Maritim strategi - ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter maritim kompetanse 17. September 2014 Ove Trellevik. Maritimpolitisk talsmann. Næringskomiteen.

Utfordring Etterspørsel etter lærlingeplass øker grunnet økte elevkull Rederi har utfordringer med å tilby praksis plasser Dette viser en ubalanse mellom næringene sitt behov og skolepolitiske ambisjoner Sundvollen – erklæringen: Styrke den maritime utdanningen!

Ny maritim strategi 1.Blå vekst 2. Internasjonale rammevilkår 3. Kompetanse og utdanning 4.Forsking, utvikling og innovasjon 5.Miljø 6.Sjøfartsadministrasjon og forenkling 7.Fartsområdeutvalget 8.Nordområdene

3. Kompetanse og utdanning Rapport: Maritim utdanning for sjøbaserte yrker Maritimt Forum - rapport mai Punktene blir vurdert i strategien MARKOM tiltak i universitet- og høyskolesektoren 22 tiltak i fagskolesektoren Sikrer bedre kvalitet på forsking og utdanning i de maritime profesjonsutdanningene.

Videreutvikling av høyere maritim utdanning Sees i lys av: Ny maritim strategi Langtidsplanen for forsking og utdanning (høst 2014) Nytt finansieringssystem (rapport 2014/2015) Strukturmelding for høyere utdanning Horisont2020

Videreutvikling av maritime fagskoler Utdanner 70% av de norske dekks- og maskinoffiserene. 14 fagskoler gir denne utdanningen. MARKOM 2020 omfatter også fagskoler. Det er en målsetting å utvikle nærmere samarbeid mellom høyere utdanning og fagskoler. NOU om fagskoler er under utarbeiding – Ny finansieringsmodell (ultimo 2014)

Videreutvikling av maritim grunnutdanning 21 gir undervisning i maritime fag. Maritimt forum har i sin rapport påpekt utfordringer: Oppdaterte lærebøker Tilgang til lærerkrefter Praksis og læreplasser FAFO rapport 2012 Personer med praktisk og operasjonell erfaring fra sjøen har stor betydning for å dekke behovet for kompetanse og arbeidskraft frem mot 2020, og at ansatte med erfaring fra sjø har en kompetanse som landbasert maritime bedrifter er avhengig av for å drive/utvikle bedriften. Maritim næring gir over arbeidsplasser og over 160 milliarder i verdiskaping.

Ny maritim strategi 1.Blå vekst 2. Internasjonale rammevilkår 3. Kompetanse og utdanning 4.Forsking, utvikling og innovasjon 5.Miljø 6.Sjøfartsadministrasjon og forenkling 7.Fartsområdeutvalget 8.Nordområdene

Fartsområdeutvalget Kystfart Oppmyking NIS-skip som driver hovedsakelig internasjonalt men som går mellom norske havner -> Dagens begrensede refusjonsordning Taket for NOR skip i kystfart avvikles.

Forts. Fartsområdeutvalget Offshore Åpne for spesialiserte konstruksjonsskip i NIS -> lik dagens ordning for nettolønn i NOR. Krav 12 norske stillinger om bord, hvorav minimum 4 er opplæringsstillinger.

Forts. fartsområdeutvalget Utenriksferger (Ett rederi igjen i NOR-> utflagging ville vært løsningen) Tilgang til NIS for fartøy som anløper havner utenfor Norden. -> nettolønn minst lik dagens nettolønn i NIS. NOR registrerte passasjerferger -> taket i NOR fjernes.

Fiskeri Innføring av lærlingekvoter Videreføring av rekrutteringskvoter Sertifikat givende fartstid på de minste fartøyene?

Konklusjon Ny maritim strategi: Skal bidra til vekst og utvikling i den maritime næringen! 3.Kompetanse og Utdanning Optimalisere utdanning «rett utdanning på rett plass i rett omfang» 7.Fartsområde utvalget Hindre utflagging Legge til rette for hjemflagging og flere opplæringstillinger Fiskeri satsing Lærlingekvote, Rekrutteringskvoter. -> Styrker norske arbeidsplasser og gir rom for flere opplæringsplasser