Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL 25.11.2010 Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. – 26. januar 2010.
Advertisements

Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
Redskapsintegrering i teknisk fagskole Lærerkonferansen på Gjøvik 2010.
Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
Tone B. Rosenberg, Høgskolen i Akershus
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
Etikkutvalg for fagskolen
Om KJEMI og MILJØ fagets plass i norsk ingeniørutdanning.
Ingeniøren 2015 til 2025 Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! En mulig fremtidig ingeniør.
Ingeniørfaglig innføringsemne Evaluering av gjennomføring høsten 2011 ved HiG, HiOF, HiBu, HiVe og UiA Førstelektor Fred Johansen, HiG.
Oppbygning av en nasjonal plan for teknisk fagskole
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
UTDANNINGSTILBUD VED IMT 2010/2011
Hva betyr forkurset for rekruttering til ingeniørutdanning?
Forkurs og Tresemesterordning (TRES) Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark Høgskolelektor Jens Harald Aarnes Førstekonsulent Anne M. Blichfeldt.
Teknologi og forskningslære
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
Velferdsteknologi ved studiested Fredrikstad. En mulig skisse.
Tidligere læreplaner.
Studietilbudet til Høgskolen i Østfold
Presentasjon av Høgskolen i Østfold
Veiledning av studenter
Prosjektarbeid Prosjektarbeid er et deltakerstyrt teamarbeid som skal gjennomføres innenfor en avgrenset tidsperiode - en pedagogisk arbeidsform hvor studenter.
Høgskolen i Vestfold (HiVe) SpørsmålSvarSemester (1.-6.) Eventuelle studieretninger som planlegges innenfor rammen av 2,5 år Oversikt over valgfrie emner.
Arne Tronsmo UU-leder IKBM
Realfag og ingeniørutdanning Visjon: Å bli regional industris første valg som kompetanse- og FoU-samarbeidspartner Helhetlig kunnskapskjede: Næring – Forskning.
Karl Olav Nummedal Avdeling for ingeniørutdanning Høgskolen i Bergen.
Sogn Arena Forventninger til hva samarbeidsavtalen skal bringe. ”Selbu”-seminaret 2011.
1 Kvalitetssikring av Tres og Y-vei - Momenter fra arbeidsgruppe i NRT.
HSH: Status før ny rammeplan Tresemesterordning: 7 uker sommerkurs med grunnleggende matematikk og fysikk. Innleveringsoppgaver underveis. Avsluttende.
Høgskolen i Gjøvik Prodekan for studier – Liv Torjussen Ny rammeplan innført fra august 2011 Fire ingeniørutdanninger: Avdeling for teknologi, økonomi.
Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo Handelsgymnasium Avdelingsleder Einar Guldvog Informasjon om fagvalg ORIENTERING TIL VG2 JANUAR 2010.
FFI-konferanse 12/ K.J.Holmås Rammeplanforslag 2010 Litt tankar om rammeplanen Innspel til FFI/NITO sine høyringsuttalar Utveksla idear til fagplanar.
Kvalitet i ingeniørutdanningen
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
FORUM PRODUKTUTVIKLING OG DESIGN MÅLSETNING Møtested for alle som arbeider med problem- stillinger knyttet til produktutvikling og design Utveksling.
Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid
NY BACHELOR STRUKTUR: HVORDAN LØSE SAMFUNNS DEL AV LØPET FREDAG 26 SEPTEMBER, 2014 Frode Steen.
UiO Realfag Morten Dæhlen, dekan. InformatikkMatematikk Astro- fysikk Fysikk Biofag GeofagKjemiFarmasi Livsvitenskap Jord og rom Materialer og energi.
Forkurs, TRES og Y-veien
MENA programkomite Faglige visjoner sett fra MENA.
Integrert profesjonell kompetanse. Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt Mål: Opplæring i profesjonell kompetanse skal integreres i de regulære.
Idrettsfag. VG1VG2VG3 12 timer per uke felles programfag/ valgfrie programfag (idrettsfag) 17 timer per uke felles programfag/ valgfrie programfag (idrettsfag)
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
1 BACHELORDAGEN 9. april 2014 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse.
Kunnskap for en bedre verden Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland EiT-leder.
Dagens læringsmål: Tar du en master i fysikk vil du delta i prosjekt i den internasjonale forskningsfronten. Gjennom å være en integrert del av en spesialisert.
Fysikk 1 eller Biologi 2 Realfaglig matematikk R1 Kjemi 1 Internasjonal engelsk eller historie og filosofi 1.
Utfordringer for ingeniørutdanningene Hallstein Hemmer Kjemi og materialteknikk Avdeling for teknologi.
Faglig ledelse, hva er det?
Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning
U. Pihl videregående skole
Programområde: Realfag Programfag for Vg 2 og Vg 3
Gjennomføring av tilsynet
Studiedirektør Jan Atle Toska
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
Sivilingeniørprogram i medisinsk teknologi
2-årig masterprogram Energi
Yrkesoffiserer og noe befal for Forsvaret Liten skole
Informasjon - valg av programområde og programfag Bø vgs for VG1 ST
Informasjon om fagvalg til Vg2
Tverrfaglige tema.
Sensorveiledninger på MN
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Utskrift av presentasjonen:

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet

Hva karakteriserer den nye ingeniørutdanningen? Læringsutbyttebeskrivelser iht. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk En større andel realfag er satt opp som programemner Minimumsomfanget av fysikk og kjemi er redusert fra 20 sp til 10 sp, der fordelingen mellom de to er opp til programmene Femte semester gir studentene muligheten til nasjonal og internasjonal mobilitet, og institusjonene muligheten til å lage spesialiseringspakker for egne og andres studenter –Læringsutbyttet må nås i løpet av 2,5 år Liten fleksibilitet i strukturen –Minste emnestørrelse 10 sp –Enkelte emner er knyttet til bestemte semestre Ingeniørfaglig innføringsemne, 1.semester Ingeniørfaglig systememne, 4. eller 6.semester 2

Utdrag av læringsutbyttebeskrivelsene Kunnskap –”inngående kunnskaper innen eget ingeniørfag” –”ingeniørens rolle i samfunnet” –”vitenskaplig metodikk og arbeidsmåte innen ingeniørfaget” Ferdigheter –”evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering” –”kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter” Generell kompetanse –”kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet” 3

Læringsutbyttebeskrivelser for dataingeniør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanningen Rammeplan for ingeniørutdanning Fagplan for dataingeniørstudiet ved AITeL Emnebeskrivelser Forslag fra gruppe (data) oppnevnt av NRT Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 4

Studieprogram: Data. Studieretning: Programvareutvikling (?) ET MULIG FORSLAG Semester 6 Ingeniørfaglig systememne ( inkl. ”Systems engineering” og SCRUM, se lysbilde 8) Bacheloroppgave (inkl. vitensk. metode) Semester 5Valgfrie emner / internasjonalt semester Semester 4Statistikk og økonomi Distribuerte systemer (JavaEE) med datakommunikasjon Programvareutviklings- metodikk (UML og UP), utv.prosjekt eller internasjonalt emne (IP) Semester 3 Matematikk II (diskret matematikk og litt numerikk) Algoritmiske metoder m.m. (sikkerhet, kryptering, etc.) (10 sp) Databaser med web-utvikling (10 sp) Semester 2 Fysikk og kjemi (8 sp elektrisitet og magnetisme, 2 sp kjemi) Datamaskinteknikk og operativsystemer Programmering II (halvparten prosjekt) Semester 1Ingeniørfaglig innføringsemne (se lysbilde 7) Matematikk I (kalkulus og lineær algebra, litt numerikk?) Programmering I (inkl. matematiske anvendelser, f.eks. grafikk) 5

Gruppearbeider høstmøtet 2010 Læringsutbytter på studieprogramnivå –Else, Grethe, Tore B, Ingunn 30sp-pakke innen grafikk, visualisering, etc. –Ali, Jan, Rune, Tomas Matematikken i vår nye ingeniørutdanning –Anette, Hans Jakob, Mildrid 6

Ingeniørfaglig innføringsemne, 1.semester Ingeniørfaglig innføringsemne “er et emne der studentene skal lære ingeniørprofesjonen å kjenne. Emnet skal gjøre studentene kjent med ingeniørers arbeidsområde, arbeidsmåte og konsekvenser av ulike teknologiske løsninger.” Emnet skal bidra til å oppfylle læringsutbytter innen følgende tema –teknologihistorie, miljø, etikk, konsekvenser av teknologi, ingeniørfaglige arbeidsmåter, kritisk litteratursøk, planlegge og gjennomføre prosjekter, skriftlig og muntlig kommunikasjon på norsk og engelsk. Aktuelle arbeidsmåter –Skrive artikler, gjennomføre presentasjoner, gjennomføre prosjekt (lego), bedriftsbesøk, gjesteforelesninger, mm. 7

Ingeniørfaglig systememne, siste semester Ingeniørfaglig systememne ”er et integrert emne med vekt på systemtenkning og ingeniørens arbeid i et tverrfaglig og helhetlig perspektiv. Emnet skal gjøre studentene i stand til å arbeide helhetlig og tverrfaglig.” Foreslår å kjøre emnet intensivt i begynnelsen av siste semester, før bacheloroppgaven starter. Entreprenørskap, ”Systems Engineering” og SCRUM eller lignende. Dette emnet skal bidra til å oppfylle følgende læringsutbytter: –”Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.” –”Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold.” –”Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og et globalt livsløpsperspektiv.” 8