To nye lover og en plan – oppgaver og avklaringer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Ny lov om folkehelsearbeid
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Litt mer om PRIMTALL.
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Kommunen og samhandling - utfordringer
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Folkehelsemeldinga Implikasjoner for samfunnsmedisinere i kommunene
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen Åre Kommunalsjef helse Øystein Sende, Levanger kommune Dialogseminaret Åre - Samhandlingsreformen - utfordringer.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
- Samhandlingsreformen –
Ny folkehelselov – styrer staten helseaktiviteten i kommunene?
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Fylkeskommunens rolle og innretning på folkehelsefeltet
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
Helse- og omsorgsdepartementet Høring 1.Ny lov om helse og omsorg 2.Ny lov om folkehelse 3.Innspill til ny nasjonal plan for helse- og omsorgstjenester.
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Lov om helsetjenesten i kommunene
NAMDALSKONFERANSEN OKTOBER 2011 HVORDAN VELGER KOMMUNENE I MIDTRE NAMDAL Å MØTE UTFORDRINGENE I SAMHANDLINGSREFORMEN Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen.
Helsedirektoratets forventninger: Hvor bør kommune- og spesialisthelsetjenesten være i 2015? Sykepleierforbundets fagseminar om forebyggende helsearbeid.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Samhandlingsreformen
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Møte med miljørettet helsevern i Akershus,
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Barn som pårørende –lovendring
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Folkehelsetilsynet i Oslo og Akershus 2014 Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Folkehelseoversikter – Én for alle – alle for én!.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Dårlig luftkvalitet, en utfordring for helse- myndighetene Bedre byluft forum 28. april 2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
SiS – Førde Samhandlingsreformen fra ord til handling Politisk rådgjevar Tord Dale.
Samhandlingsreformen – fra ord til handling Statssekretær Robin Kåss Samhandlingsavdelingen, HOD Fagforbundets samhandlingskonferanse 7. oktober2010.
Utskrift av presentasjonen:

To nye lover og en plan – oppgaver og avklaringer Helhetlige helsetjenester Midtre Namdal samkommune Kick-off seminar 3. november 2010 Anders Smith, seniorrådgiver/lege

. | Midtre Namdal 3.11.2010

Nye lover og planer på gang og kommunehelsetjenesteloven for fall - Forslag til ny folkehelselov - Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester - Nå legges grunnlaget for en ny nasjonal helse- og omsorgsplan | Midtre Namdal 3.11.2010

| Midtre Namdal 3.11.2010

| Midtre Namdal 3.11.2010

| Midtre Namdal 3.11.2010

Hvorfor ny folkehelselov nå ? Bernt-utvalgets innstilling fra 2004: ønsket om å lage en felles helse- og sosial-lov (felles helse- og omsorgslov) Fylkeskommunen fikk fra 1. januar 2010 ”Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet” (”Folkehelseloven”) Generelt behov for å tydeliggjøre folkehelsearbeidet: kfr. samhandlingsreformen: ”Forebygge mer og reparere mindre”. Redusere sosial ulikhet i helse | Midtre Namdal 3.11.2010

Samhandlingsreformen Hvorfor ny kommunal helse- og omsorgslov nå ? Bernt-utvalgets innstilling fra 2004: ønsket om å lage en felles helse- og sosial-lov (felles helse- og omsorgslov) Samhandlingsreformen Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten – forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp | Midtre Namdal 3.11.2010

Dere må huske å ta ut hele potensialet som en stor kommuneenhet representerer Tenk på fordelen som ligger i at styrkeforholdet mellom kommune og statlig foretak nå blir endret: dere blir en mye tyngre aktør vis à vis HF’ene. Dette har betydning for de avtalene dere skal inngå. Dere kan differensiere tjenestene deres ut fra de behovene som eksisterer i hele området (inkl. ting som f. eks. ”Helsestasjon for ungdom”, hab/rehabilitering) Dere kan oppnå ”stordriftsfordeler” som kan forsvare mer differensierte tjenester (f. eks. ”skreddersydde” bofellesskap, behandlingstilbud, omsorgstilbud Dere har langt større sjanse til å kunne rekruttere og holde på ansatte Dere vil kunne skape flotte faglige miljøer Dere kan forsvare å bruke tid og penger på videre- og etterutdanning Dere får et større område å fordele legetjenestene på: kart og terreng vil stemme bedre overens (folk får i større grad fastlege i den enheten hvor de bor) | Midtre Namdal 3.11.2010

Om å ta ut potensialet forts. Dere vil kunne forsvare å bruke tid og penger på helsestatistisk arbeid Dere vil kunne forsvare å bruke tid og penger på informasjonsvirksomhet/servicekontor Det blir en enhetlig forvaltning og skjønnsutøvelse ifm. f. eks. tobakkskadeloven, smittevernloven, IK-bestemmelsene, klagesakshåndtering etc. Dere vil redusere ”bukken og havresekk”-situasjonene Dere vil kunne få langt bedre beredskap 24 timer i døgnet (kfr. spørsmålet: ”Har kommunelegen egentlig alltid vakt?”) (smittvern/andre akutte hendelser, inkl. psykiatri) Dere vil bli langt mindre sårbare i deres tjenesteproduksjon Dere kan klare dere med å lese offentlige dokumenter en gang/ett sted! Dere kan bli mer ”proffe” i forhold til frivillige organisasjoner, massemedier, politikere etc. Dere vil kunne drive mer med kvalitetsutvikling Dere kan til og med arbeide med etiske retningslinjer for arbeidet | Midtre Namdal 3.11.2010

Fire prinsipper til grunn for ny folkehelselov Utjevning (av sosiale ulikheter i helse) Helse i alt vi gjør (Health in All Policies) Føre – vâr tankegangen Bærekraftig utvikling | Midtre Namdal 3.11.2010

Men hvor skal grensen gå mellom en helse- og omsorgslov på den ene siden og en folkehelselov på den andre? | Midtre Namdal 3.11.2010

Dagens situasjon: Befolknings/ grupperettet helsefrem-mende og forebyggende arbeid ↓ = ”Folkehelselov” = Dagens kommunehelse- tjenestelov Fylkeskommunen→ Individrettet arbeid Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Individ- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid | Midtre Namdal 3.11.2010

Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet § 1 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet § 1. Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet        Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. § 2. Virkeområde        Loven gjelder for fylkeskommuner. Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven, gjelder også for Oslo kommune. § 3. Fylkeskommunens oppgaver med å fremme folkehelse        Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf. § 1 innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid.        To eller flere fylkeskommuner kan samarbeide om å utføre oppgaver etter loven når det er hensiktsmessig for å samordne arbeidet over fylkesgrenser. | Midtre Namdal 3.11.2010

§ 4. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket        Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. § 3, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller.        Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket. § 5. Ikrafttreden        Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 679. | Midtre Namdal 3.11.2010

Statens ansvar og oppgaver i folkehelse-arbeidet: hva i en situasjon som denne? | Midtre Namdal 3.11.2010

Statlige organers oppgaver og ansvar Helsedirektoratet? Folkehelseinstituttet? Mattilsynet? Strålevernet? Fylkesmannen? Helsetilsynet? | Midtre Namdal 3.11.2010

helsefrem-mende og forebyggende Befolknings/ grupperettet helsefrem-mende og forebyggende arbeid ↓ Er det slik grensedragningen bør være? D.v.s at alt befolkningsrettet/grupperettet helsefremmende og forebyggende arbeid skal omfattes av folkehelseloven og alt individrettet arbeid av helse- og omsorgsloven? = Ny Folkehelselov Staten (dep./direk- torater) → = Helse- og omsorgslov Fylkeskommunen→ Individrettet arbeid Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Individ- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid | Midtre Namdal 3.11.2010

helsefrem-mende og forebyggende Befolknings/ grupperettet helsefrem-mende og forebyggende arbeid ↓ Eller bør folkehelseloven også omfatte det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet? = Ny Folkehelselov Staten (dep./direk- torater) → = Helse- og omsorgslov Eller er det slik at individrettet helsefremmende og forebyggende arbeid også bør omfattes av ny folkehelselov? Fylkeskommunen→ Individrettet arbeid Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Individ- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid | Midtre Namdal 3.11.2010

helsefrem-mende og forebyggende Befolknings/ grupperettet helsefrem-mende og forebyggende arbeid ↓ Eller er det slik at noe av det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet bør hjemles i folkehelseloven mens andre deler av det samme arbeidet hjemles i ny helse- og omsorgslov? = Ny Folkehelselov Staten (dep./direk- torater) → = Helse- og omsorgslov Fylkeskommunen→ Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Kommunen → Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Individrettet arbeid | Midtre Namdal 3.11.2010

Men uansett er det kommunen som har Hvilken lov skal regulere det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet? Men uansett er det kommunen som har ansvaret! Kommunalt an- satt / tilknyttet helsepersonell må kunne brukes på begge lov- områdene . Folkehelseloven Helse- og omsorgsloven Systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid Individuelt behov for helsefremmende eller forebyggende tiltak Individrettet arbeid | Midtre Namdal 3.11.2010

I dag: Det ”lille” og det ”store” folkehelsearbeidet (kfr I dag: Det ”lille” og det ”store” folkehelsearbeidet (kfr. 10 – 90-regelen) | Midtre Namdal 3.11.2010

Hva er kommunehelsetjenesten i dag? Er det summen av alt det som listes opp i kommunehelsetjenesteloven § 1- 3 og § 1-4? § 1-3: Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. .. a) miljørettet helsevern b) helsestasjonsvirksomhet c) helsetjenester i skoler d) opplysningsvirksomhet e) fengselshelsetjeneste Diagnose og behandling .. Medisinsk hab. og rehab. Pleie og omsorg Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner | Midtre Namdal 3.11.2010

Kommunehelsetjenesteloven § 1-4 1. ledd: krav om oversikt over helsetilstanden og faktorer som kan virke inn på denne 2. ledd: medvirkning overfor andre | Midtre Namdal 3.11.2010

Vil miljørettet helsevern fortsatt være å se på som en helsetjeneste? Miljørettet helsevern er en del av kommunens folkehelsearbeid. Dette generelle perspektivet tilsier derfor at: det vil være riktigere å si at miljørettet helsevern er en kommunal / interkommunal tjeneste Er arbeid med helsestatistikk en helsetjeneste? Tilsvarende kan vi si at dette også er en del av kommunens/samkommunens generelle folkehelsearbeid | Midtre Namdal 3.11.2010

Interkomm. miljørettet Da vil kartet heller se slik ut: Folkehelsearbeid Frivillighet Nav Grunn- skole Landbruk Folkehelsearbeid Vei Fiskeri Politi Kommunale/ interkomm. helse- og omsorgs-tjenester Fylkeskom- munens opp- gaver og an- svar Kommunalt/ Interkomm. miljørettet helsevern og arbeid med helsestatistikk Arbeid Kultur Miljø Spesialist- helsetjenesten | Midtre Namdal 3.11.2010

Miljørettet helsevern som egen kommunal tjeneste Miljørettet helsevern som egen kommunal tjeneste? Det betyr ikke at denne tjenesten skal være uten medisinsk utdannet personell (ny folkehelselov ventes å si noe om samfunns-medisinsk kompetanse) (kommunelegen blir beholdt som en lovpålagt oppgave, det er også aktuelt å tenke felles kommuneoverlege for flere kommuner) ? Kommunalt/inter- kommunalt miljørettet helsevern Kommunalt/inter- kommunalt miljørettet folkehelsearbeid | Midtre Namdal 3.11.2010

Er miljørettet helsevern godt nok ivaretatt i dagens lovgivning, eller har vi ”glemt” noe? Tankevekker 1: luftforurensningen i Bergen i januar 2010. Hvilke sanksjonsmuligheter hadde den kommunale helsemyndighet? Nå foreslås det en ordning med overtredelsesgebyr. Tankevekker 2: Eksplosjonen i Vest-Tank i Gulen kommmune. Nye oppgaver for Folkehelseinstituttet? Tankevekker 3: Bukken og havresekken. Ja, bukken skal fortsatt passe havresekken. D.v.s. kommunene skal fortsatt føre tilsyn med f. eks. sine egne skoler. Hvordan blir det i interkommunale ordninger? Tankevekker 4: Skal lov om statlig tilsyn med helsetjenester gjøres gjeldende for noe som ikke lenger er en helsetjeneste? Ja, lovutkastet legger opp til det. | Midtre Namdal 3.11.2010

helsefrem-mende og forebyggende Befolknings/ grupperettet helsefrem-mende og forebyggende arbeid ↓ Ansatte som til daglig arbeider med individuelle helse- og omsorgstjenester, må også bidra til det systematiske helsefremmende og forebyggende arbeidet, slik som i helse-stasjoner og i skolehelsetjenesten. Staten (dep./direk- torater) → = Ny Folkehelselov = Helse- og omsorgslov Fylkeskommunen→ Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Kommunen → Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Individrettet arbeid | Midtre Namdal 3.11.2010

helsefrem-mende og forebyggende Befolknings/ grupperettet helsefrem-mende og forebyggende arbeid ↓ Ansatte som til daglig arbeider med individuelle helse- og omsorgstjenester, må også bidra til det systematiske helsefremmende og forebyggende arbeidet ved at de skal avgi statistikk og ellers bidra med opplysninger som kan ha verdi for det helsefremmende og forebyggende arbeidet Staten (dep./direk- torater) → = Folkehelselov = Helse- og omsorgslov Fylkeskommunen→ Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Kommunen → Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Individrettet arbeid | Midtre Namdal 3.11.2010

Status - allmennlegetjenesten Høy tilfredshet! Innbyggerundersøkelsen 2009: 74 % er fornøyd med fastlegene. Kontinuitet/retten til å ha en fastlege verdsettes Bedret tilgjengelighet: kortere ventetid og bedre legedekning Norske allmennleger er fornøyd med å være leger Men også noen utfordringer! | Midtre Namdal 3.11.2010

Utfordringer i allmennlegetjenesten St.meld. Nr. 47 (2008-2009) trekker frem: Fastlegeordningen fungerer ikke godt for pasienter som ikke selv oppsøker legen. Forebygging og oppsøkende virksomhet Psykisk helse: Fastlegene samhandler i liten eller variabel grad med andre aktører Samarbeid med kommunal omsorgstjeneste Hjemmebesøk | Midtre Namdal 3.11.2010

Hva kan eller bør fastlegen bidra med av helsefremmende og forebyggende arbeid? Har fastlegen et populasjonsansvar? Og hvordan ivaretas det eventuelt? | Midtre Namdal 3.11.2010

T N T = antall personer som oppsøker eller ber om hjelp fra legen pr. år N = antall personer på fastlegens liste (= fastlegens ”populasjon”) | Midtre Namdal 3.11.2010

Eksempel: - En fastlege har 1500 personer på sin liste Eksempel: - En fastlege har 1500 personer på sin liste. Han/hun har kontakt med 900 av dem i løpet av et år. - Hva vet fastlegen om de 600 som det ikke har vært kontakt med i løpet av året? - Burde fastlegen vite noe om disse 600, også, eller hvert fall noen av dem? | Midtre Namdal 3.11.2010

Samhandlingsmeldingens forslag til løsninger – allmennlegetjenesten og legevakt Veksten i legetjenester skal i hovedsak komme kommunene til del Bedre tid for prioriterte pasientgrupper og styrking av allmennmedisinske offentlig oppgaver Knytte fastlegene tettere styringsmessig til kommunen Innføre funksjons- og kvalitetskrav til fastlegene Vurdere om legevakt skal inngå i de allmennmedisinske offentlige oppgaver Styrke vurderingskompetansen til legevaktsleger (og fastleger) | Midtre Namdal 3.11.2010

Mye om styring… Fastlegene organisert annerledes enn de øvrige tjenesteutøverne i kommunene Dette er ikke en særskilt problemstilling for Norge! | Midtre Namdal 3.11.2010

. | Midtre Namdal 3.11.2010

Kap. 1 - Innledende bestemmelser Kap. 2 - Kommunenes ansvar Kapittelinndelingen i forslaget til ny folkehelselov (høringsnotat levert 18. oktober 2010) Kap. 1 - Innledende bestemmelser Kap. 2 - Kommunenes ansvar Kap. 3 - Miljørettet helsevern Kap. 4 – Fylkeskommunens ansvar Kap. 5 – Statlige helsemyndigheters ansvar Kap. 6 – Samarbeid mellom kommuner, internkontroll, tilsyn m.v. Endring i andre lover | Midtre Namdal 3.11.2010

Noen ting vi spesielt bør få belyst: Er det hensiktsmessig med en ny lov som skal gjelde for alle forvaltningsnivåene? Er dagens lovgrunnlag godt nok til stort sett å bli videreført? Er det riktig å vektlegge kommunen fremfor (kommune)helsetjenesten? Er det riktig å gjøre miljørettet helsevern til en selvstendig kommunal oppgave? Bør miljørettet helsevern ”omdøpes” til miljørettet folkehelsearbeid? Trenger vi flere sanksjonsmuligheter innen miljørettet helsevern? Skal bukken fortsatt passe havresekken? Skal Statens helsetilsyn fortsatt føre et overordnet tilsyn med folkehelsearbeidet? Synes grensedragningen vis à vis helse- og omsorgsloven fornuftig? Er det rimelig å forvente mer av fastlegene når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid? Hvordan skal kommunene få til å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer? Hvordan kan kommunen bli mer proaktiv i folkehelsearbeidet? Styrke Helse i Plan? Hvordan skal vi sikre helsefaglig kompetanse? Skal vi ha lovpålagt kommunelege fortsatt? Hvor viktig er kommunestørrelse/nedslagsfelt eller hva er den ”kritiske masse” for godt folkehelsearbeid? | Midtre Namdal 3.11.2010

Mer om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (høringsnotat levert 18. oktober 2010): Kfr. innledningsvis: Bernt-utvalgets innstilling fra 2004 Samhandlingsreformen | Midtre Namdal 3.11.2010

Samhandlingsministeren                             Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen høsten 2008: "Vi har lagt lista så høyt at vi ganske sikkert kan gå rakrygget under", | Midtre Namdal 3.11.2010 Helsebiblioteket | Fungerende redaktør: Spesialist i psykiatri Øystein Eiring | Om oss Tlf.: 23 25 50 00 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk                 

Siden begynnelsen av 1970-årene har vi snakket om LEON-prinsippet: ”laveste effektive omsorgsnivå”, d.v.s. at problemer og oppgaver skulle løses på en forsvarlig og god måte på så lavt nivå som mulig. Nå snakker vi mer om BEON = beste, effektive omsorgsnivå. | Midtre Namdal 3.11.2010

Og for å finne ut hva som er LEON eller BEON må de forskjellige nivåene snakke sammen. Det har ikke alltid være like lett! | Midtre Namdal 3.11.2010

| Midtre Namdal 3.11.2010

Stat og kommune – to lag i samme fag? | Midtre Namdal 3.11.2010

Mye å samarbeide om, men premissene er forskjellige | Midtre Namdal 3.11.2010

Rammetilskuddsfinansiering Stykkprisordning (aktivitetsfinansiering) Både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten har vi blandingsmodeller for finansiering Rammetilskuddsfinansiering Stykkprisordning (aktivitetsfinansiering) Wisløff-utvalget 2005: ”Dette er nok en fornuftig ordning som sikrer nødvendige insentiver innenfor en gitt ramme på hvert enkelt nivå, men er ingen garanti for god samhandling på tvers av nivåene, kanskje snarere tvert imot.” | Midtre Namdal 3.11.2010

| Midtre Namdal 3.11.2010

| Midtre Namdal 3.11.2010

Hva sier dagens lovverk om samarbeid mellom kommune og stat på helseområdet? Et av formålene er ”å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning” (Spesialisthelsetjeneste-loven § 1-1) Veiledningsplikt overfor kommunene (Spesial-isthelsetjenesteloven § 6-3) | Midtre Namdal 3.11.2010

Allerede i dag samarbeides det en god del: Samarbeid legevakt/akuttmottak: FAM Samarbeid fengselshelsetjeneste/psykiatri Distriktsmedisinske sentre (DMS) Samarbeid om enkeltpasienter i forbindelse med innleggelse/utskrivning | Midtre Namdal 3.11.2010

Men hvor skal grensen gå mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelse-tjenesten? | Midtre Namdal 3.11.2010

Fra Kommunal RAPPORT 26.3.2009: | Midtre Namdal 3.11.2010

Alternativt syn: (A. Smith, ”Helserådet” 27.11.2009) Sykehjem Kommunehelsetjeneste Foretakshelsetjeneste | Midtre Namdal 3.11.2010

| Midtre Namdal 3.11.2010

| Midtre Namdal 3.11.2010

Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet – brev av 22.02.2010 Nye kommunale oppgaver, herunder overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten Fastlegeordningen Kommunal fullfinansiering av utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Avtaler mellom kommuner og helseforetak Kommunikasjonsstrategi eHelse – IKT i helse og omsorgssektoren | Midtre Namdal 3.11.2010

Ny fremtidig kommunerolle Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON) Oppgaver som i dag ikke løses i tilstrekkelig grad - Forebygging og tidlig intervensjon Oppbygging av nye tjenestetilbud - Kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold Oppgaver som i dag dels løses i helseforetakene, men som kan finne bedre pasientrelaterte og samfunnsmessige løsninger dersom oppgavene løses i kommunene - Overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten Samhandlingsmeldingen har som en strategi en ny kommunerolle. Med forsterket ansvar for å ivareta helheten Begrunnelse for endret kommunerolle: nærhet, også ansvar for andre oppgaver enn helse- og omsorgsoppgaver: skole, barnevern, med mer, som medvirker til at helse- og omsorgstjenestene når sine mål Det vil si at kommunen pålegges å sørge for å etablere tiltak for å møte oppgaver som -- - Hvilke oppgaver, omfanget av disse og tidspunkt for iverksettelse sier meldingen Regjeringen vil ta stilling til etter at Stortinget har behandlet stortingsmeldingen (20.04.2010). Regjeringen vil legge vekt på i hvilken grad de aktuelle oppgavene kan løses mest effektivt på kommunalt nivå. Det er en forutsetning for at Regjeringen vil gå videre med forslagene at tiltakene viser seg kostnadseffektive. Kommunene skal ikke pålegges nye oppgaver uten at de blir gitt de nødvendige ressursmessige forutsetninger for dette. . | | Midtre Namdal 3.11.2010 | 59 59

Kommunal betaling for ferdigbehandlede pasienter i sykehus Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (offentliggjort 18.10.2010) Kommunal betaling for ferdigbehandlede pasienter i sykehus Kommunal medfinansiering (20%) av visse lidelser/visse aldersgrupper Kommunene får øket sitt rammetilskudd for å klare dette (tas fra de regionale helseforetakene) | Midtre Namdal 3.11.2010