg selv som Særegen Verdsatt Sammenhengende (Bylov) Anders Gustavson: Sammenheng mellom Deltakelse Aktivitet Autonomi Tilhørighet Identitet Deltakelse, tilhørighet, fellesskap med andre, identitet, vennskap, helse – alt hører nøye sammen

Oppsummering For mange unge med ulike funksjonsnedsettelser blir ensomhet og isolasjon en stor tilleggsutfordring (økt sårbarhet, fare for skjevutvikling, psykiske lidelser, liten sosial kompetanse mv) Den grunnleggende følelse av ensomhet er knyttet til ikke å bety noe for andre Følelse av verdi er knyttet til å være i fellesskap med andre Å kunne få bekreftelse og tilhørighet gjennom deltakelse Behov for tilrettelegging på mange nivåer Å jobbe med vennskap handler for mange om Oppfølging hjemme Å styrke skolen Å styrke fritiden - kompetanse Noen trenger veiledning underveis (sosial kompetanse, relasjonskompetanse) Og fremfor alt trenger man møteplasser og aktiviteter Noen blir jo forhåpentlig venner og noen kan til og med bli kjærester…

Prosjektrapport www.nlsh.no/habiliteringsteamet ”Felles ansvar for ungdom som sliter” Prosjektrapport KIS-materiell: http://helsekompetanse.no/kis