Eller: hvem skal bygge landet? Gode valg i utdanningssystemet

«Gå på skolen så lenge du kan, vil du love meg det?»

«Håndverkerbulen»

73 prosent av unge under 30 år mener bygg- og anleggsfagutdanning har lav status. Samtidig sier 9 av 10 at de ser på yrker innenfor bygg- og anleggsfag som viktige og samfunnsnyttige. 66 prosent av de spurte i undersøkelsen mener bruk av billig utenlandsk arbeidskraft er en viktig årsak til at søkertallene til bygg- og anleggsfagene daler.

12

Biblioteket brenner!

mindre produksjon – mer administrasjon 2004 – 66 % håndverkere – 19 % ledelse/administrasjon 2012 – 61 % håndverkere – 22 % ledelse/administrasjon mer byggefeil – eller mer tilsyn og kontroll «prosjekterte» byggefeil blir ofte oppdaget og rettet av håndverkerne om de har nødvendig kompetanse og det finnes bedriftskultur for det lite utvikling og innovasjon mindre medarbeiderdrevet innovasjon uten produksjonsarbeidere med kunnskap og engasjement 14

Debatten begynner ofte feil sted: Ikke begynn med hvordan vi skal få ned frafallet, spør heller hvordan vi kan skape en bedre utdanning! Yrkesutdanning er ikke et sosialt tiltak eller en trussel mot skoletrøtt ungdom! Må gjøre det attraktivt for flere, også de teoristerke – men ikke ved å fokusere på «fluktveier»: Også praksissterke skal ha muligheter for lange, gode og grundige utdanningsløp. Om vi skal vise at det er en fremtid i bransjen må den vise at det satses på kompetanse og kunnskap – begynn med de som er der! Praksiskandidatløft, også for utenlandske arbeidere.

Markedet trenger styring: Vi må tvinge bransjen til å skifte fokus, etterspørre kompetanse og kvalitet fremfor laveste timekostnad. Vil være kostnadsdempende! Det offentlige må stille krav: Maks to ledd under hovedentreprenør Lærlinger på prosjektet, og en høy andel fast ansatte fagarbeidere (Statens Vegvesen: 25%, vurderer økning) Krav til kompetanse – ikke bare i prosjektledelse, men også i produksjonen! 17

Å kunnskape Alternativt statsbudsjett: 315 millioner kroner på lærlinger og fagkompetanse. – likebehandle yrkesfag og studieforberedende løp økonomisk, ved at lærlingtilskuddet heves til samme nivå som kostnaden av en plass på studiespesialiserende. Økning av lærlingtilskuddet til 160 millioner kroner. – innføre en utstyrspakke på 100 millioner kroner til fagutdanningene på de videregående skolene, slik at de kan oppgradere og kjøpe nytt utstyr. Satsingen skal følges opp årene som kommer, er bare begynnelsen på et løft. – formidle allmennfag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer mer yrkesrettet. For at lærerne skal ha oppdatert kunnskap om det aktuelle yrket de skal undervise i foreslår Arbeiderpartiet en satsing på hospiteringsordninger og relevante etter- og videreutdanningstilbud for yrkesfaglærere. 50 millioner kroner.