1 1 I Bransjeeksempel Bygg og Anleggsnæringen Rådgiversamling Magnus Barfot 22. januar 2008 v/direktør Tommy Johansen EBA - Vestenfjelske avdeling (Hordaland og Sogn & Fjordane)

2 2 Hva er EBA? Bransjeforening for entreprenørbedrifter –Tilsluttet BNL og NHO –52 medlemsbedrifter med ca ansatte i Hordaland og Sogn & Fjordane –Medlemsbedriftenes omsetning 6,8 mrd. NOK i 2006

3 3 Hva er EBA? Informasjon til skoler og andre offentlige samarbeidspartnere Sikre rekruttering til bygg- og anleggsfagene Opplæringskontor i bygg- og anleggsteknikk –Oppfølging av over 200 lærlinger i medlemsbedriftene –Veileder bedriftene knyttet til gode opplæringsløp

4 4 Hovedfokus for EBA Næringspolitikk –Tett kontakt med byggherrer –Fokus på rammevilkår –Synliggjøre den skapende og medspillende entreprenør Rekruttering og opplæring –Sikre tilstrekkelig tilgang på faglærtarbeidskraft –Rekruttere gjennom aktiv oppfølging av videregående skoler (BYGGOPP) –Kvalitetssikre opplæring i bedrift (BYGGOPP) –Pådriver over for skolen knyttet til innhold og kvalitet i opplæringen (BYGGOPP) –Jobbe for høy kvalitet i TAF- ordning

5 5 Hovedfokus for EBA Etikk og omdømme –Gi et ”riktig” bilde av næringen –Jobbe for lover og regler som hindrer useriøse aktører Medlemsservice –Opplæringstilbud med relevans og kvalitet –Kompetanseheving for å betjene større deler av verdikjeden i prosjektgjennomføringen –Være oppdatert på myndighetskrav, lover og forskrifter –Øke medlemstilgang fra kvalitetsbedrifter gjennom synlighet, godt omdømme og gode tilbud til medlemsbedriftene

6 6 Medlemsbedrifter Lokale entreprenørerRiks entreprenører

7 7 Fakta om næringen BI- professor Torger Reve har ledet kartlegging av næringen –mener at byggenæringen er dobbelt så stor som tidligere oversikter gir inntrykk av (inkl. byggevareind., byggevareh. og eiendomsnæringen) –dette innebærer at hver tredje norske bedrift byggenæringen –en av de største og mest vekstkraftige næringer (oljenæringen større) –næringen blir stemoderlig behandlet, sees på som støttenæring, ikke anseelse som olje, shipping og industri –det offentlige forventer at næringen stiller opp når det skal bygges, i nedgangstider skal den klare seg selv –med litt mer planlegging vil offentlige utbyggere få både billiger bygg og en stabil og livskraftig næring –Bedriftene har taklet økt pågang, med nye etableringer, import av arbeidskraft, osv. rimer lite med et tradisjonelt, traust image

8 8 Fakta om byggenæringen Norges største næring regnet i antall bedrifter Norges nest største næring regnet i verdiskaping Norges nest største næring regnet i sysselsetting Norges tredje største næring regnet i omsetning

9 9 Byggenæringen i nøkkeltallsperspektiv 210 MRD. NOK omsetning Over ansatte Over foretak Nær personer jobber i det utførende leddet, mer enn fra utlandet, i hovedsak fra Polen. Gjennomsnittsalderen for fagarbeider er like under 40, for ingeniører er snittalderen passert 50 år

10 Tilbudsstruktur og innplassering av fag

11 Hva legger bedriftene vekt på ? Alle fag må være bestått for å få Fag-/Svennebrev KOMPETANSEBEVIS fra videregående skole vil bli vurdert. Fravær Negativt med stryk Hvis ikke bestått VG1 eller VG2 innen et år, etter opprettelse av lærekontrakt, mister lærlingen fradraget

12 OBS! Ikke rett på læreplass i bedrift. Hva legger bedriftene vekt på ? Søknad om lære Holde arbeidstiden Interesse for faget Initiativ Samarbeid Faglig forståelse Orden og oppførsel

13 Hva legger bedriftene vekt på ? Det er bedriften som selv bestemmer hvem de vil ta inn som lærling. Lærlingen er ansatt i bedriften med de rettigheter og plikter, som de fører med seg. Arbeidsoppgavene skal følge læreplanen for det faget du har valgt. Å satse på lærlinger er å satse på fremtiden!

14 Må ha god kontakt med kunder og leverandører Hva kreves av lærlingen ? Den som har både teoretiske og praktiske interesser og kunnskaper blir den flinkeste Må følge bedriftens arbeidsrutiner Evne til å jobbe selvstendig og kunne planlegge arbeidet Være aktiv i opplæringen Ta initiativ og være kreativ – viktig å bli en god problemløser Må være kvalitetsbevisst Må kunne tegne, lese og forstå bygningstegninger Gode materialkunnskaper og bruken av disse

15 FAG-SVENNEBREV Mester utdannelse Teknisk fagskole (2 år) Forkurs for Ingeniørhøgskole (1 år) Ingeniørhøgskole (3 år) Universitet (5 år)

16 I hvilken grad mener du at fylkeskommunen/kommunen/skolen bidrar til å synliggjøre byggfagene overfor barn/ungdom? 1I svært liten grad 2I liten grad 3I stor grad 4I svært stor grad 5Vet ikke

17 I hvilken grad får din bedrift det antallet lærlinger som dere har behov for? 1I svært liten grad 2I liten grad 3I stor grad 4I svært stor grad 5Vet ikke

18 I hvilken grad opplever du at kunnskapsnivået hos disse lærlingene er tilstrekkelig høyt? 1I svært liten grad 2I liten grad 3I stor grad 4I svært stor grad 5Vet ikke

19 Undersøkelse om lærlingers kompetanse Fakta: 40% av bedriftene i undersøkelsen, uttført i forbindelse med Næringsbarometeret, mener at lærlingene i liten eller i svært liten grad har jobbrelatert kunnskap på nivå med det man kan forvente. –45% i bygg- og anleggsnæringen –42% i industrien Nøkkelord: Fagkunnskap Holdninger (sosial kompetanse)

20 Undersøkelse om lærlingers kompetanse Hva er galt? For dårlig råd- og veiledning i grunnskolen – ungdommen vet lite om både det de velger og det de velger bort. For lite praktisk og relevant undervisning på videregående skole. Rutiner og regler på skolen er ikke konsistent med rutiner og regler på arbeidsplassen. Lærerne er for lite oppdatert i forhold til nye tekniske løsninger og produksjonsmetoder i bedriftene.

21 Undersøkelse om lærlingers kompetanse Hvorfor er det slik? For stort innslag av ”akademia”, for lite vekt på praktisk kompetanse i forhold til fagopplæringen (sentral styrt). Manglende utstyr og kompetanse på skolen. Manglende samarbeid mellom skole og næringsliv. Vi driver ”virkelig” teamarbeid – mer synlig om man fungerer/ikke fungerer i vår bransje. –Samfunnsutviklingen går i retning av individualisering og valgfrihet –Stram regi på byggeplassen er en stor overgang for mange.

22 Undersøkelse om lærlingers kompetanse Hva kan gjøres? Svært positivt at man styrker Senter for yrkesrettleiing i Hordaland – en grunnleggende forutsetning for bedre fagopplæring er at grunnskoleelevene gjør de rette valgene. Næringen Jobbe for bedre omdømme. Gi relevant og god info. slik at vi kan konkurrere med andre fag om de beste kandidatene. Erkjenne at man må ta større ansvar, for den faglige og den holdningsmessige kompetansen. Overgangen er stor fra skole til ”byggeplass”, dette krever en viss tålmodighet slik at man får anledning til å tilpasse seg (vi har ingen ”trykktank” slik som dykkerne).

23 Undersøkelse om lærlingers kompetanse Grunnskolen Styrke råd- og veiledningstjenesten Styrke båndene mellom skole og næringsliv Bruke konkrete utfordringer i næringslivet som integrert del av undervisningen (matematikk, samfunnsfag, m.m.). Jfr. ”Gode sirklar” på Sotra som er opptatt av ”Praksisnær undervisning” Videregående skole Tilstrebe å tilpasse seg faglige krav og struktur i arbeidslivet. I større grad kombinere skole og praksis i bedrift. Dette gjøres bla. i Danmark der man i tillegg har svært relevante undervisningsmiljøer på skolen.

24 Undersøkelse om lærlingers kompetanse Vi er usikker på om kunnskapsløftet er et steg i riktig retning ser man på tilbakemeldingen i denne undersøkelsen. Med ytterligere mindre fokus på ”spissing” av utdanningsløpene legges mer ansvar over på bedriftene.

25 Arbeidsgiverens drøm er fra landet (Fra BT ) Unge fra landet og aller helst fra gård, er spesielt ettertraktet i deler av arbeidslivet. De har sett en hammer før og spiser ikke boller og cola til frokost. - Også i industrien og i olje- og maritim virksomhet ser mange arbeidsgivere det som et pluss å være fra landet og aller helst fra gård, hevder direktør for rekrutteringsselskapet Jobzone i Bergen, Reidar Bøen. - Jeg tror at bakgrunnen fra gård har vært med på å gjøre han veldig selvstendig, sier basen og sjefen hans i Skanska, Arne Fromreide. - Det er faktisk et stort problem for mange unge som starter i arbeidslivet i dag. Men de fra gård er som regel vant med å begynne arbeidsdagen tidlig, sier Johansen.

26 Nordmenn vil ikke jobbe ute (Fra BT ) - Jeg tror ikke så mange på videregående aner hva en forskalingssnekker er for noe, sier Dag Sigve. - Jeg begynte faktisk i dette yrket for å slippe å jobbe ute, sier Arne Skiftesvik som eier og driver Artic (reklamebyrå). - Det var rett og slett for j...lig de tre første månedene. Men når jeg var kommet gjennom den peroden, gikk det mye bedre, sier Hestnes. - Overgangen fra videregående skole til praktisk arbeid utendørs var bare helt fryktelig, ingen på skolen forberedte oss på en slik overgang.

27 Mangel på arbeidskraft – utdanningspolitiske utfordringer Viktig at ungdom får ”balansert” informasjon om ulike yrker og utdanningsveier. –Ikke bare ha fokus på ”hotte” trendyrker. –Viktig at den enkelte finner ”sin plass”. –Hindrer feilvalg og frafall Tett samarbeid skole næringsliv må følges opp og innarbeides som metode i læreplaner. –Bruk av konkrete problemstillinger forenkler læring som igjen fører til høyere kunnskapsnivå Videregående skole må ha tilstrekkelig utstyr for å undervise i ulike fagretninger (en ytterligere utfordring etter Kunnskapsløftet)

28 Eksempler på ”nye” måter å tenke på ”Gode Sirklar” Senter for yrkesrettleiing TAF- ordningen Programfag til fag

29 Byggebransjen En attraktiv arbeidsplass Målsettingen med byggeskolen er å: – Gi barn en morsom og utviklende sommeruke – Øke kunnskap og interesse for byggebransjen, teknikk- og realfag – Vise viktigheten av å ta hensyn til miljøet

30 Spennende aktiviteter hver dag. - Bygging - med kyndig veiledning

31 Fagopplæring i Danmark

32 Fagopplæring i Danmark

33