Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU

St. Meld. 18. Kunnskapsdepartementet presenterer i St.meld. 18 (2010/2011) tre utdanningspolitiske mål for barn og unge i barnehage og grunnopplæring. I målene ses læringsmiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning i sammenheng: skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering i spesialundervisningen

St.meld. 18 presenterer forventninger til PP- tjenesten: PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særlige behov. PP-tjenesten skal arbeid forebyggende og mer systemrettet ved å gi råd og veiledning tilknyttet blant annet pedagogisk ledelse, læringsmiljøet og didaktiske spørsmål PP-tjenesten skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole ved å bidra til pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig når problemer oppdages eller avdekkes.

Systemisk samarbeid Det faglige samarbeidet knyttet til barn og elever bør vektlegge et systemisk perspektiv. Arbeidsformen for samarbeidet definerer ikke i seg selv om samarbeidet er primært systemisk eller kausalt. Men, rammene for samarbeidet vil ha stor påvirkning på innholdet i samarbeidet. Evalueringer viser at sakkyndighetsarbeid vektlegger individuelle årsaksforklaringer, men viser også eksempler på vektlegging av systemisk perspektiv. Evalueringer viser at ”systemrettet arbeid” i varierende grad vektlegger et systemisk perspektiv.

Fra NPM til Capacity Building – et nytt paradigme i utvikling og ledelse i utdanningssektoren Inspirert av de bemerkelsesverdige resultatene av utviklingsprogrammet K-12 i provinsen Ontario i Canada Partnerskap / samarbeid Realistiske felles mål Kapasitetsbygging i organisasjonen Variert læring Samarbeid med forskningsfeltet Evidensbasert kunnskap framfor tro Resultatorientert / resultatinformert (Qvortrup, Fullan, Levin) SePU, Lars Arild Myhr

Utvikle pp-tjenesten internt og eksternt Utvikling av pp-tjenesten sin rolle i lokal kapasitetsbygging  Lokal nettverks- og relasjonsbygging  Skape handlingsrom for systemarbeid  Samarbeidsavtaler Utvikling av kvaliteten i PP-tjenesten  Bygge kompetanse i tjenesten  Oppfølging av praksis

Et mulig dilemma? Systemrettet arbeid med utgangspunkt i PP-tjenestens programmer og ideer… eller barnehagens, skolenes eller kommunens plan for kompetanseutvikling.

Utvikling av samarbeid med PP-tjenesten: Initieringsfase  Avklaringer med skoleeier og lokal barnehagemyndighet, ryggdekning og støtte.  PPT som deltager og evt ressurs i kommunens generelle satsinger, skape felles referanser.  Bygge relasjoner mellom barnehage / skole og PP- tjenesten  Gjøre avtaler om samarbeid.

Mål for et utviklingsarbeid Det skal realiseres en pedagogisk praksis som gir et bedre læringsutbytte for alle elever i kommunen. Det er et særlig fokus på skolenes arbeid med å fremme elevenes grunnleggende ferdigheter. Skoleeier, skoleledere og lærere ved alle skolene skal ha en grunnleggende resultatorientert kultur og kompetanse i å analysere kompetanse for å forbedre kvalitet og læringsutbytte. Det skal eksistere et nært samarbeid mellom skoleeier og skolene, mellom skoleledere og lærere, mellom lærere og ikke minst mellom skolene.

Tre tiltaksområder Et kvalitetssikringssystem for pedagogisk praksis og elevenes læringsutbytte  Måler viktige faktorer i læringsmiljøet Skolebasert kompetanseutvikling for skoleledere, lærere og pp- tjenesten.  Felles referanser og felles målsetting Kvalitetssikring av spesialundervisningen.  Ivareta prinsipper for god undervisning

Oppgave Hvordan arbeider dere for å skape handlingsrom for systemrettet arbeid?  Forankring og eierskap i kommunal ledelse  Samarbeid med ledelse i barnehage og skole  Nettverksarbeid  Deltagelse i kompetanseutvikling Hvordan vil dere arbeide for å skape langsiktighet i pp-tjenestens systemrettede arbeid?

Lederrollen i skolen Qvortrup (2010): Ledelse i skolen bør være undervisningsorientert, det vil si at lederne bør fokusere på lærernes undervisningspraksis og utvikling av denne. Hattie (2009): Skoleledernes formative evaluering av læreres undervisningspraksis er en faktor som har meget stor effekt på elevenes læringsutbytte. Persson (2011) og Qvortrup (2010): Pedagogiske problemstillinger er svært komplekse og at lærerne må kunne gjøre selvstendige analyser av opplæringssituasjonen. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Dette viser at lederen må… Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Instructional leadership, oppgaver. Robinson & Timperley 2007, Robinson Etablere mål og forventinger, sørge for tilstrekkelig konsensus  Mål kan godt lages på ledernivå, så lenge…  de er klart forstått og vurdert til å være viktig av lærerne Ta ansvar for allokering av ressurser  Styr ressurser mot målene  Riktig folk på riktig oppgave  Viktigere med styring av ressurser enn innhenting av ressurser Gi formativ og summativ feedback  Engage in constructive problem talk Støtte og delta i lærernes etterutdanning og utvikling  Fokuser forholdet mellom undervisning – læring / trivsel Ta ansvar for å redusere ytre støy og etablere langsiktig og støttende læringsmiljø for lærere  Utvikle normer for kollektivt ansvar for elevenes læring og trivsel

Kompetanseutvikling i PP-tjenesten i systemrettet arbeid er blant annet… Utvikling av PPTs kompetanse om læring og utvikling, læringsmiljø. Utvikling av PPTs kompetanse om utvikling av kompetanse i barnehage og skole. Utvikling av kompetanse i samarbeid. Hvilke områder har jeg behov for å videreutvikle? Kompetanseutvikling i PP-tjenesten og utvikling av praksis er to sider av samme sak, og må gå parallellt.

Hva mener man med utvikling av pedagogisk praksis? «Summen av systematiske og felles anstrengelser, som er rettet mot å optimalisere praksis» Horster og Rolff (2001, s. 58) Utvikling av kompetanse er å utvikle sine  kunnskaper,  ferdigheter og  holdninger… sammen med sine kolleger «Du kan bli kvalifisert alene, men kompetent blir man sammen med andre»

Organisatorisk læring: Bredde og dybde (Qvortrup 2010) 17 Bredde: Fra individuell til kollektiv læring Dybde: Kunnskaps- og læringsnivåer

Kollektive betingelser Individuelle betingelser