© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Health Psychology, 6 th edition Shelley E. Taylor Kapittel.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Advertisements

”Når livet setter seg i kroppen…” Livsstyrketrening som en del av Arbeidsrettet rehabilitering Liv Haugli ASVL 5 feb.08.
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Hva er psykisk utviklingshemming?
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 2.
Psykiske utfordringer ved MS
Den digitale hverdag Diskusjonsspørsmål
Kommunale kriseteam Froland
Mestring og forebygging av depresjon
Fra ord til liv mai 2009 “Tjen hvernadre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.” (1. PT. 4,10)
Mestring og forebygging av depresjon
Helse og sykdomsbegrepet
- roller og forventinger
Mestring og forebygging av depresjon
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Forelesning, Litteratur: se undervisningsplanen side
På vei mot likevekt! Likevekt!.
Å lykkes eller være lykkelig?
TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL
Barnehagepersonalets betydning i barns liv
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
LÆRING Grunnleggende prosesser
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Undervisning om Joyce Travelbee
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
Foredrag holdt av Rassmus Verlo
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
Barn i sorg og krise Hva er Sorg?
Hjerterehabilitering
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
Stress, utbrenning, mobbing
Psykiatri i Sykehjem Alderspsykiatri i Helse Vest Mars 2004
Mestring og forebygging av depresjon
Muskelsykdommer = sjeldne sykdommer
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
Disposisjon ”Barn og familien på sykehus”
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
ZIPPYS VENNER Du står fritt til å gjøre denne presentasjonen mest mulig til din egen. Legg gjerne til konkrete bilder og tekst du ønsker å ha med, og du.
Scandinavian Sarcoma Group
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Vekst etter kriser. Bodø 13. juni Odd J. Eidner
Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser
HIV/AIDS Merk: Flere svar kan være riktige - En quiz om hiv og aids
Pust Liv eller død.
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
BARNAS BARNEVERN 2020.
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
Hvordan mestre livet med myelomatose ? Seminar Scandic Hotell City Dr. Tor Jacob Moe Lege / Psykiater.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Avd. for helseopplysning - SiA
Provided By: hundetrening skole Provided By:
Kapittel 1 Helse og sykdom
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Health Psychology, 6 th edition Shelley E. Taylor Kapittel Å leve med kronisk, progressiv og dødlig sykdom

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Kroniske sykdommer og tilstander  Ca 50 % av befolkningen har til enhver tid en kronisk sykdom/tilstand  Varierer fra milde (litt hørselshemmet, svake allergiske reaksjoner) til alvorlige (AIDS, kreft, diabetes) tilstander  Kroniske sykdommer er den mest hyppige dødsårsaken  Ofte ingen kur, kun behandling og håndtering- (self)-management of illness

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Livskvalitet  Livskvalitet tradisjonelt målt utfra hvor lenge en person overlevde sykdom og hvilke sykdomstegn som manifisterte seg  Subjektiv vurdering av livskvalitet også relatert til oppfatning av sykdommen, psykologisk og sosial fungering

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Hva er livskvalitet/Quality of Life?  I hvilken grad en person er i stand til å maksimere sin Fysiske, Psykologiske, Arbeidsmessige, og Sosiale fungering Dagliglivets aktiviteter  Sykdoms-eller behandlingsrelatert symptomatologi  En viktig indikator for bedring eller tilpasning til kronisk sykdom

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: fornektning  Fornektning er en vanlig reaksjon ved diagnosetidspunktet  Kan ha beskyttende funksjon like etter diagnose  Kan være skadelig på sikt og i rehabiliteringsfasen (e.g. mindre sannsynlig at man følger råd om medisinbruk, trening)

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: Angst  Angst er vanlig, og kan øke når man Venter på testresultater Forventer alvorlige bieffekter ved sykdom eller medisinering Står ovenfor omfattende medisinske inngrep Føler seg avhengig av helsepersonell/andres omsorg Må foreta store endringer i livsstil Er bekymret over mulige komplikasjoner, over fremtiden, om sykdomsprogresjon

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Emosjonelle reaksjoner ved kronisk sykdom: Depresjon  Vanlig når den akutte fasen er over og sykdommens implikasjoner begynner å synke inn  Å fastslå depresjon kan være vanskelig Depressive symptomer, slik som utmattelse og vekttap er ofte også symptomer på sykdom eller bieffekter av behandling

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Selvet og kroppsbildet  Selvbilde “Self-Concept” Et stabilt sett av oppfatninger om ens personlige kvaliteter og attributter  Selvtillit “Self-esteem” En global vurdering av ens egne kvaliteter og attributter (gode eller dårlige)  Kroppsbilde Oppfatning og vurdering av ens egen fysiske fungering og utseende Synker ofte drastisk ved sykdom Kan gjenopprettes; vanskelig hvis skade på ansiktet er involvert

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Det sosiale og private selvet  Å gjenoppbygge det sosiale nettverket og sin rolle i det er en viktig del av tilpasningsprosessen ved kronisk sykdom  Interaksjon med familie og venner  Er en kilde til selvtillit  Gir informasjon  Yter hjelp og sosial støtte  Vanskelig balanse; frykt for å miste støtte, å bli avhengig av andre, miste uavhengighet, være en byrde for andre  Tilpasning til kronisk sykdom innebærer at personens muligheter og drømmer for fremtiden må rejusteres

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Mestringsstrategier og kronisk sykdom Kronisk syke rapporterer færre aktive mestringsstrategier og benytter istedet flere passive mestringsstrategier Unnvikende mestring er assosiert med økt psykologisk ubehag/forstyrrelse Aktive mestringsstrategier er relatert til bedre tilpasning enn ved bruk av passive strategier Multiple strategier kan være nyttige når strategien er matchet mot en spesifikk utfordring

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Pasientens holdning til kronisk sykdom  Pasienten må integrere sykdommen i livet forøvrig Utvikle et realistisk syn på sykdommen Forstå begrensningene sykdommen innebærer Følge behandlingen som trengs, selv når man “føler seg frisk”  Teorier om hvorfor sykdom oppsto Stress, fysisk skade, bakterier/virus, Guds vilje, egen skyld, andres? Miljø?... Å skylde på andre personer er maladaptivt  Self-efficacy og opplevelse av kontroll er vanligvis adaptivt; men kan virke mot sin hensikt dersom faktisk kontroll er lav

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Rehabilitering og kronisk sykdom: Hvem benytter seg av langtidspleie? Figur 11.1 Noen problemer er så alvorlige at de bare kan håndteres gjennom institusjonalisering

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Rehabilitering  Rehabiliteringsprogram  Lære nye ferdigheter og justere atferd  Smertebehandling  Revurdere arbeids/fritidsaktiviteter  Hanskes med stigmatisering og diskriminering  Hanskes med eventuelle endrede sosiale relasjoner, særlig i nære forhold  Spesielle utfordringer med barn: forståelse av sykdom og behandling, avhengighet av voksne, store påkjenninger

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Positive endringer  Personer med kronisk sykdom kan… Sette mer pris på livet etter å ha “sett døden i hvitøyet” Endre prioriteringer i livet Finne mening i de små ting

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Primære dødsårsaker i USA: Tabell 12-1

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Primære dødsårsaker i utviklingsland Deaths in millions % of deaths  Coronary heart disease  Lower respiratory infections  HIV/AIDS  Perinatal conditions  Stroke and other cerebrovascular diseases  Diarrhoeal diseases  Malaria  Tuberculosis  Chronic obstructive pulmonary disease  Road traffic accidents

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Norge: totalt ca personer (2004)

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Barnedødlighet  Barn under 5 år som dør (per 1000)i: 1.Sierra Leone: Niger: Angola: Afghanistan: Sør-Afrika: Kina: USA: Island, Italia, Norge, Danmark, Japan, Danmark: Sverige, Singapore: 3 (UNICEF, 2005)

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Dødsårsaker hos småbarn  SIDS: Sudden Infant Death Syndrome= Krybbedød Årsakene ukjente, baby slutter å puste Stor emosjonell påkjenning for foreldre  Mellom 1 og 15 år i vestlige land #1 dødsårsak er ulykker (40%) #2 dødsårsak er kreft (særlig leukemia)  7 av 10 dødsfall hos barn under 5 år over hele verden skyldes komplikasjoner ved fødsel, lungebetennelse, diare, malaria, HIV/AIDS og feil/underernæring (11 millioner!)

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt South Africa 2005 Jacobs M, Shung-King M, Smith. (eds) South African Child Gauge Children’s Institute, University of Capetown

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Barns forståelse av døden  Barn som er yngre enn 5 år assosierer gjerne døden med søvn Døden oppleves ikke som endelig, men som en “endret tilstand” e.g. Snøhvit og Tornerose Nysgjerrig heller enn lei seg eller redd  Barn i alderen 5-9 utvikler begrep om dødens endelige natur Kan personifisere døden som et spøkelse, en ånd, skygge e.l.  I alderen 9-10 skjønner barn at døden er universal og uunngåelig, at kroppen går i oppløsning, at den døde ikke kommer tilbake

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Dødsårsaker i ungdom/ung voksen alder  Dødsårsaker i alderen i USA (vestlige land) er #1 ulykker (trafikkulykker) #2 mord #3 selvmord #4 hjerte/karsykdommer Kreft, AIDS….

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt I voksen alder  Utvikling av kroniske sykdommer som til slutt fører til død  Prematur død (før beregnet levealder) Vanligvis på grunn av hjerteslag,kreft  De fleste sier de foretrekker plutselig, smerteløs død uten kroppslig ødeleggelse

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt I alderdommen  Med økt alder kommer vanligvis økt forsoning med fremtidig død Man kan ha forberedt seg praktisk og mentalt Venner og familiemedlemmer kan ha dødd før en Man kan ha forsonet seg med endringer i utseende og fungering, hva man har oppnådd og ikke oppnådd i livet, etc.

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt I alderdommen Hva predikerer dårlig helse? Livet oppleves som lite tilfredsstillende Depresjon

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Skal man fortsette behandling…?  “Barmhjertighetsdrap”/dødshjelp– et moralsk og juridisk tema Euthanasia: bokstavelig betydning “God Død” Å ende en persons liv for å ende personens lidelse  “Living Will” Testament skrevet av en person med dødelig sykdom Personen ønsker ikke å bli holdt kunstig i live  Lete etter en “mirakelkur”

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Kϋbler-Ross’s 5- Stadie teori  Fornektning Det må være en feil…testresultatene er blitt forvekslet  Sinne Hvorfor meg? Hvorfor ikke en annen?  Forhandling En pakt med Gud, jobbe mer, være snillere  Depresjon Å innfinne seg med manglende kontroll- en tid for “forventningssorg”  Aksept Trett, fredfull (ikke alltid behagelig), roen senker seg

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Evaluering av Kϋbler-Ross’s Teori: fins det stadier i dødsprosessen? + En god beskrivelse av døende pasienters reaksjoner Beskrev hvilke psykologisk behandlingsbehov døende kan ha Brøt tabuet rundt døden - Kunne IKKE identifisere forhåndsbestemte, etterfølgende stadier Noen pasienter gikk ikke gjennom bestemt stadie Betydningen av angst ikke godt nok vektlagt

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter  Medisinsk personale er sentrale støttespillere i en døende pasients liv Assistanse til praktiske gjøremål Smertelindring Ser personen på regulær basis Er del av dødsprosessen; en svært personlig opplevelse Profesjonelle: pasient trenger ikke “late som”

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter  Terminal (endelig) care= Medisinsk behandling av pasient med dødlig sykdom  Palliative care  Behandlig for å gjøre en døende pasients situasjon mer komfortabel. Dreier seg ofte om smertereduksjon. Ingen kur. Inngår i den endelige/avsluttende omsorg (terminal care).  Alternativer til sykehusbehandling : sykehjem/institusjon Bo hjemme; pleie av partner, familie, hjemmehjelp

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Medisinsk personale og håndtering av døende pasienter  Avery Weisman’s retningslinjer for helsepersonells håndtering av døende pasienter: Informert samtykke og medbestemmelse Skape trygg ramme for pasienten Hjelpe pasienten til å benytte tid som er igjen på en meningsfull måte Hjelpe pasient og nære personer til å bearbeide sorg, depresjon og forventning om tap La pasient sovne inn med verdighet

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Utfordringer for de etterlatte: voksne Hverdagen var fylt av sykdomsrelaterte aktiviteter- vanskelig å skape nytt innhold ilivet Prioriteringer endres  Sorg En følelse av meningsløshet og tomhet Ofte preget av en overopptatthet av den avdøde, aggresiv atferd rettet mot andre og skyldfølelse relatert til dødsfallet Kan involvere rastløshet, manglende evne til konsentrasjon og andre alvorlige psykologisk og fysiske symptomer

© 2006 by The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved. Wenche Dageid, Psykologisk institutt Utfordringer for de etterlatte: barn Kan forvente at den avdøde personen skal komme tilbake “våkne igjen” Kan tro at en forelder forsvant fordi barnet var “slemt” eller gjorde noe galt Kan føle seg “ansvarlig” for et søskens dødsfall “Jeg ville ikke at vi skulle få en ny baby I huset. Og nå har vi det ikke. Det er min feil”.