Utfordringer i utredning og behandling av ROP- lidelser: Fokus på rus og psykose Harald Aasen Seksjonsleder Ruspol Psykologspesialist Lovisenberg DPS.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Utprøving og evaluering av psykoedukativ flere-familiegruppe for personer med kombinert psykisk lidelse og rusproblemer Et samarbeidsprosjekt mellom Allmennpsykiatrisk.
Advertisements

Informasjon og fagdag for 1.linjetjenesten 10 sept. 2013
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Hva er psykisk utviklingshemming?
Demens hos personer med utviklingshemming
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Avdeling for førstegangspsykoser (AFP), Ullevål universitetssykehus
Psykiske utfordringer ved MS
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Mestring og forebygging av depresjon
ved Nidaros DPS, rehabiliteringsseksjonen
Fagdag Vestmo Behandlingssenter
Mestring og forebygging av depresjon
SKOLEVEGRING Veileder i skolevegringsproblematikk
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Lansert 13. mars 2012
Depresjon og rusmiddelproblemer
Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål
RUS – MER ENN BARE ”ØDELAGTE” NARKOMANE OG GAMLE ALKOHOLIKERE
Dobbeltdiagnoseprosjekt
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Status for Nettverket i 2005 Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus.
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Myrsæter bo- og rehabiliteringssenter
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
Forebygging av psykiske lidelser i miljøarbeid
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Kartleggingsverktøyene DASH-II/ADD og Reiss Screen
ICD – 10 F00-09: Organiske psykiske lidelser F10-19: Rusmisbruk
Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:
En retrospektiv journalstudie
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Ken Hagen Olsen Psykologspesialist
Forekomst, årsak og forløp - personer med ROP-lidelser
Forekomst, årsak og forløp - personer med ROP-lidelser
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Rådhuset 05. og 07.mai ”Tverrfaglig spesialisert rusbehandling” - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten.
Emosjon, spenning, stress
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør.
HJELP MEG – DET HASTER! Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS.
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL Andre møte Foto og ill.: dreamstime.com istockphoto.com...et samarbeid mellom Blå Kors,
Fremtidens tjenester – et skapende blikk inn i glasskulen God samhandling barn og unge – Nettverk i Agder. Tirsdag 25. august 2015 Av Anders Johan W. Andersen.
Kan scoringsverktøy brukes som mål på vellykket behandling? Landskonferansen NSFLPS 22. mai 2008 Avd.sjef/avd.overlege Marit Bjartveit Krüger AVDELING.
Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
BPSD – Belastning for personalet Mirka Kraus Spesialist i klinisk psykologi Ullevål sykehus.
Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV og TSB) Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Fra prodromalfase til risikotilstander
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Introduksjonsdag for nyansatte
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL
Flytskjema – Kartlegging av pasienter ved LAR Helse Stavanger
FORELDREKURS FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE SOM SPILLER DATASPILL
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Bruk av kasusformulering i kartlegging av gravide i BUP Hege Syversen Smerud, Akershus Universitetssykehus, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk,
Tidlig innsats og utfordrende atferd
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

Utfordringer i utredning og behandling av ROP- lidelser: Fokus på rus og psykose Harald Aasen Seksjonsleder Ruspol Psykologspesialist Lovisenberg DPS

Utfordringer i utredning og behandling av ROP- lidelser: Fokus på rus og psykose Høy komorbiditet – sameksistens – psykose og rus: 50% prevalens rusavh. i populasjon med schizofrenipasienter Høy andel av akuttinnlagte pasienter på akuttpsyk. avd. med psykose har forutgående rusmisbruk og/eller avhengighet Studier av omfang rusmisbruk ved førstegangspsykose: Undersøkelser viser fra 21- 74% Uttrykk for en årsakssammenheng? I så fall, i hvilken retning? Eller finnes det andre variabler som påvirker?

Utfordringer i utredning og behandling av ROP- lidelser: Fokus på rus og psykose X

Rus og psykose Utfordring i forskning på gruppenivå: Rus er en høyfrekvent tilstand og psykoselidelser er en relativt lavfrekvent tilstand Utfordring i kliniske vurderinger: Psykoser vurdert som et kontinuum

Rus og psykose Psykoser forstått som et kontinuum – glidende overgang; fra: til: … fullstendig psykotisk gjennombrudd med omfattende persepsjonsforstyrrelser, bisarre vrangforstyrrelser, forstyrret atferd og betydelig funksjonsfall relative vage og avgrensede realitetsbrister og fokuserte hallusinatoriske opplevelser ledsaget av lite subjektivt ubehag og angst..

Psykose og rus Rus Psykose Selvmedisineringshypotesen: Rus brukt som symptomdemper på primær psykoselidelse

Rus og psykose Rus Psykose Rus som kamuflerer primær psykotisk tilstand: Rus Psykose 7

Rus og psykose Psykose Rus Rus og psykose som to uavhengige tilstander som eksisterer samtidig: Psykose Rus 8

Rus og psykose Rus Psykose Felles sårbarhetsmodell: Felles sårbarhetsfaktorer for rusavhengighet og psykoselidelse som to tilstander og som påvirker hverandre gjensidig negativt

Rus og psykose Rus Psykose Rus som årsak til psykotisk tilstand: Rusutløste psykoser

Rus og psykose Rusmidler: Alkohol, benzodiasepiner, GHB og opioider: Sjelden direkte psykoseutløsende med unntak av abstinensfaser (for eksempel delir) Opiater og benzodiasepiner (og andre medikamenter) kan være psykosedempende på kort sikt.

Rus og psykose Rusmidler: Cannabis: Omfang bruk i enkelte aldersgrupper – opp mot 20% Veldig få av disse utvikler psykosesymptomer/lidelse, men noen gjør det.. (undersøkelse indikerer ca 8% av schizofrenitilfellene) Økt risiko forbundet med høyfrekvent bruk og allerede eksisterende sårbarhet Effekt av cannabisrus kan ’herme’ negative symptomer på SZ; økende isolasjonstendens, passivitet og nedstemthet. Nedsatt kognitiv funksjon kan senke psykoseterskel Økt angst/aktivering kan disponere for paranoide tilstander

Rus og psykose Rusmidler : Sentralstimulerende stoffer: Amfetamin/metamfetamin etc. Sterk psykoaktiv effekt; økt grad av våkenhet og aktivering Ikke uvanlig med psykotiske symptomer av ulik type, varighet og intensitet Omfatter sansebedrag, illusjoner, hallusinasjoner med ledsagende angst og panikkfølelse Abstinensfase kan preges av angst og depressivitet

Rus og psykose Teorier om hvordan rus forårsaker psykose: Øker sensitivisering for psykose, påvirker samme nevrobiologiske strukturer knyttet til motivasjon/belønning/kognisjon – samme sårbarhet Senker psykoseterskel; jf. psykose på et kontinuum Mangel på mestring/innsikt i de aktuelle psykotiske symptomene Og: indirekte faktor, gjennom en moderator:

Rus og psykose Rus Psykose Stress, lite søvn, nedsatt kognisjon, marginalisering, kriminalitet, UFB, ernæring, etc..

Rus og psykose Rusutløst psykose (F1x.5x, ICD-10): Psykosesymptomer oppstått under eller innen 2 uker etter opphør rus; varighet over 48 t., avtar innen 6 mnd. Symptomer: hallusinasjoner, persepsjonsforstyrrelser, vrangforestillinger (paranoide), psykomotoriske forstyrrelser, affektforstyrrelse Forutsetter årsakssammenheng som er vanskelig å påvise

Rus og psykose Schizofreni (F20-29, ICD-10): Fundamental forstyrrelse av tenkning og persepsjon, og inadekvat eller avflatet affekt. Enten 1. førsterangssymptomer, eller 2. vedvarende bisarre vrangforestillinger, eller 3. mer enn to av følgende: a. varige hallusinasjoner b. neologismer c. katatoni d. negative symptomer Varighet over 1 mnd. Diagnosen bør ikke stilles ved åpenbar cerebral lidelse eller ved tilstander forårsaket av psykoaktive stoffer.

Rus og psykose Utfordringer under utredning: Tid og rammer avgjørende faktorer – ofte det vi har minst av Ofte korte døgnopphold – for raske konklusjoner om årsakssammenheng Grenser for hvor lenge vi kan skjerme pasientene; hvis overhodet mulig å skjerme mot rus.. Kan ikke utsette behandling – hvordan skal man da evt. forstå symptomreduksjon? Tilbakefall til rus under utrednings- og behandlingsperioden – hvordan forstå symptomforverring? Vanskelig å kombinere med lovverket mht TPH – kun 10 dagers observasjon som norm

Rus og psykose Hvordan forsøke å skille rusutløst psykose og primær psykoselidelse? Bruk av standardiserte kartleggingsverktøy for ROP –lidelser (jf veil.) Gjør grundig kartlegging av rusmisbruket – og rusens funksjon/effekt Har pasienten innsikt i sin egen tilstand? Opplevelse av subjektivt ubehag ved rus og psykose? Indikasjoner på psykotiske symptomer forut for rusing? Intensitet og varighet av symptomer – over tid i forskjellige situasjoner – komparentopplysninger Bruk behandlingshistorikk – og ta tiden til hjelp – gjør oppdaterte diagnostiske vurderinger etter flere mnd..

Rus og psykose Behandling: Symptomreduksjon – miljøterapi, aktiviteter og medisiner Øke funksjonsnivå Forhindre tilbakefall rus – redusere/bevisstgjøre på russug/craving/fokusere på mestringsstrategier Motiverende intervju Tid, fleksibilitet og tett samarbeid mellom de ulike instansene rundt pasienten Spesielt fokus på overgang døgnopphold til poliklinikk

Utfordringer i utredning og behandling av ROP- lidelser: Fokus på rus og psykose

Utfordringer på systemnivå: Rus og psykose Utfordringer på systemnivå: Sammensatte tilstander- separate behandlingssystemer og nivåer Ulike lovverk som regulerer tvang Nedbygging av langtids- rehabiliteringsposter i psykisk helsevern Ingen tilsvarende oppbygging av ROP-institusjoner i TSB 1. linje blir sittende med stort ansvar, bl.a. for å etablere gode nok botilbud