Tiltak og tilrettelegging SEVU-PPT Samling 3 Kirsten M. Bjerkan

Intervensjonsstudier SSV Alle teorier om SSV sier tiltak hjelper, enten slik at barna kan bli vesentlig bedre i forhold til vansken, eller at de kan lære å kompensere for vansken Det er ingen studier som viser at et barn fungerer dårligere språklig etter at tiltak har vært utført enn før de startet (Leonard 2014)

Når man skal undersøke effekt av tiltak, er det viktig å huske på at også barn med vansker utvikler seg og har spontan fremgang Viktig å kunne skille mellom fremgang som skyldes modning, og fremgang som er et resultat av igangsatte tiltak

Randomised Controlled trials Utgjør den sterkeste formen for evidens Strukturert intervensjonsprogram Tilfeldig hvilke barn som er plassert i intervensjonsgruppen og hvilke som er i kontrollgruppen De som skal vurdere barnas fremgang, skal ikke vite hva det ble trent på, og heller ikke hvilken gruppe barnet var i

Imitasjon Logoped/spesialpedagog sier en frase eller setning og barnet blir bedt om å gjenta For at det skal lykkes, er det nødvendig at Barnet blir gjort eksplisitt oppmerksom på hva det skal trenes på Ytringen barnet skal gjenta må ikke overskride barnets kapasitet Ofte blir det stilt spørsmål, og så skal barnet gjenta svaret. Hånddukker brukes ofte for å gjøre det mindre kjedelig

Modellering Barnet får høre en ytring, ofte sagt litt feil, og skal si det som er riktig Ytringen kan bli sagt av en dukke, en PC eller noe annet, og spesialpedagogen hjelper barnet å si det r iktige

Fokusert stimulering Barnet blir ikke bedt spesielt om å legge merke til en bestemt konstruksjon, men bestemte konstruksjoner blir brukt mye i tale til barnet. For å sjekke om barnet har tilegnet seg konstruksjonen, kan man stille spørsmål der det forventes at barnet bruker den aktuelle konstruksjonen i svaret Denne tilnærmingen kan også brukes ved begrepslæring

Utvidelse av barnets ytringer I lek og samtale med barnet vil den voksne utvide barnets ytringer slik at de blir grammatisk riktige Kan også utvide/forandre på dem slik at de inneholder spesielle ord eller konstruksjoner som det skal trenes på Det er vanlig å bruke en kombinasjon av fokusert stimulering og utvidelse

Randomiserte kontrollstudier (RTC) Det finnes ikke så mange publiserte studier som fyller kriteriene for RTC Av studiene som finnes, varierer det hvor stor fremgang tiltakene har gitt Som regel har barna som har fått spesialpedagogisk hjelp vist vesentlig større fremgang enn de som ikke har fått slik hjelp

Gjennomsnittlige endringer i z-skåre på språktester etter 6 måneder hos barn med ekspressive vansker og barn med reseptive vansker, der halvparten i hver gruppe fikk spesialpedagogiske tiltak. Ulike tiltak ble brukt, valgt ut fra barnets vansker (Broomfield og Dodd 2011)

Det er få studier som viser fremgang i grammatisk forståelse En rekke studier viser fremgang ved systematisk jobbing med ekspressive grammatiske ferdigheter Tilnærminger som krever at barnet skal produsere ytringer, ikke bare høre dem, har best effekt Både i forhold til grammatiske strukturer og i forhold til begreper har det større effekt når det som skal læres settes inn i en kontekst enn når hver struktur/begrep læres enkeltvis Det er få studier som viser fremgang i grammatisk forståelse (Leonard 2014)

Begrepslæring Det å forstå innhold og mening i ord er avgjørende for å forstå for å formidle egne tanker og meninger for å huske/lære nye ord

Hva er et begrep? Definisjon av begrep: En mental forestilling eller en idé om noe En enhet man kan tenke noe om Begripe = forstå

Uttrykk – betydning – referanse Uttrykk: Det man hører eller ser. Lydkjede i talespråk, bokstavrekke i skriftspråk, kombinasjon av gester i tegnspråk, symbol(er) i ulike ASK-verktøy osv Betydning: Det vi forstår gjennom å høre/se det språklige uttrykket Referanse: Det vi snakker om når vi bruker et ord, det som ordet setter språklig navn på og viser til i omverdenen utenfor språket

FORM INNHOLD BRUK (Bloom & Lahey 1978) Fonologi Semantikk Morfologi 07.04.2017 Fonologi Morfologi Syntaks Semantikk FORM INNHOLD Pragmatikk BRUK En modell for å dele språket inn i ulike aspekter. Kan være en modell på hvordan TRAS er bygget opp Det røde området handler om språkets innhold og bevissthet – Språkforståelse og Språklig bevissthet i TRAS Det blå området om hvordan vi bruker språket vårt i samspill med andre – Samspill, Kommunikasjon og Oppmerksomhet i TRAS Det grønne området er produksjon av språket – Formsiden – Uttale, Ordproduksjon og Setningsproduksjon i TRAS (Bloom & Lahey 1978)

Ordets form Hvilken ordklasse tilhører ordet? Hvordan bøyes ordet? Hvordan kan ordet brukes i en setning (rent formelt)? Hvordan uttales ordet? Lyder og stavelser i ordet? Hvordan staves ordet? Uregelmessig?

Begrepets innhold Forkunnskaper Hva forbinder du med dette begrepet? Hva mener du det betyr? Utvidelse av elevens kunnskaper Ulike betydninger begrepet kan ha Forklaring av tema knyttet til begrepet

Bruk av begrepet Konnotasjoner Hvilke følelser skaper begrepet? I hvilke sammenhenger/situasjoner passer det å bruke begrepet? Kan det være vanskelig for noen å forstå? Kan noen bli fornærmet/ta seg nær av at begrepet blir brukt?

Betydningsrelasjoner Synonymi Antonymi Homonymi Polysemi Hypero-/hyponymi

Synonymi To eller flere uttrykk har samme betydning Eksempler PC – datamaskin skjønne – forstå løpe – springe sukkertøy – drops

Antonymi To forskjellige uttrykk har motsatt betydning innenfor samme semantiske dimensjon Eksempler stor – liten mørk – lys aktiv – passiv død – levende Absolutte vs relative egenskaper

Homonymi To eller flere betydninger har ett og samme uttrykk Eksempler Tre tall stor vekst med stamme og grener og/eller blader tråkke, gå stikke tråd inn i nåløye Lønn En type tre Gasje/betaling/annen påskjønnelse Kar beholder mann

Homonymi, forts. Homofoni – homonymi bare på lydplanet, ikke i skrift Eksempel vært – verdt – vert – hvert Homografi – homonymi bare i skrift, ikke i tale <kost> Vi har kost oss i hele dag Månedsleien inkluderer kost og losji Du skal få kost og brett så du kan feie gulvet

Hyponymi Referansen til et ord inngår i referansen til et annet ord

hund setter puddel engelsk setter irsk setter Gordon setter kongepuddel dvergpuddel mellompuddel toy puddel

Grammatikk Mange barn med spesialpedagogiske behov har spesielle vansker med grammatikken i språket De kan ha vansker med dette også på sitt eget morsmål De har behov for at det jobbes målrettet og strukturert med grammatikk

Grammatikk, forts Arbeid med grammatikk må inneholde Morfologi – bøying av substantiv, verb og adjektiv, utstrakt bruk av innfyllingsoppgaver og tekstproduksjon der dette er i fokus Syntaks – produksjon av ulike setningstyper, bruk av setningspuslespill og produksjon av ulike typer tekster (fortellende tekst, samtale osv) Der det er mulig bør arbeidet knyttes opp mot lignende konstruksjoner på morsmålet

Ny bok om grammatikk Marianne Lind og Kristian Emil Kristoffersen. 2014. Når språket svikter. Grammatikk i et klinisk perspektiv. Oslo: Novus forlag Oppgaver til Når språket svikter http://www.hf.uio.no/iln/tjenester/kunnskap/sprak/sprakvansker/data/Oppgaver%20til%20N%C3%A5r%20spr%C3%A5ket%20svikter%20(2014)/

Strukturert begrepsarbeid i førskolealder – i en kommune Intervensjonsstudie utført av Unni Espenakk, Merethe Mørk og Ernst Ottem, Statped sørøst, avd språk/tale Det informeres om prosjektet Lysbildene legges ikke ut

Noen nyttige app’er (eksempler) Uttale: Speech Articulation Språk/begreper: My Playhome Skriving: Skoleskrift, Les HD, Ordlek XL, Into Words, Book Creator Tankekart: iThoughts, Inspiration Tegneserie/film: Strip Design, Puppet Pals, Toontastic, iMovie